Fuglekongen av Eva Fretheim. Rolig bygdekrim, med ekkel smygende spenning

 Eva Fretheim debuterte med Dronningland i 2022, en psykologisk krim som jeg likte godt.

Nå er hun ute med oppfølgeren Fuglekongen. Den har fått et par meget gode kritikker, blant annet i NRKs tips til påskekrim og Adresseavisen.  Les utdrag på forlagets side her. Fretheim har laget seg en signatur med bier i Dronningland og nå duer i Fuglekongen.

Forlaget om boka:

Da Lars Ove Jansen - på folkemunne kjent som Love - blir funnet død, priser minst en av kvinnene i den lille bygda seg lykkelig. Men etter hvert som politietterforsker Vigdis Malmstrøms team begynner å etterforske saken, går lettelsen raskt over i uro - og panikk. For hva skjedde egentlig den gangen for femten år siden, da Love ble dømt for et bankran uten sikre bevis, og den påståtte makkeren hans forsvant sporløst?

Fuglekongen er et intenst drama om kjærlighet, sjalusi og de vanskelige familieforbindelsene - og om hvor langt vi kan være villige til å gå for å beskytte dem vi elsker.

I denne romanen er ingenting  som man tror, før trådene nøstes sakte, men sikkert opp mot slutten. I bygda har mange sine hemmeligheter, men få vil si noe. Etterforskerne sliter med å få opplysninger og står fast ganske lenge, før det løsner. 

Jeg synes det er en ganske rolig krim til å begynne med, så jeg la den fra meg noen dager, mens jeg leste noe annet. Vanligvis er jeg glad i slow crime, som jeg mener dette er. En på godt norsk, rolig bygdekrim, , men som bygger seg sakte opp. Jeg må være i rette moduset for å lese rolig krim av denne typen. Men da jeg startet opp igjen , løsner lesingen, og boka ble bare mer og mer spennende. Det er ikke de store actionscenene her, men den snikende psykologiske spenningen, hvordan forfatteren med å veksle perpektiv og med ganske korte kapitler grier å fange med inn i sin verden, og fra siste halve boka og utover måtte jeg bare lese videre, så raskt jeg kunne. Men ikke les for fort. Språket til Fretheim er en nytelse, jeg vil kalle dette en litterær krim av rang. Men drivet, som kom etterhvert, er der likevel, bare for å ha sagt det.

Slutten er til å humre over. Jeg fikk en aha- oppdagelse. Jeg måtte tenke og lese den et par ganger, for her ble ikke alt gitt bort gratis helt åpenlyst. Forfatteren greier det kunsttykket å skrive frem underfundig undertekst og små hint, som til slutt går opp for meg. 

Dette er en rolig, men spennende bygdekrim for deg som liker mer psykologisk krim enn hard krim med mange voldelige og brutale detaljer. Eva Fretheim skiller seg ut i det norske krimlandskapet. Flott påskekrim hvis du enda ikke har skaffet deg lesestoff.

Litt for rolig for meg i starten, nesten halve boka gikk før jeg synes det ble mer driv og spenning, så derfor blir det terningkast 4 fra meg. 

Jeg har imidlertid ikke noe problem med å anbefale boka videre!

Tine har også blogget om Fuglekongen  Les gjerne hennes fyldige og fine anmeldelse.

Min omtale av Dronningland her

Eva Fretheim: Fuglekongen, 355 s

Tiden norsk forlag 2024

Leseeksemplar fra forlaget