fredag 6. oktober 2023

Da vi var yngre av Oliver Lovrenski. En litterær komet med knalldebut!

 Da vi var yngre er nummer på 100 på lista mi av leste bøker i år. Det fortjener et blogginnlegg, også fordi boka er knallgod og gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg har haglet superlativer på insta og facebook, men greier nok å skrive noen ord her også, fordi bok og forfatter fortjener det. 



Boka er bejublet i alle aviser og kanaler, forfatteren har vært på Dagsrevyen, og forlaget har trykket opp 2. og 3.opplag, i alle fall er det underveis. Et sjeldent talent, og en mottakelse uten like her til lands.
Hvilken debutant opplever sånt her til lands? Det blir man jo nysgjerrig på. Ofte kan jeg miste litt interesse hvis en bok blir voldsomt hypa, men her var det noe som trakk, både tema og et-eller-annet.
Jeg lastet ned e-bok og lydbok fra Aschehougs nettside (LESEEKSEMPLAR/REKLAME), og satte i gang. Først med e-boka, men gikk raskt over til lydboka, og den var en fulltreffer. Språket er det vi kaller kebanorsk, litt uvant å lese før man kommer inn i det, men med lydboka lest av forfatteren selv fikk boka rette scwungen og uttalen.
Kapitlene er korte med korte overskrifter, nærmest som kortprosa, men ganske snart finner man tråden. Ivor er hovedperson i en kameratgjeng på fire, Arjan, Marco og Jonas, de er unge og i drift og ikke blant byens beste barn. De går mer eller mindre på skolen, først ungdomskolen, og ruser seg stadig mer og mer, etterhvert på alt mulig av stoffer. Gutta blir stadig tøffere og mer avhengige, noe de ikke skjønner før det er for sent. Jonas har det dårlig hjemme, han bor hos den voldelige faren og lillebroren hos mora. Ivor forteller om dagene deres, som snubler avgårde, om skolen som de går eller ikke går på,  om forelskelse i ei strait jente, og det er mye dopsnakk. De begynner på videregående, og det går utfor med noen av dem. Han mister bestemora si- Baba-  som han er så glad i, og etterhvert flere venner og bekjente i overdose.

Språket er rått, direkte, med mye slang og en del knallgode setninger og ordspill. Jeg måtte spille av flere av dem gjentatte ganger..

som feks.. (tok dette i farta fra hukommelsen) 

.., det var snø i bakken og i nesa..
... Om livets skole; stryker du der, stryker du med..

Og mange flere.

Romanen er tidvis poetisk, som lyrikk, og kan minne om Yahya Hassan, men likevel er det helt eget. Tematisk kan det minne om noe fra Maria Navarro Skarranger og Maria Kjos Fonn. Det er Oslos underverden, det mørke ungdomsmiljøet vi snakker om her, en del av den ungdomskulturen de fleste av oss ikke har så mye innsikt i. Men også her er det varme vennskap og drømmer om en annen fremtid, men håp det har de ikke så mye av.

Det er sterkt. Det er rått. Det er godt. Det er trist. Det er berørende. Det er også morsomt. 
Lytt til lydboka der han leser selv.

Jeg er virkelig spent på hva Oliver Lovrenski vil drive det til framover. Han er unektelig et litterært talent, og knapt 20 år gammel. (født 2003) Lovrenski  kjenner miljøet godt, har vært en del av det, og det merkes at han skriver med ekte kjennskap.  Jeg håper virkelig at forlaget og folk rundt han tar vare på han så han får utvikle seg i fred og ro, i eget tempo.

Jeg leser at det i papirboka og antagelig e-boka er ordliste bark for slangordene og dopet., som kæbe, bæde, sjofer, tæshe, flus, loker, kifa m.m. Dette er ord som stadig brukes i boka,  Det er ikke ordliste i lydboka. Kan være greit å vite. 

Anbefales på det sterkeste!


Les gjerne anmeldelsen i VG, med flere sitat-eksempler.. 
Flere :  NRK, Dagbladet




Oliver Lovrenki: Da vi var yngre, 239 s
Aschehoug 2023
Lese/lytteeksemplar




.. 

9 kommentarer:

  1. Ja,dette var sterkt lesing! Gjorde som deg og lastet ned både e-bok og lyd, har lyttet til den men tror jeg skal se litt gjennom eboken også. Jeg fikk litt "Tante Ulrikkes vei"-vibber underveis i lyttingen og det har nok med språket å gjøre for noen ord husket jeg igjen fra den, selv om jeg ikke skal påstå at jeg husker hva alt betydde.
    Med en slik start så håper jeg jo som du sier, at han blir tatt godt vare på og får utvikle seg i fred, om det er skriving han ønsker å drive med videre. Han er talentfull,det er det ingen tvil om,når han klarer å formidle det han gjør med forholdsvis få ord.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, absolutt..
      Har lest litt i e-boka i dag, og kommer nok til å bla litt i den nå og da, og lese hele om igjen.
      Ja, virkelig- ikke nødvendigvis enkelt med så flying start i så ung alder..

      Slett
  2. Fint å lese omtalen din Anita. Nettopp lyttet denne - interessant, men synes den er noe "hauset opp" - sammenlignet med Shakars debut, er det ikke helt der etter min mening. Morsom sosiolekt å lytte til, og fint at forfatteren leser selv. Må innrømme at det var ikke alle ordene jeg forsto, men en del skjønner man fra sammenhengen. Hele boken ble nesten som en slags rapping - interessant innhold og god debut, selv om jeg ikke velger å trille topp terning på den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi:) Boka har jo fått enorm oppmerksomhet, og mye mer etter at jeg leste den også. Jeg synes det er vel fortjent, men det kan bli litt voldsomt og skrur forventingene i været..

      Greit å ha forskjellige meninger, men Lovrenskis bok gjorde sterkere inntrykk på meg enn Shakars. Den var mer ekte rett ut fra egne erfaringer i denne perioden av et ungdomsliv.

      Å sammenligne med rap, er ikke så dumt. Han leser jo sånn de snakker, og har også den lyriske åren i seg, som gode rappere også har.
      Til om med min yngste sønn likte å høre på dette, han leser ikke bøker, men han rapper selv og skriver låter. Han kjente blant annet til artistene som nevnes og tekststrofene det ble referert til i boka.

      Slett
    2. Enig i dine betraktninger - når jeg ser hele "komposisjonen" som en slags poesi, fungerer det fint. Hovedpersonens etnisitet var noe uklar for meg - forfatteren har jo ikke helt brukt sin egen bakgrunn, bare delvis så vidt jeg skjønner.

      Slett
    3. Ja, ikke sant.. I grunn noe til felles med Yahya Hassan sine diktsamlinger.

      Olivers mor er fra Kroatia. Han har brukt en del av erfaringene sine ungdomslivet sitt (før fylte 18) i boka, samt det å ikke vokse opp uten far , og med en sterk og viktig bestemor og mor i livet sitt.
      Han har snakket en del om dette i flere intervjuer.

      Slett
    4. (Jeg fikk ikke logget på med Google konto nå. Randi) - skulle bare si at jeg har sjekket bakgrunnen hans, og faren er jo Håvard Rem som også er poet.

      Slett
    5. Det stemmer der, men de hadde ikke særlig mye kontakt i oppveksten. Og det med at han var sønn av Rem holdt han hemmelig for forlaget til etter at boka var antatt/utgitt. " Jeg klarte det helt selv, har han sagt i intervjuer". Talentet ligger nok i genene.. Siste fra Instagramkontoen hans er at han har mer kontakt med faren i dag.

      Slett
  3. Hei! Jeg ble nettopp ferdig med boka for andre gang, og er like begeistret for den som da jeg leste den for første gang i høst. Kjempebra bok og en kjempedebut! Det jeg lurer på er hvordan du tolker siste kapittel? Som at Ivor fortsetter livet som junkie eller som at han ikke gjør det? Kan du si hva du tenker om avslutningen, og hvordan du tolker den?

    SvarSlett