Kort om 3 temmelig forskjellige norske 2016-bøker: Stillhet i støyens tid, Dameroman m/menn og Varden Steinar

Noen ganger må man blogge litt raskt og effektivt for å få skrevet om det man leser. I dag tar jeg en slik vri. Jeg har nylig lest to av disse bøkene, og en leste jeg i sommer. Bøkene er veldig forskjellige både i genre og innhold, men alle tilhører den norske bokhøsten 2016.

Varden Steinar og drømmen om å gå
av Randi-Lise Hjelmeland Almås og Nicolai Lockertsen
Vigmostad og Bjørke 2016

Det er sjelden jeg anmelder og anbefaler barnebøker her på bloggen, men denne er så søt at det må deles. Varden Steinar en liten ensom varde som drømmer om å gå for å kunne hjelpe menneskene. Alle de andre vardene rundt ham er store og er gode veivisere for fjellvandrere.
Boka har både dramatikk og varme. Vi er jo på fjellet der mange farer truer.
Bildene er skjønne og det er litt nifst også når det båser opp til storm. En natt under nordlyset har Steinar en drøm.

Jeg er selv glad i gå i fjellet og likte denne boka godt. Jeg tenker at dette hadde vært en nydelig bok å lese for barna den gang de var små.  Da ville de helt sikkert se litt nøyere på vardene når vi gikk på fjelltur. Jeg håper mange andre barn vil få glede av den.
Små søte humler og lemen er også med på tegningene, som er morsomme søte og veldig fine.

Anbefales!

Beathe har også blogget om boka

www.vardensteinar.no/eventyr

Stillhet i støyens tid, 131 s
av Erling Kagge,
Kagge forlag 2016


Denne lille boka var jeg så heldig å få med meg hjem fra Kagges høstmøte forleden. Boka appelerte til meg med en gang jeg hørte forfatteren snakket om den. I dag blir vi bombadert med støy fra alle hold og stillhet har for mange blitt en mangelvare. Men hva er stillhet? Hvor er den? Og hvorfor er den viktigere enn noen gang?
Erling Kagge har reflektert over spørsmålene, og funnet 33 svar, som han deler med oss i denne lille boka. Han får hjelpe av gamle filosofer og nålevende forfattere og kunstnere, han deler fra sine reiser, vandringer på Syd-Polen, i kloakken i USA, med mer.

Han er inne på det at vi er stadig mer påkobla internett, som aldri gir oss fred (eller som vi ikke greier å holde oss unna) , vi må stadig sjekke mobilen, nettbrettet, facebook, epost etc etc. Han skriver at han selv kan ta seg i å lete etter noe på internett og selv om han har funnet det han leter etter kan han fortsette å surfe i tyve minutter, formålsløst, han sjekker mobilen mye oftere enn han trenger. Jeg kjenner meg igjen, sånn har det blitt, og det er som en slags sult, man blir ikke mett, men vil bare ha litt til, litt til. Jeg har selv i det siste savnet å koble meg mer av, og da må jeg gjøre noe med det.

Jeg er glad i stillhet og er helt avhengig av det. Jeg er ikke sånn at jeg må ha på radio eller TV hele tiden, jeg blir sliten av støy, konstante lyder, for mye prat og bråk, og jeg sørger for å få det, i alle fall når jeg har fri. Så jeg føler ikke behov for å reise på spesielle stillhetsretreat som Kagge nevner i boka si. Det finnes sentre flere steder tilbyr stillhet. mange finner også stillhet i yoga og meditasjon. Men man trenger ikke reise eller betale noe for å finne stillheten, sier Kagge. Stillheten kan du finne inne i deg selv, også når du er ute blant folk, eller går, eller sitter ved et vann, en elv, eller bare ligger henslengt på sofaen uten annet formål enn bare å være stille, prøve å ikke tenk på så mye.

Stillhet kan være så mangt.

Jeg likte godt å lese denne lille boka, og tenker at den kan være en nydelig liten refleksjonsbok enten til seg selv eller som gave til andre.  Boka er vakkert illustrert med bilder som ga meg ro, og stillhet inne i meg når jeg så/ser på dem. Den samme følelsen får jeg når jeg ser bilder av havet, det blå havet.

(Kreta foto: Anita Ness)

Dameroman m/menn, 337 s
av Kim Småge
Juritzen 2016

Kim Småge er en kjent krimforfatter, som er ute med en ny bok i en annen genre. Det er 12 år siden Småge ga ut en roman sist. Jeg likte godt hennes krimromaner, og spesielt Kainan og Nattdykk er en bøker som jeg aldri har glemt. Jeg var derfor ganske spent på denne nye romanen.

Oda, Karin og Eldrid er tre gamle venninner med ulik bakgrunn. Alle deler et ønske om å komme seg bort fra hverdagstralten og småbyen, og oppleve noe større. De gjør alvor av drømmen og, bryter opp og reiser. Kontakten holder de pr brev og telefoner. Vi farter med damene til Kenya, Bhutan, Mexico, USA, med mer. Eldrid driver visstnok et hjem for gatebarn. Oda jobber i Amman, men må reise på business i Bhutan, og Karin drar for å passe på datteren til Oda i Amman.  Det skjer mye, men det blir kanskje vel mye?
For meg ble det noe krampaktig over skildringene. Det skal sikkert være morsomt mye av dette, men det traff ikke meg. Jeg likte den snertne direkte stilen til Småge i krimbøkene hennes, men her synes jeg ikke det ble helt vellykket. Noe er litt artig, og det finnes situasjoner jeg humret over, men alt i alt ble det en litt rotete, skuffende og litt kjedelig leseopplevelse. Sorry to say!

(og jeg liker egentlig å lese slike bøker om folk som bryter opp og reiser)

MyCriminalMind har også blogget om boka

Forlaget om Dameroman m/menn


Bøkene har jeg som leseeksemplarer mottatt fra forlaget.