søndag 20. november 2022

Stakkar av Matias Faldbakken

 Stakkar  må være høstens største boksnakkis med alle de gode kritikkene pluss nominasjoner som den har fått. (Brageprisen og Bokhandelprisen per nå).  Jeg har likt det jeg har lest av Faldbakken før, og denne boka måtte jeg jo også absolutt lese. Jeg ble ikke skuffet, for å si det slik. Noen ganger blir man skuffet når forventingene er høye, andre ganger slår det til, som det gjorde denne gangen. Jeg liker Faldbakkens særegne stil, og man vet aldri helt hva man får når man åpner en roman av han, og det fascinerer meg.



I Stakkar møter vi drengen, guten, fosterguten Osar, 19 år, som bor på en gård langt ute på bygda et sted. Fosterforeldrene Aud og Olav Blum er strenge, og trenger guten som arbeidskar på gården. Oskar kunne ikke bo hjemme lenger på grunn av omsorgssvikt, vanskjøtsel, og har nå bodd hos Olav og Aud Blum siden han var 12  år. Han er en stille kar, men dyktig til å arbeide. Ensom er han nok også. Gamle Annar er en han kan prate litt med.  
En dag da Oskar er ute i skogen oppdager han et vesen, som viser seg å være et barn, et skittent, illeluktende barn, et villbarn, tenker Oskar. . Skapningen går på alle fire, og har ikke språk. Oskar får det med seg hjem. Det viser seg etterhvert at det er en jente. Oskar steller og pleier jenta så godt han kan, med hjelp av Annar og anerkjennelse av Blums. Jenta vokser og utvikler seg over all forventning. Blum mener de bør la jenta få legetilsyn, men den ene av partene er mot det, men så gir den andre etter. Det er noe unormalt over denne veksten. Legen kommer og forteller at han aldri har sett noe lignende, og han har sett "alt". Han sier at jenta lider av Kaspar Hauser-syndromet. dvergvekst på grunn av mangel på omsorg, næring, sosial og menneskelig stimulering. Nå da jenta får masse god omsorg, stimuli og pleie, skjer utviklingen raskt. De ser at hun også er en voksen kvinne, ikke et barn. Hun snakker også mer og mer, selv om språket er litt merkelig. Oskar og hun har fått en nær og varm kontakt. 
En dag overrumpler hun Oskar og regelrett har seg med han, og han er helt viljesløs, uten kontroll over det som skjer, som om kroppen og kjønnet hans har en egen vilje. Dette gjentar seg, og jaggu kan det se ut som det er følelser på gang også.
En dag blir de fersket av tenåringen på gården, og de flykter før lensmannen kommer på døra.
De tar toget til Oslo, der Oskar aldri har vært. Jenta blir dratt med av den nye husverten som har losjert dem inn i byens ville uteliv, mens Oskar blir sittende alene hjemme og blir stadig mer ensom.

Romanen er snedig konstruert, både i tid og form. Tidvis er vi i gamle dager på gården, det kan virke slik, men i Byen er vi kanskje på 80-tallet ut fra tidskoloritten som vises så vidt. Tidvis fortelles historien som et eventyr, en fabel. tidvis er det beinhard realisme. Språket er vakkert, naturskildringene nydelige. Faldbakken maler stemningsfulle bilder, karakterene er tydelige, og historien om Oskar berører meg. Dette er også en roman om utenforskap og ensomhet. Hvordan vil Oskar greie seg? Etter en kraftig avslutning, kan det gå alle veier, mest den veien som sier at i byen mister alle seg selv. 
Jeg synes Stakkar  både var rørende, merkelig, fascinerende, varm, fornøyelig og trist roman å lese. 

Anbefales på det sterkeste!


Andre bloggere: 

Stakkar har fått glimrende kritikker i avisene og NRK, og er nominert til Bokhandelprisen 2022 og Brageprisen 2022.

Mer av Faldbakken som jeg har blogget om: 
Vi er fem (kun et par setninger i en oppsummering)


Mathias Faldbakken: Stakkar, 183 s 
Forlaget Oktober 2022
PDF fra forlaget/lydbok lånt på Bookbites

19 kommentarer:

  1. Ja,han får det til den godeste Faldbakken. Jeg tenkte også at det var ulike tidsaspekter her,bylivet virket tettere opp til vår tid enn livet på gården. Husker min svigermor fortalte at det var vanlig å jobbe for mat og losji på gårdene rundtomkring i gamle dager, de hadde gård på Voss.
    Kan anbefale The Hills også,om du ikke har lest den.
    Takk for link🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, absolutt, Synes det var litt rart med det etterordet, at det ikke var en del av romanen , hvis du skjønner- , selv om den også er det, men så er han så særegen at det var greit det og.:)
      Ja, før hadde de unger på legd, som de kalte det. Det var før 1900-tallet: https://nn.wikipedia.org/wiki/Legd Men Oskar telte seg bakover ang Annar, men jeg husker ikke når fra, nå.

      Måtte sjekke: "Gamle Annar var virkelig gammel. Han hørte andre tider til. Si at han var født i 1880. Da var dette 1980 hvis Annar var 100 år gammel. Ikke at det var 1980, det er umulig å si eksakt når dette er, men man kunne si det var 1980, og i så fall hadde Annar vært 100."

      The Hills har stått og tørket støv i noen år nå, tenkte da jeg leste Vi er fem, at den skulle leses. Tenker det samme nå, men du vet... all these books;)

      Slett
    2. Ja,der sier du noe. Husker jeg stusset litt på det jeg også, slutten av romanen føyde seg sånn sett inn i rekken av bøker jeg leste på det tidspunktet som alle hadde en åpen / uavklart / "uforståelig" slutt. For hva skjedde egentlig der med den fremføringen hun gjorde, anga hun Oskar elelr forsvarte hun ham? Var vel også noe med å miste seg selv i byen om jeg husker rett...
      Ja, husker dette med årstallet nå, kan godt være handlingen er lagt til 80-tallet når de er i byen og noe tidligere når de er på bygden.
      Den forsvinner jo ikke fra hyllen den godeste Hills-boken...plutselig en dag er den også lest. Selv om det er et luksusproblem med å velge bøker så er det like fullt et problem slik jeg ser den for man rekker jo ikke over alt man ønsker å lese til enhver tid.

      Slett
    3. Jeg tolket det som at hun forsvarte han, men talen hennes var jo litt merkelig, så hvem vet...Han var vel ikke siktet, uansett.
      Oskar hadde mistet seg selv, ifølge fortelleren. Jeg ville si det litt kryptisk, og istedet henvise til at det sies at folk mister seg selv i byen. For ikke å spoile for mye- skjønt jeg skrev ganske mye lell. ;)
      Tenker at forfatteren leker seg med tid, at det ikke er noe absolutt her. Kanskje handler det om kontrasten mellom by og land, en måte å forsterke den på ?

      Skal legge fram Hills-boka, den bør jo leses:) Ikke vente enda et år.

      Tror du Faldbakken vinner en av prisene den er nominert til?

      Slett
    4. Oops,ikke meningen å spoile her altså.
      Tror du kan være inne på noe der,flytte litt på tiden for å forsterke kontrasten mellom by og land.
      Du kan ha som mål å lese den før neste utgivelse.
      Jeg tror og håper at han får en av de,det var Brageprisen og Bokhandlerprisen,ikke sant?
      Krysser fingrene for det i hvert fall.

      Slett
    5. Nei da, det er helt lov å spoile i kommentarfeltet. Jeg tenkte på innlegget jeg skrev.
      Ja, målet er der, før neste utgivelse. Han bruker jo litt tid på disse bøkene sine.
      Jepp, de to prisene ja. Kryss kryss. Har ikke lest alle, bl.a ikke Arvola, som ligger på vent her, men synes Faldbakken bør vinne foran Lykke ( Bokhandelprisen, Ravatn og muligens Raja, selv om det også e veldig gode bøker). Og foran Hjorth og Tiller i Brageprisen. Blant nominerte til Bokhanderprisen har jeg så langt bare lest Lykke, Abida Raja, Ravatn og halve Flatland.

      Slett
  2. Enig med deg, dette er en fantastisk fin bok, han sneier innom mange sjangere som gjør den ekstra snerten, og til at vi blir enda mer fanget inn i historien. Jeg synes det er morsomt at han begynner på bygda, jeg ser for meg han oppi Vangsåsen (rett utenfor Hamar by) der han helt sikkert har kjent på ulikhetene mellom storkarer og småfolk. (for slik er det enda).Ikke minst at han vokste opp med foreldre som var litt utenom bygda, med faren Knut, forfatter og moren keramiker (bor på Bornholm) de passet nok ikke helt inn. (slik jeg følte det når vi bodde på landet i nesten 20 år)
    Videre ferden over Hedemarksvidda til Gudbrandsdalen hvor toget og til det moderne samfunn med togreisen. Et skup av fortellerkunst videre inn til de dypeste kretser av snobberi i hovedstaden. For ikke å snakke om hvordan man ser og tolker folk. Takk for link og ha en fin uke. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er lett å se for seg, sikkert ekstra når de har vokst opp i byga i nærheten av deg.
      Kjenner godt til Knut, som forfatter og anmelder. Har lest noen av bøkene hans.
      Jeg kjenner også godt til bygde-Norge, men intet sted er helt likt. Har farta mye gjennom jobben i årevis, og har også bodd i bygd flere perioder av livet (kyst, innland og fjell) samt at besteforeldrene min på morsiden bodde på bygda, Overhalla. Er vel store forskjeller enkelte steder fortsatt , ja.
      Takk for fin kommentar, som supplerer anmeldelsen min:) Fin uke til deg også:)

      Slett
  3. Stod med boka i hånda her om dagen, men den ble ikke med meg fra biblioteket. Nå angrer jeg. Fin omtale Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan du, ja ;) Håper den blir tilgjengelig for deg raskt igjen. Kanskje vinner han Bokhandelprisen i morgen, hvis han greier å danke ut Nina Lykke, Abida Raja, Ingeborg Arvola med flere..

      Slett
    2. Og takk:) Føler det er tungt å skrive for tiden, ordene vil ikke flyte så lett ut for tiden..Og jeg gidder ikke spikke for lenge på et blogginnlegg.

      Slett
  4. Gøy at du likte boken så godt, og takk for lenke! Artig å lese omtalen din, og også diskusjonen under her, dere er gode :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra du synes det:)
      Artig å diskutere bøker mens de er ferske..

      Slett
  5. Fin omtale Anita - straks ferdig med denne nå. Kjedelig er den i hvert fall ikke - men nokså merkelig. Kjenner igjen atmosfæren fra Vi er fem; men den var liksom mer "uskyldig" - denne er jo ganske pervers til tider - litt vanskelig å se "hensikten" med romanene til den unge Faldbakken - en helt annen kategori enn den forrige romanen jeg leste, Ravatns Gjestene. Nå tror jeg neste jeg velger bør være en dokumentar - jeg har Dag Steinfeld sin.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi:)
      Ja, Faldbakkens bøker er noe for seg selv, men jeg liker dem. Som god kunst ellers, man får litt å tenke på..Ikke altid man skal finne "meningen"/ hensikten, men det stimulerer i alle fall fantasien.
      Gjestene til Ravatn er vel mer tradisjonell samtidsroman, selv om hun har sin egne vri/satire..
      Vet ikke hva jeg skal lese nå, mulig Mitt Rom av Halvor Bakke- en slags biografi/personlig beretning.
      Og så blir det krim igjen (Danhaufg) og eller en juleroman. Flatlands siste skal jeg også lese ferdig, men den har jeg på Kindelen.
      Koht har jeg halve igjen av; på øret.

      Slett
    2. Ser ut som både du og jeg har litt av hvert å velge i ja.....ellers følger jeg også krim serien The Fall på TV. Sterk kost

      Slett
    3. Jepp. Hvem er anonym? Ser på The Crown, jeg, innimellom når jeg rekker.

      Slett
    4. Det er meg, Randi - Anita, vet ikke hvorfor det kom inn anonymt, kanskje det var fra mobil - nå fra PC og da kommer Google konto opp

      Slett
    5. Hei, ok:) Ja, det skjer noen ganger hos meg også, hvis jeg kommenterer fra mobilen.

      Slett