To krimdebutanter: Dronningland av Eva Fretheim og Kartografen av Anette Hemming

Jeg har hatt som målsetting å lese en del krimdebutanter i 2021/22. Nå er jeg ferdig med to, som jeg skriver om samlet. Begge bøkene er gode med tanke på at det er debutanter som har skrevet dem. Jeg likte dem godt på hver sin måte. De er ikke perfekte, det kan man heller ikke forvente av en debutant, men det de leverer er absolutt lovende. Her kommer noen ord om hver av dem:

Dronningland er den andre boka til Eva Fretheim (f.1967), men hennes første krimroman. Hun er utdannet journalist. Det tyder på at hun kan skrive, og det viser hun absolutt at hun kan. 

Dronningland er en stillferdig bygdekrim som minner meg litt om noen av de svenske fra Nord-Sverige. (Liza Marklund, Stina Jackson, Ulrikka Rolfsdotter).  

Handlingen dreier seg om en bil som har kjørt inn i en fjellvegg, hvor en kvinne på 42 år omkommer. Først tenker politiet at dette er et selvmord eller en ulykke. Snart kommer det frem ting som gjør at etterforsker Vigdis Malmstrøm begynner å tenke i andre baner. Det foregår noe de ikke får tak på i verkstedet til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. En kvinne som bor der, Unn Hansen, er også en utydelig person for politiet. Hvem er hun, hva gjør hun der? Unn kjenner kvinnen som omkom. Unn driver birøkt på gården, og var ute og gikk i området da kvinnen kjørte i bergveggen. 

Steiner snus, etterforskningen blir mer innviklet enn de tenkte i utgangspunktet. 

Jeg likte som sagt boka. Jeg synes den var utrolig fint skrevet. Den har et passe bra driv, og et interessant plott. En litt roligere krim enn mange andre, men det kan jeg like når det er så bra som dette. Slutten byr på en overraskende vri som gir de små grå noe å bryne seg på.  Jeg er spent på å følge Eva Fretheim videre, og håper hun skriver mer krim fra bygda.

Anbefales!

Andre bokbloggere om Dronningland: 

Hverdagsnett, Tine, Henningbokhylle, Lillasjel

Mer fra forlaget om boka her

Eva Fretheim: Dronningland, 292 s

Tiden norsk forlag 2022

Leseeksemplar fra forlaget

                               ****

Kartografen er Anette Hemming sin debut. Boka er gitt ut på Aschehoug.

Hemming ( f.1990) er født i Bærum og har studert markedsføring på Handelshøyskolen BI. Hun jobber med web og digital markedsføring.

Kartografen er en ganske tykk bok, og det gjør meg litt ekstra spent med tanke på om den er bra nok til å holde ut de 452 sidene den varer. Jeg leste boka som e-bok på min nye Kindle, supplert med lydboka som jeg hørte på MacBooken. (Ja, det er litt håpløst, men det funka med rolig husarbeid. Jeg får ikke lydboka inn på mobilen av en eller annen grunn)

Forlaget om boka: 

"I et velstående nabolag i Bærum forbereder den nyskilte tobarnsmoren Lisbet en helt vanlig frokost da hun oppdager et håndtegnet kart festet på kjøkkenvinduet. Kartet viser rommet hun befinner seg i, og er markert med et rødt kryss. På baksiden er det størknet blod. Dagen etter blir hun funnet drept på sitt eget kjøkken.

Ikke lenge etter drapet mottar Lisbets eksmann og andre i hennes omgangskrets mystiske kart. Snart tikker det også inn tekstmeldinger til sønnen Mikkels telefon, signert hans avdøde mor.

Etterforsker John Persvik sliter med å finne et motiv og en mulig drapsmann, men så hevder en lokal dranker at han kan ha vært vitne til noe drapsnatten. "

Kapitlene er korte, og jeg ble ganske raskt dratt inn i handlingen og kjent med karakterene. Det gikk veldig greit fordi vi vekslet mellom de forskjellige karakterenes synsvinkel og navnet på personen står som kapitteloverskrift.

Det er flere som kan ha motiv for ugjerningene her, og jeg skal ganske langt ut i boka før jeg skjønner hvem det er.

Det ligger en trist historie i bunn, om fortid og grusom mobbing. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier det, for det kommer frem tidlig. Det er ingen automatikk i at det er offeret som er gjerningsperson, men om hen er involvert, eventuelt i hvor stor grad, det får du lese for å se. Jeg synes det er sårt å lese slike historier. Det er noe Fossumsk over det hele. Hemming har imidlertid langt igjen til hun er på Fossum-nivå, men debuten er spennende og lover godt. Hemming har noe å gå på i overgangene enkelte steder. De var litt brå, og det skurret for meg, særlig på slutten av boka, noe som bærer preg av litt hastverk. Hun har også noe å gå på når det gjelder det språklige. Det er en del overforklaringer, en del selvfølgeligheter, for mye ord. -  ala "han satt seg ned og fikk tilbudt en kaffe.. feks" . Boka hadde tjent på en strammere regi. 452 sider er for mye.

Men alt i alt likte jeg boka godt, den har bra driv og er spennende. Jeg greide ikke å legge den fra meg i går kveld, måtte bare lese den ut. 

Anbefales!

Andre bloggere? 

Vet at flere har lest den, men fant ingenting da jeg googlet. Legg gjerne igjen link i kommentarfeltet.

Flere aviser har anmeldt boka, bl.a. VG, Aftenbladet, Adressa og NRK. Bare å google de som ikke er linket her..

Anette Hemming: Kartografen, 452 s

Aschehoug 2022

Leseeksemplar (e-bok og lydbok) fra forlaget