Iran og det nye Midtøsten av Mah-Rukh Ali

Spennende bok om et historisk mangfoldig og interessant land, som jeg en stund har hatt lyst til å reise til. Iran har en rik kulturhistorie fra det gamle Persia og frem til i dag. Iran er politisk interessant i en urolig og spent del av verden. Jeg ønsket å lese denne boka for å få et større innblikk i et land enn de bruddstykkene vi stadig får gjennom media og da som regel i sammenheng med andre deler av Midtøsten, Russland eller USA. Nå sist om atomavtalen som Trump ønsker å fratre. Og om droner og fly mellom Israel, Syria og Iran. Hvem skjøt, hvem begynte, hvilke konsekvenser får det, osv.
Om ikke Mah-Rukh Ali gir svar på alt dette, så gir boka hennes i alle fall et interessant innblikk i et myteomspunnet land med sjaher, ayatollaher, persiske prinser og vakre bygninger. Boka leste jeg på noen få timer.

Fra forlaget, bakpå boka:

Iran er Midtøstens voksende stormakt. Den bitre rivaliseringen med Saudi-Arabia og bekjempelsen av IS har gitt landet en nøkkelposisjon i regionen. På den ene siden kan Iran spille en avgjørende rolle for å bekjempe terrorisme og være en nær alliert for Vesten. På den andre siden har landet siden Khomeinis revolusjon i 1979 blitt beskyldt for å eksportere terror til resten av verden. Er Iran egentlig en venn eller fiende? Og hvorfor valgte et kulturelskende folk et fundamentalistisk prestestyre? 

Mah-Rukh Ali forsøker å finne svar gjennom en reise i Irans nære politiske historie. 

Ali har jobbet som journalist, redaktør og nyhetsanker. Hun skriver fast for Dagens Næringsliv og jobber i dag som kommunikasjons- og samfunnsjef i CARE. Hun har tidligere skrevet en bok om IS.

I denne boka reiser hun til Iran og vi får delta på reisen, fra planleggingen, på flyet, flyplassen i Teheran, hennes tanker der hun står alene og venter på drosjesjåføren. I Iran oppsøker hun vanlige folk i basarene, med også andre hun har planlagt å treffe.

Iran er et stort land og det mest sekulære islamske landet, det mest terrorfrie, det mest forhatte og den eneste gjenværende islamske staten i verden. Det er et av verdens viktigste land og blir stadig mer viktig. Det har verdens fjerde største olje- og gassreserver, noe som forklarer USAs interesser i landet. Iran har også nedkjempet IS, grenser til 15 land og har opprettet allianser med andre land i Midtøsten som Libanon, Syria, Irak og Jemen, samt sterke relasjoner til Russland og Kina.

Ali undrer seg over at et kulturelskende og tenkende folk som iranerne godtar å leve i et teokrati og la seg styre av ayatollaher. Hun reiser rundt og forsøker å finne svar.
Hun bruker en del tid på å fortelle om tre svært viktige ledere og styresett i nyere tid. Det er Shah Reza Khan (1925) - en jetsetter som var mer glad i kvinner og fest enn i å styre landet, statsminister Mohammad Mossadegh (1951-1953) , en demokratisk valgt leder som får gjennom loven som nasjonaliserer iransk oljeproduksjon, Ayatollah Ruholla Khomeini (1979) , en ekstrem islamist som ble sendt i eksil av Shah. Han dro etterhvert til Frankrike, fordi ingen islamske land ville ha ham siden han var så ekstrem. Han returnerte og gjennomførte en islamsk revolusjon og ble landets øverste politiske og religiøse leder.

Ali skriver godt og makter å levendegjøre historien og de viktige personene. Jeg har hørt og lest en del om Shah-dynastiene og Ayatollah Khomeini, men lite eller ingenting om Mohammad Mossadegh. Å lese om hva som skjedde med ham gjør meg forbannet. Han ble styrtet som resultat av en USA-ledet konspirasjon med hjelp av Shah Reza Khan som lot seg kjøpe av penger, smiger og makt. USA og britene var mer opptatt av å ha tilgang på oljeressursene enn at landet skulle ha en demokratisk statsminister som var populær, visjonær og elsket av folket. De greide å gjennomføre kupp ved hjelp av bakvaskelseskampanjer og Shah i en nøkkelrolle. Mossadegh ble fengslet, deretter satt i husarrest hvor han levde isolert resten av sitt liv. Ikke engang begravelsen til sin kone fikk han lov til å delta i.

Etter Mossadegh gjennomfører Shah en "hvit revolusjon" med noen moderniseringsreformer. Folket er misfornøyd og det legger grunnlaget for en islamsk revolusjon med Khomeini. (1979) Khomeini har brukt tiden godt etter at han flyktet landet med studier, meditasjon og streng disiplin.

Det er mye man kan referere fra denne boka, men poenget er vel at dere selv skal lese den. Det håper jeg dere gjør. Foruten styresett og politikk, får vi innblikk i hvordan folket lever, kvinnene er ikke så nøye på bruken av hijab feks, folk flest er ikke så religiøse, folk leser, studerer, elsker kunst og litteratur. Magi har også en stor plass i den iranske kulturen og vi får en innføring i troen på djinner (ånder) og engler, og om hvordan shia-islam praktiseres kontra sunni. Selv om det er sharia og diktatur, virker det som at  det ses gjennom fingrene med hvordan folk faktisk lever. Men er man regimekritisk er det nok ikke så greit. Fengsel, tortur. Og er man journalist kan det være farlig.  Mange utenlandske journalister er fengslet i Iran for spionasje, selv om de ikke har vært det. mer om dette kan du lese i boka.
Dette er en lettlest bok, en interessant bok som gir innblikk, og innholdet gjør meg ikke så veldig engstelig i forhold til at Iran skal sette igang en atomkrig. Iran virker i grunn som et "fredelig" land som ikke er opptatt av å sette i gang kriger og bedrive imperialisme. Blir de angrepet derimot...  De er også opptatt av å støtte sine islamske venner som har det vanskelig, som Syria.
Anbefales!

P.S. Diverse anmeldere (Dagbladet, Aftenposten, m.fl) mener boka er for tynn, at det mangler mye om situasjonene etter Khomeinis død, at det kunne vært mer om dagliglivet, at Ali har gjort det litt for lettvint etc etc. Mulig det, men jeg synes uansett det er en lettlest bok som gir et lite innblikk, som folk flest godt kan lese, og som kan inspirere til mer lesing om landet.

Pluss for kart i permen og tidslinje.

Iran og det nye Midtøsten av Mah- Rukh Ali, 183 s
Kagge forlag 2018
Leseeksemplar