Agnes Ravatn har forlengst blitt en av mine favorittforfattere, og hun skuffer ikke denne gangen heller. Gjestene er et slags kammerspill med to hyttenaboer involvert. Dvs et av parene er på hytta på lånt tid en uke. Hyttelånet er en gjentjeneste for håndverksarbeid. Men bakom er det så mye mye mer.. I kjent Ravatn-stil settes det søkelys på tidsånden, her med lykta peilet inn på fenomenet hytte, statusjag, det å sammenligne seg med andre. Skrevet med et skarpt satirisk blikk.
Ja, dette var - hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderande og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium.»
Karin og Kai takkar motvillig ja til å låne ei luksuriøs hytte ved Oslofjorden. Men Karin er ikkje noko skjergardsmenneske, og det som kunne ha blitt eit fint avbrekk frå kvardagen, blir i staden ei påminning om alt det ho ikkje har. I møte med hyttenaboane, eit kjent forfattarpar, kjem Karin i skade for å servere ei kvit løgn, og snart har ho og Kai vikla seg inn i noko dei ikkje så lett kan vikle seg ut av.
Det som gjør det ekstra uappetittlig med hytta, er at det er Karins skolevenninne Iris og hennes suksessrike mann som eier den. Karin brøt med den manipulerende Iris for mange år siden, men hun dukker tilfeldigvis opp i forbindelse med en tur på teatret. Karin prøver å stikke seg unna, men Iris oppdager henne likevel. Så er praten i gang, og Kai tilbyr seg å fikse noe på hytta. Til gjengjeld får de låne den lekre hytta ei uke.
Karin er sterkt motvilllig og vil bare hjem. En dag hun er ute og går treffer hun en mann som viser seg å være hyttenaboen. Det er Per Sinding forfatteren. Han er gift med Hilma Ekhult som er Karins favorittforfatter. Da de dukker opp hos dem en dag, blir de invitert på krepselag. Karin slår av en løgn om hvem de er, og dermed har de det gående. De later som de eier hytta. Det ene tar det andre, og hvordan skal de komme seg ut av dette?
Gjestene handler om trangen til å sammenligne seg med andre. Statusjag og snobberi. Å føle seg mindreverdig sammen med de som har mye mer, har bedre karrierer. Ikke vet jeg hvor vanlig det er, men noe av det finnes sikkert i mange av oss. Karin er nok en karakter satt på spissen, skjønt slike som henne finnes sikkert. Antagelig er det ekstra ille for henne, fordi Iris tidligere har påført henne traumer. Dårlig selvtillit oser ut av denne dama. Kan hun ikke bare være fornøyd med det livet hun har sammen med Kai? Kai viser seg som den som har bakkekontakt og står for akkurat dette; han er fornøyd med tilværelsen, og grubler ikke så mye som Karin. Karin oser også av det lite sjarmerende trekket; skadefryd.
Det at "alle" skal ha hytte, som i mange år nå har tatt helt av når det gjelder hyttas fasiliteter, hytter er som et ekstra hus, - er et fenomen. Mye statusjag gjelder nok her, om å ha den fineste, flotteste, dyreste etc. Om man ikke sammenligner seg med Røkkes hytte på Oppdal, har hvermannsen i Norge med en viss inntekt, i dag ganske bra hytter, er mitt inntrykk. Det ser man på insta og facebook, kolleger og fb-venner som ivrig deler sine hyttebilder. Selv har jeg ikke hytte, foreldrene mine har ikke hatt det, kun hatt tilgang på lånt hytte gjennom jobben . Ikke at jeg ikke vil ha hytte, men det har jeg ikke råd til, heller vil jeg reise og jeg bruker å si at "hytta mi er overalt". Det er og´ et alternativ. Alle har faktisk ikke hytte, selv om det kan virke sånn . (jfr alt bråket under pandemien da folk ikke fikk dra på hytta si) Hvis noen vil låne bort hytta si, så bare si fra:) Jeg skal ikke lyve på meg eierskapet;)
Gjestene er en fornøyelig roman å lese. Ravatn er spot on som vanlig, skarp, velformulert og gjør også denne romanen til en lesefest.
Anbefales!
Mange anmeldere har gitt boka gode kritikker, men av bokbloggere fant jeg kun disse to som har anmeldt boka. Også de liker Gjestene veldig godt. Boka er også nominert til Bokhandelprisen i år. Les gjerne deres blogganmeldelser:
Ja,denne var fin og helt Ravatnsk! Syntes den sluttet noe brått men samtidig passet det kanskje godt inn(?)
SvarSlettHa en fin søndag, her blir det innspurten av Svaneboken før Klæbo og co skal ut å gå langrenn 🙂
Ja, den gjorde kanskje det...Kunne gjerne tenkt meg litt mer, jeg også.
SlettTakk, samme til deg Beathe:) Nå er dagen snart slutt. Jeg har vært på sykebesøk i dag, gått liten tur, samt gjort forskjellig her hjemme. Har også sett Farmen-finalen. Tar en eps med The Crown før jeg legger meg:)