Innanfor margane av Elena Ferrante. Om gleda ved å lese og skrive. (essays)

 Jeg liker å lese bøker og lesing og skriving. Nå har også Elena Ferrante kommet med en slik bok, som består av fire essays. Dette er en reflektert og litterær bok som krever mer av leseren enn andre bøker jeg har lest om skriving og lesing. Hun tar for seg Napolikvartetten , Dei vaksnes løgnakrige liv, Dante, Hemingway , Gertrude Stein,  med mer.

Forlaget om boka: 

Refleksjonar om skriving.

Elena Ferrante er ein av dei mest lesne og kritikarroste forfattarane på 2000-talet. I den nye essaysamlinga si fortel ho meir om kva som ligg bak skrivinga av Napoli-kvartetten og «Dei vaksnes løgnaktige liv», dei ulike tekstlaga i romanane og korleis dei inneber eit skifte frå den tidlege forfattarskapen hennar - eit skifte som handlar om å skrive for andre sitt blikk, noko som ikkje minst gjeld for dei skrivande karakterane hennar. Ho skriv om korleis ho utforskar moglegheitene i romanforma - alltid innanfor margane - og ho skriv om Dante og Beatrice og om bøkene til kanoniske forfattarar som Virginia Woolf, Ingeborg Bachmann, Samuel Beckett og Gertrude Stein, og gir lesaren lyst til å lese. Med «Innanfor margane» stadfestar Ferrante posisjonen sin som ein reflektert og litterær tenkar.

Jeg synes ikke det er så lett å skrive om denne boka. Man kan trekke ut noe, sitere noe, det kan fort bli mye, eller ingenting. Det er grundige og avanserte essays, feks om Gertrude Stein og Ernest Hemingway, hvordan hun argumenterer for hvordan Stein skriver mye mer genialt i Alice B Toklas sjølbiografi enn Hemingway i sine bøker. Om hvordan Stein radbrekker sjølbiografien som sjanger, eller om hvordan hun skapte Mi briljante venninne, hvordan hun fikk frem tematikk som skriving og lesing hos venninnene, om bruken av dialekt og hvilke valg hun gjorde. Hva som hadde skjedd hvis hun hadde foretatt andre valg. Om utallige omskrivinger.. 

Om hennes strev med å skrive riktig, holde seg innanfor margane som de måtte på skolen, noe som har forfulgt henne siden. Om kjønn, den nedarvede måten å skrive rett på, som er definert og dominert av menn, om kvinners skriving som har hatt og har stadig dårligere kår. enn menns. Om å finne sin egen stemme, noe Ferrante mener ikke er mulig siden det vi skriver er et resultat av alt vi har lest, alt som er skrevet, det som former oss.  Om Dante, som jobbet frem en mer helhetlig Beatrice, et annet kvinnebilde enn det som var vanlig på den tiden, som selv var feminin på sitt vis. Angående essayet om Dante er det tydelig at Dante er en svært viktig del av Italias kulturarv. Jeg greier ikke å ta dette inn på samme måte som italienere, selv om jeg har lest  den første boka i Den guddommelige komedie.  Det gjelder en del av de andre referansene også, de er italienske, og blir litt fjerne for meg. Så også det litt høytsvevende filosofiske språket om språk og skriving. For å si det sånn, så var det mye enklere å lese Murakami og Steven King sine bøker om skriving, eller Vigdis Hjorth om lesing og skriving for den sags skyld- selv om hun også kan være ganske avansert, men de er mer hjemlige selv om hun refererer til Brecht og Wittgenstein. 

Men for all del, det var interessant å lese disse essayene, særlig om hvordan hun skrev Napolikvartetten. Jeg hadde antagelig lest bøkene annerledes hadde jeg visst dette og lest dette på forhånd, men da var jo ikke dette skrevet. Jeg tror at disse essayene med fordel kan leses flere ganger. Hun skriver ikke så lett her, det var ganske tungt å lese innimellom, men heldigvis jeg fant interessante passasjer som fløt lettere enkelte steder. Nå er jeg ikke så veldig konsentrert for tiden, så det preger nok også lesingen.  Men boka er her, og den kan jeg komme tilbake til igjen.

Kleppanrova har også blogget om boka

Mer fra forlaget om boka her

Elena Ferrante: Innanfor margane, 102 s 

Oversatt av Kristin Sørsdal

Samlaget 2022

Leseeksemplar fått av forlaget