Anomalien av Hervé Le Tellier. En slags spenningsroman

 Anomalien har fått en mengde fantastiske anmeldelser med 6ére over hele fjøla. Også bokbloggere har vært begeistret. Da ligger det vel i kortene at forventningene er høye, så også hos meg. I utgangspunktet var jeg i tvil om denne boka var noe for meg, men etter all den gode omtalen ble jeg så nysgjerrig at jeg bare måtte lese den. Og starten var lovende, men resten..vel, så dær. Traff ikke meg helt for å si det sånn.

Forlaget om boka: 

Hva gjør du når livet du lever ikke lenger er ditt eget?

Idet Air France 006 flyr inn i en voldsom storm i mars 2021, skjer det noe helt uforklarlig – flyet dupliseres. For hver passasjer om bord på flyet denne dagen, finnes det nå to identiske personer med samme sinn, kropp og minner. Bare én ting skiller dem fra hverandre. Det ene flyet flyr ut av stormen samme dag, det andre lander ikke før tre måneder senere, noe som får alarmen til å gå blant verdens ledere. Ingen vitenskap, religion eller teorier kan forklare denne enestående hendelsen.

Men for passasjerene er det mye mer som står på spill. Hva skjer med dem, nå som livene deres er delt? Hva vil skje med de som landet i juni, når deres mars-utgaver foretar beslutninger som vil forandre livet deres for alltid? Etter hvert som dobbeltgjengerne forbereder seg på å møtes, oppstår det største dilemmaet: Hvis det er to av dem og bare ett liv – hvem får da lov til å leve?

Anomalien er en pulserende og lynende intelligent spenningsroman hvor logikk møter magi, og som utforsker de delene av oss selv som glipper for oss.

Romanen er delt inn i tre deler, den første der vi blir kjent med karakterer som er med i flyet som skal lande i mars og juni 2021. Del to handler om hva myndighetene skal gjøre med utfordringen flyet med de to landingene har gitt, samt noe av mer filosofisk karakter. Del tre viser hva som skjer når dublettene møter hverandre, hvordan takler de det at det plutselig er to av dem. Møtene er nøye regissert og planlagt med deltagelse av psykologer som skal overvåke møtet, ivareta personene og stille spørsmål. De fleste deltar.  En person har bare forsvunnet og ingen vet hvor hen er, bortsett fra leseren.

Boka er snertent skrevet og jeg likte flere av passasjene og karakterene, blant annet Blake- leiemorder-, David- piloten, og Victor Miesel- forfatteren. Ikke alle interesserte meg like mye, ikke så rart, siden det er ganske mange av dem. I alle fall 10, og de gjør intervjuer med 7. Det som imponerer meg litt er at det var ganske lett å holde styr på karakterene, bortsett fra Andre`og Adrian som har ganske like navn. Boka og kapitlene hopper frem og tilbake i tid, så det er egentlig ikke å så lett å henge med på når og hvem gjør hva, men det funker ganske greit faktisk.

Ca midtveis i boka begynte jeg å miste engasjementet. Jeg greide ikke å engasjere meg nok i diskusjonene og tankene hos karakterer, myndigheter og andre samt møtene mellom dublettene rett og slett. Mulig jeg var for trøtt, eller timingen var feil (jeg var bortreist på besøk og leste stort sett bare på senga) , eller noe, men kanskje var ikke denne boka sånn type bok jeg greier å engasjere meg nok i. Kanskje burde jeg lese den en gang til under andre omstendigheter for å få mer ut av den. Vanskelig å si. At jeg hadde veldig store forventninger hadde nok noe å si, for den ga meg absolutt ingen aha-opplevelser. Selv om mange anmeldere har fremhevet at Anomalien er en "lynende" intelligent roman, skjønner jeg ikke helt hvorfor de har gjort det. Ja, den er filosofisk til tider, den er bra skrudd sammen, godt skrevet, den vant den franske Prix Concourt i 2020, men hva så? Mange sci-fi-bøker og andre romaner med uforklarlige elementer har mye av det samme. Anomalien  har element av sci-fi/fantasy (i mangel på andre bedre begrep), selv om den foregår i 2021 og ikke i fremtiden. Det er tidsforskyvningen og dubletteringen som her er spesiell. Skal man tenke på noe lignende, så er det jeg kommer på i farta det Sliding Doors (filmen), Midnattsbiblioteket (en mye enklere, og søtere roman)  pga leken med tid. Joda, Anomalien er mer intelligent enn feks Midnattsbiblioteket. Kanskje har den noe til felles med andre spenningsromaner der man leker med tid og uforklarlige fenomener, uten at jeg kommer på noe i farta. Vel, tankespinn fra min side, men jeg synes det er morsomt å lete etter paralleller. 

Alt i alt ble ikke Anomalien en fulltreffer for meg, men det er greit å ha lest den. Dette er en  bok som sikkert egner seg for lesesirkel.

Les hva anmeldere har skrevet på forlagets side her

Tine har også lest boka og var mer begeistret enn meg.

Klassekampens anmeldelse er også verdt å lese. Blant annet kommer anmelder Bjørn -Ivar Fyksen inn på referansene i boka, samt sjangerplassering (kan krysses med mange) og paralleller til filmer som kan matche boka (Nærkontakt av tredje grad, Matrix) 

Hervé Le Tellier: Anomalien, 304 s

Pax forlag 2022

Leseeksemplar fått av forlaget