M Train av Patti Smith

Patti Smith, mest kjent som legendarisk rockestjerne fra 70- og 80-tallet, har i de senere år også vist seg som en meget habil forfatter. På norsk har Sanka Ull, Just Kids og nå M Train blitt utgitt på Samlaget. Jeg har lest Sanka Ull tidligere, og nå M Train. Jeg har Just Kids tilgode, i hylla mi. M Train  er en erindringsroman som også Just Kids er, men slik jeg har forstått det, handler M Train om senere år. Blurben på omslaget mener at " M Train er det næraste fansen kjem til å vandre i Patti Smiths fotspor". 

Den som ønsker å lese om Patti Smith som musiker vil bli skuffet over denne boka, siden den ikke handler om musikk. Vi møter Patti på mange av hennes reiser, på kafeer og med bøker. I tillegg er forholdet til hennes mann Fred mye omtalt. Han døde for ung (i 1994) , han var far til hennes to barn, og sønnen deres var bare fire år da han døde. M Train handler om sorgen etter Fred, men også om gledene og lidenskapen over god litteratur og god kaffe.
Hun vier også noen kapitler til å gå på gravsteder. Mulig det høres morbid ut, men faktisk så forstår jeg dette, jeg liker å gå på kirkegårder selv og se på gravsteinene.  Hun besøker Sylvia Plaths grav i England, Jean Genets grav i Larache i Marokko. Hun har bilder av Virginia Woolfs spaserstokk og Hermann Hesses skrivemaskin med i boka. Hun har tatt masse bilder med sitt Polaroidkamera, som var viktig for henne. Hesse, Wolf, Plath med flere var forfattere hun satte høyt. Så var også Haruki Murakami, men også andre japanske forfattere, skjønt Murakami betyr nok mest. Hun ser etter ham i Japan, uten å finne ham, men hun leter i sin fantasi, slike tanker deler hun med oss.  Det er ganske fascinerende, jeg kan kjenne meg igjen, slik jeg også har vandret i gater, museer, husene , kafeene til berømte avdøde forfattere både i Norge og utlandet.

" Det enda med at eg ikkje drog til Kyoto. Eg tek ein siste spasertur, mens eg lurte på kva som ville skje hvis eg dumpa borti Murakami på gata. Men ærleg talt så hadde eg ikkje noka kjensle av at Murakami var i Tokyo i det heile, og eg hadde ikkje leita etter Miyawakihuset sjølv om bydelen var berre nokre kilometer unna. Så oppslukt hadde eg vore av dei døde at eg gav opp kontakten med de fiktive.
  Murakami er ikkje her likevel, tenkte eg, sannsynlegvis er han ein annan stad, forsegla i eit romskip midt ute på ei eng med lavendel , mens han strever med orda." ( s.185-186)


Hun drar til Mexico City som ung jente og går i fotsporene til sin heltinne Frida Kahlo. I senere voksen alder får hun et oppdrag der og reiser tilbake. Det er ganske fascinerende å lese om, blant annet om at hun får et hodepineanfall og får legge seg i senga deres på museet (huset til Kahlo og mannen), men blir vekket før museet åpnes for publikum.

Det er også interessant å lese hvordan hun fikk kjøpt huset sitt i Rockaway Beach, et gammelt hus med stort rehabiliteringspotensiale. Hun blir så glad i det huset, det er viktig i fortellingen.

M Train er på mange måter en interessant memoarbok, med mange fine stykker og episoder. Patti Smith skriver vakkert og poetisk, og det hviler en dunkel melankoli over store deler av teksten. Forfatteren er levende tilstede, som en eldre kvinne som reflekterer over livet sitt, minnene, hun som alltid hadde med seg notatboka og skrev, som elsket å sitte på kafe, se på folk og notere. Som elsker å lese. Som elsker den svarte frakken sin med hull i, som aldri har vært spesielt opptatt av materielle verdier, men å ha nok penger til å reise for. En litt morsom og snodig ting var hennes glede over å ta inn på et bestemt hotell i London for å se på britiske krimserier på TV . Artig er også hennes hang til å trekke et tarotkort før hun skal ut å reise.

Ikke alt fenget meg like mye gjennom boka. Kanskje var noe for detaljert, for langsomtgående, selv om hun skriver godt. Men en del partier, som jeg har nevnt, var interessant, og noe berørte meg ganske mye.  Artig er det også at vi har flere felles favorittforfattere, som Murakami , Woolf, Hesse og Plath (har kun lest Glassklokken av sistnevnte dog, men den er lest to ganger, og Hesse var en av mine store da jeg var rundt 20 år, og Murakami har tatt meg med storm de siste årene). Jeg var også fan av Patti Smiths musikk i min ungdomstid. Spesielt Because the Night belongs to lovers, var en stor favoritt, som jeg enda blir nostalgisk av å høre.

Patti Smith kommer på Norgesturne igjen sommeren 2016, og jeg var snar til å skaffe meg billett til hennes konsert i Vår Frues kirke 4.august. I 2012,  var jeg på konsert med henne i Borggården i Trondheim.

Om Patti Smith på wiki

Andre som har blogget om M Train:
Rose-Marie

Avisanmeldelser:
VG
Aftenposten
Dagsavisen
BT
Adressa (bak betalingsmur)

Forlagets omtale av boka HER

Min tidligere omtale av Sanka Ull 



Patti Smith: M Train, 242 s
Samlaget 2016
Kilde: Anmeldereksemplar