Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde - oppfølger av Neshovtrilogien

At bok nummer fire i Neshovtrilogien som alle trodde var avsluttet, blir skrevet og utgitt nå nylig, måtte selvsagt bli en sensasjon og møtt med stor oppmerksomhet. Anne B. Ragdes bøker om brødrene Neshov og gården på Byneset har blitt folkekjær lesing, samt TV-serie og teater. Jeg leste ferdig boka i går og ble liggende og gruble på hvem som spilte Margido i TV-serien. Jeg så ansiktet for meg, visste hvem det var, men navnet husket jeg ikke. Så slitsomt, når man egentlig vet. Så kom det; Bjørn Sundquist, selvfølgelig. Da fikk jeg sove.

Jeg innrømmer at jeg ikke husker alle detaljene fra siste bok; Ligge i grønne enger, men det er greit oppsummert i denne nye boka, med unntak av slektsforholdene som jeg stadig gikk surr i og skapte hodebry for meg. Det vil si; det nevnes at faren til brødrene ikke er Tormod, men ham de trodde var sin bestefar; Tallak.
Så jeg måtte ta en googlesjekk nå for å ha det helt klart for meg, samt tegne et genogram (familiekart). Altså når fedre, eller de man tror er fedre er onkel og bror, og bestefar er far, så er det ikke så greit. Det fikk vi avslørt i Ligge i grønne enger, og det ble selvsagt et sjokk for alle. For å ha det klart før jeg fortsetter å si noe om Alltid tilgivelse:

Brødrene det handler om er Tor, Margido og Erlend. Torunn er datter av Tor, fra et tidlig forhold, men hennes mor ble ikke godtatt av Tors mor Anna som odelsfrue på Neshovgården. Torunns mor reiste til Oslo og hadde aldri mer kontakt med Tor. Tor kontaktet Torunn da mora Anna lå for døden. Torunn dro da oppover til Trondheim.
Annas mann; Tormod, som brødrene trodde var faren deres, ble dårlig behandlet. Så viste det seg i forrige bok at Tormod egentlig var bror til brødrene Tor, Margido og Erlend, og sønn av Tallak, som de trodde var deres bestefar. Tallak tok Anna til elskerinne mens han var gift og de fikk tre sønner; Tor, Margido og Erlend. For å løse et problem ble Anna gift med hans eldre sønn Tormod som var homofil. Så dermed blir Tormod både stefar og bror til brødrene, og onkel og "stefarfar" til Torunn, selv om Tallak er deres biologisk far og farfar.  Nuvel. Da har vi det på plass.

Det som også forstyrret meg litt under lesingen var at jeg hørte Bjørn Sundquists stemme og så han for meg som Margido. Men det var ikke mer forstyrrende at jeg synes kapitlene med Margido var det beste i boka.

Alltid tilgivelse  handler primært om Torunns tilbakekomst til gården Neshov. Det er tre år siden hun stakk av fra gården for å søke tilflukt hos kjæresten og hundekjøreren Christer utenfor Oslo. Forholdet er ikke bra og han er notorisk utro. På vei til Finnmarksløpet hopper hun av i Trondheim og besøker Margido helt uanmeldt. Han blir selvsagt temmelig overrasket, han har savnet henne, men tar det med stoisk ro. Hun blir noen dager og besøker også Tormod som har kommet på sykehjem på Byneset hvor han har det bedre enn noen gang. Han blir rørt til tårer da Torunn dukker opp.
Vi møter også Krumme og Erlend i København, både før og under fødselen til de tre barna og etterpå.

Det brukes mye plass for å skildre livene til brødrene før Torunn dukker opp, og jeg synes det blir mye trivialiteter som utbroderes. Nå synes ikke jeg skildringer om småbarnsliv, ei heller interiør og den slags, er så interessant, men jeg leser ferdig boka. Og det er fordi jeg er nysgjerrig på hva som skjer med de folka som jeg har blitt så godt kjent med gjennom tre bøker og en TV-serie, og på en måte har blitt glad i dem. Anne B. Ragde maler også frem karakterer og miljø med denne detaljerte måten å skrive på, så de blir utrolig levende og lett å se for seg. Personene beskrives også med varme. Det er hennes styrke som forfatter i tillegg til historiene hun forteller som fenger og berører.

Bortsett fra at enkelte partier er litt langtekkelige og ikke like interessante, så går uansett sidene unna, og det beste synes jeg, som sagt, er partiene om Margido. Hvordan hans liv som gravferdskonsulent beskrives, hans gjøremål og tanker, bekymringer om fremtiden til firmaet, den udugelige nyansatte, hans møter med familier i sorg, hans tanker om døden og livet, hverdagen i den lille leiligheten, hans forhold til mat, tenk så glad han blir for pizzaen Torunn lager da hun kommer, det nye han tar til seg på mat- og kostholdsfronten, alt er eminent beskrevet, og noe jeg blir berørt av.

Torunn er det imidlertid ikke så lett å bli klok på, men det er greit. Noen mennesker er jo slik. Hun holder ut i et merkelig forhold bevisst på at kjæresten er utro, men hun bor jo gratis og hva annet skal hun gjøre? Hun gjør dramatiske valg, som virker impulsive, men hvordan det går får vi nok vite i senere bøker.

Krumme og Erlend lever i barnekaos og lykkerus i sin materielle rikdom i København, i sin spesielle familiekonstellasjon med de lesbiske mødrene Yytte og Lizzi. Deres omsorg for hverandre er veldig rørende. Mange har ment at de er et karikert homofilt par som lever i sus og dus med blant annet Erlends Swarowskikrystallsamling og barnas porselensplattsamling av H. C. Andersens eventyr på veggen. Jeg vet ikke, jeg tenkte ikke det, selv om det livet de lever ikke engasjerer meg i særlig grad.  For meg så har Anne B. Ragde skildret mennesker fra forskjellige sosiale lag og livssituasjoner, og det er disse kontrastene som skaper spenning og dynamikk i historien, synes jeg. Det er langt fra toromsleilighetene til Torunns venninne Margrete i Oslo og Margidos i Trondheim  til den overdådige luksusen Krumme og Erlend lever i i København, men slik er det jo ? Hvordan Torunn skal hanskes med et stort trønderlån med åtte soverom skal også bli spennende å se. Hun har i alle fall vist energi til å gjøre noe med å sette i stand låna.

Jeg ser frem til fortsettelsen....

Flere har blogget om boka:
Reading-Randi, Kleppanrova, Tine, MinBokogMaleblogg/Åslaug, Pervoluro, Beathesbokhjerte

Foto: Oktober forlag

Anne B. Ragde: Alltid tilgivelse, 303 s
Oktober forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar