Litt litterær og litt e rar helg i Oslo (kino: Pyromanen, utstilling, botanisk hage, bokkjøp)

Sist helg var jeg i Oslo. Det er alltid hyggelig. Denne gangen skulle jeg egentlig på et kurs i privat regi, men var rett og slett ikke i form til å gjennomføre det, så jeg fant på andre ting i stedet. Som å slappe av med lange frokoster på hotellet, lese og dra på utstilling og i botanisk hage. Jeg hadde planlagt å dra på kino og se Pyromanen med en venninne lørdag og det gjorde jeg også. Her er litt bilder og små glimt fra litt kultur i hovedstaden

Vårvær med mild varme preget ikke Oslo denne helga. Hagl, snø, sludd, vekslende skydekke med litt sol i kulda, og et furutre opp ned, det finnes også i Oslo. 

BØKER og LESING

Med på reisen hadde jeg Murakamis første kjøkkenromaner, utgitt i fjor på norsk. Her leses det på Trondheim lufthavn Værnes mens jeg venter på flyet sørover. Kortromanene leste jeg etter de fantastiske novellene i Menn uten kvinner, og kvaliteten har absolutt utviklet seg gjennom årene.

Lørdag dro jeg innom Ark på Egertorget, de har et utrolig utvalg, og det er virkelig kos å gå rundt der. Jeg hadde planlagt å kjøpe meg Sauejakten av Murakami, fordi jeg vil lese videre etter de to første kortromanene som handler blant annet om Rotta. Jeg lurer på hvordan det går med ham. Så det ble både Sauejakten og et par-tre bøker til.

-Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping, er visstnok veldig selvbiografisk, og mange ideer kommer til Murakami når han løper. Og slikt må man jo ha. Simone de Beauvoirs Moden alder er del to i hennes selvbiografiske verk, så her blir det også mer mat for Moshonistas biografilesesirkel, kanskje når det skal leses i kategorien Festlige fruer og friske frøkner. Den første; En veloppdragen ung pikes erindringer fikk jeg tak i på Eldorado. På tilbud. Wendy Guerra er en cubansk forfatter, og selv om jeg nettopp har vært på Cuba er det ikke slutt med lesing derfra. Jeg har lest Alle drar sin vei av samme forfatter tidligere i år. Anbefales.

Etter dette gikk jeg en tur på Eldorado, hvor det var en utstilling om samfunnskritisk litteratur fra 70-tallet, samt et antikvariat med gamle kjente bøker. Her fant jeg både Hans Jæger og Jens Bjørneboes bøker som jeg har i hylla hjemme, ja, de samme gamle utgavene. Morsomt.

På hotellrommet og på kafeer, samt på reisen hjem leste jeg denne boka, Frihet av Jonathan Frantzen. Jeg rakk å lese ca 200 sider før jeg var hjemme sent søndag kveld.  Det er en tykk bok på nesten 600 sider, så det går vel et stykke ut i uka før jeg er ferdig med den. Skulle egentlig vært ferdig til lesesirkelen i går, men den gang ei. Boka fenger, det er ikke det, men jeg startet for sent.

Kunstutstilling: Mapplethorpe + Munch

På søndag hadde jeg ikke lyst til å gå ut, men jeg syntes jeg måtte benytte meg av muligheten når jeg først var i Oslo, så jeg dro på Munchmuseet for å se på utstillingen Munch + Mappletthorpe. Robert Mapplethorpe var en kjent kunstfotograf, som også hadde et forhold til og var nær venn av Patti Smith.  Mapplethorpe døde av Aids i 1989. Utstillingen viser en del av hans bilder som tematisk har noe felles med Edvard Munchs bilder. Tematisk var innstillingen delt inn i Maskulinitet, det kvinnelige, seksualitet, blomster og portretter. Ganske artig konsept. Munchs bilder har jeg sett før, men aldri i denne konteksten. Mapplethorpe hadde en ren stil, jobbet mye med kroppens uttrykk og særlig den mannlige. Seksualitet var som sagt også et tema, og en del av disse bildene var så sterke at det ble ubehagelig. Mapplethorpe var homofil, og det var ikke bare bare det han viste frem på disse bildene fra en mørkere virkelighet enn de fleste av oss er vant til, antar jeg. Derfra til bilder av vakre stilleben av orkideer og liljer var det en stykke, en sterk kontrast kan du si. Utstillingen går til 29.mai, så det er enda god sjanse til å få den med seg..  Det var også flere portretter av Patti Smith der, men jeg torde ikke ta flere bilder der inne, siden det var vakter overalt.  Aner ikke om det var lov eller forbudt heller. Patti Smith har vært en gjenganger i den før nevnte biografisirkelen, og du må gjerne lese Berits innlegg om Just Kids her, hvor Smith beskriver sitt forhold til Mappletthorpe. Bøkene var også til salgs i museumsbutikken.

Botanisk Hage - litt tidlig enda

 Like ved Munchmuseet på Tøyen, ligger Botanisk hage og Naturhistorisk museum. Jeg gikk en liten tur dit, siden jeg aldri har vært der, men det er helt klart for tidlig i forhold til å få med seg noe særlig vest og blomstring enda. Jeg er særdeles interessert i urter og tok en kikk i Urtehagen. Det kan være verdt et besøk på en litt varmere årstid. Forøvrig virker det som botanisk hage på Ringve i Trondheim har en større urtehage.

Noe blomster har trosset kulde og snø og kommet opp. Dette er ikke hvitveis, men Kanadablodurt.

Her er hvitveisen og den mer sjeldne blåveisen. Tidlig vårtegn her i nord.

Jeg kunne også med undring registere at de har blåbær og krekling i urtehagen, planter vi vanligvis tar for gitt her i Trøndelag. Kanskje er det ikke slik for folk i Oslo?  Kanskje må man i botanisk hage for å se det vi som er oppvokst her tar for gitt.  Eller kanskje er det tenkt for besøkende fra andre land som ikke har slikt i sin flora...

Giftplanter er interessant  og viktig å vite noe om, så de ikke havner i salaten nå i disse grønne tider.
Her står det noe om giftkjeks/skarntyde, som de gamle grekerne brukte for å henrette folk, en giftplante Sokrates også var veldig opptatt av, slik det er beskrevet i den glimrende krimromanen Den gjenfødte morderen som jeg har blogget om her.

Å være på storbytur handler også mye om å gå på kafe. Her har jeg en lesestund på Gastropuben i Østbanehallen med en eplekake og is. Jeg måtte sjekke denne puben siden Oslobloggerne bruker å #tvangslese her en gang i måneden, og jeg kan konstatere at det faktisk er et ok sted hvis man finner det rette bordet. Det har faktisk blitt veldig fint i Østbanehallen med små delikate butikker og flere kafeer og spisesteder.

KINO: Pyromanen

Lørdag dro jeg som sagt på kino, og så Pyromanen som hadde premiere torsdag. Før filmen spiste vi nydelig mat på en asiatisk fusionrestaurant i nærheten av Victoria kino. Filmen er basert på Gaute Heivolls roman Før det brenner ned (som jeg har blogget om her). Og den er igjen basert på en sann historie fra Heivolls egen hjembygd Finsland. En ung gutt vokser opp som enebarn, er sønn av brannsjefen og utvikler en sykelig trang til å tenne på. I blogginnlegget mitt kan du lese mer om handlingen. Boka gjorde et sterkt inntrykk på meg, men filmen ble ikke så sterk. Kanskje fordi jeg hadde lest boka og visste hva som skjedde. Men filmen er også noe i kraft av seg selv og har andre egenskaper. Jeg synes filmen var godt laget som sådan, og spenningen mellom mor, far og sønn og hvordan dramaet og fortvilelsen bygger seg opp, er godt spilt. Men det ble litt for mye 70-talls fjernsynsteater over det hele. Kanskje er det kulere for yngre mennesker enn meg, som ikke synes 70-tallskoloritten er så kul. Men det er godt gjort å få det til så autentisk.  Filmen har fått flere gode anmeldelser. Løp og se!

Jeg bor ofte på Comfort Hotel Børsparken når jeg er i Oslo. Kort vei til Sentralstasjonen, Karl Johans gate og i det hele tatt veldig sentralt. I tillegg er det veldig stille der, de har god frokost, sen utsjekking hvis du vil på søndag og gratis kaffe og te hele dagen. Gratis aviser til Choicemedlemmer er det også. I omgivelsene er det mange fine gamle bygg.

Fred Olsen lines har kontor like ved.

Og rett over gata finner du Børsen, og i horisonten Operahuset.

Takk før følget!

Fotos: Anita Ness, copyright.