torsdag 3. april 2014

Prost Gotvins geometri av Gert Nygårdshaug (Bjørgs hylleboksirkel)

Et par måneder på etterskudd, men nå er jeg ferdig med å lytte til og lese Prost Gotvins geometri av Gert Nygårdshaug. Nygårdshaug er en av mine store favorittforfattere, men denne boka slet jeg med. Jeg har startet på papirboka to ganger og avbrutt. Den ble for tung å lese, for lite engasjerende, for svevende pratsom. Jeg fikk ikke taket på den, og det var kanskje ikke så lurt å lese den på sengekanten heller. Da jeg leste Berits omtale av samme bok (se link senere i innlegget) , tenkte jeg at jeg skulle gi den en sjanse til. Berit har hørt den på lydbok. Biblioteket neste. Og den funka faktisk ganske bra på lydbok og jeg er i mål.




Litt om handlingen:
Prost Gotvin reiser til Santiago del Compostela i Spania, for å besøke det berømte pilgrimsmålet. På veien møter han en skjønn kvinne, Lucienne, som han synder med. Prosten har sitt embete i den lille bygda Vanndal i Norge, men at han er en tvilens mann skal vi få merke . Prosten reiser flere turer til Spania, og Danmark og mye merkelig skjer. Han innlater seg med en prestestudine Laura, og det går aldeles galt. Hun beskylder han for voldtekt, men det viser seg at studinen lider av psykotiske anfall og nymfomani, så enkelt er det ikke.  Lucienne er kvinnen han aldri glemmer og heldigvis møter igjen. Prost Gotvins geometri er en bok om kjærlighet, om en prests tanker om tvil og tro, en harselering med kirka, om kvantefysikk, geometri, moderne vitenskap. Nygårdshaug fletter inn kunnskap om Vatikantes etterretningsorgan som jakter på alt som kan svekke troen og kirka, boka handler om urfolk, og forfatteren kaster ut brannfakler om at hvis historiske sannheter hadde kommet frem så hadde kirka stått for fall. Med mer…

Dette er en frodig roman, med mye humor og vidløftige situasjoner og refleksjoner.  For meg ble det vel mye i svingene, vanskelig å henge med, eller det ble ikke så lett å engasjere seg hele tiden. Det beste er kjærlighetshistoriene (selv om de også er temmelig vidløftige innimellom), og religionskritikken. Der er Nygårdshaug god, men så er det vel også noe han brenner for selv. Geometri og kvantefysiske utlegninger derimot, interesserer meg ikke noe særlig, og da faller jeg også av lasset.  Der er lydbok veldig greit, for jeg kan konsenterere meg om det jeg synes er interessant og la resten passere forbi..
Lydboka er glimrende lest av Anders Ribu!

Her er noen sitater fra boka, som jeg har lånt på bokelskere.no:

"..tanken om at hvis biblioteket i Alexandria ikke hadde brent ned for to tusen år siden så ville menneskeheten ha befunnet seg på et ganske annet åndelig stadium, kunne også kalles en slags tro, uten vitenskapelige belegg; jeg trodde at vi med tilgang til den ufattelige mengden av kilderikdom som tapt ved denne brannen ville ha utviklet vår historie annerledes, mindre primitiv? sannsynligvis, men dette var altså min tro som jeg slett ikke ville postulere som noen sannhet"

".. s.234. prester både i den katolske og den protestantiske kirke kledde seg i middelalderkostymer og framførte absurde ritualer i bygninger med tårn og spir, nemlig kirker, der hopen, menneskemassen ble tilfredsstilt gjennom et kannibalistisk rituale ved å spise Jesu legeme og drikke Jesu blod

"tvilen, men hos meg var det ikke tvilen, å tvile var enkelt, å vite var derimot komplisert, det krevde en viss egeninnsats, og kunne denne egeninnsats belønning være et ufravikelig farvel til Troen? til overtroen? for her var det muligens neppe noen forskjell, tanken bak middelalderens inkvisisjon og tanken bak vår moderne kirkes fordømmelse av eksempelvis homofilt samliv sprang ut av nøyaktig samme form for overtro, en primitiv tro som slett ikke hadde noe med kjærlighet å gjøre, jeg nikket igjen, det var snakk om et maktapparat, et maktapparat som holdt en milliard katolikker for narr og en milliard protestanter; Dette maktapparatets viktigste våpen var uvitenhet, fordømmelse og undertrykkelse; slik hadde det vært i to tusen år og slik var det fortsatt, det gamle språket, de gamle bildene, søvndyssende i beste fall, angstskapende i verste, slik var det, for tredje gang nikket jeg bestemt der ved kafébordet; kjærligheten, Gotvin, er noe helt annet, sa jeg til meg selv, for den som trengte en kristen tro for å fremelske kjærligheten i seg selv eller hos andre var allerede i utgangspunktet en svindler, intet mindre, en tyv som hentet næring fra dekket bord, og dette bordets matretter kunne også inneholde en bedøvende gift, nå nikket jeg ikke mer, for disse tankene var så sterke og uvante at de fikk nakkehuden til å nuppe seg; jeg kremtet det meste vekk og foldet hendene i fanget under bordet og i denne forsonende posituren ble jeg sittende langt utover kvelden." (s. 345)

Les mer om boka HER og lydboka HER

Berit har blogget om boka HER i Bjørgs lesesirkel HER

Her har jeg skrevet om boka i Smakebit på søndag

Papirboka er kjøpt på Norli i Trondheim høsten 2009, under et bokarrangement hvor blant annet Gert Nygårdshaug deltok. Jeg fikk boka signert. Han var der for å snakke om Klokkemakeren, som var ny den høsten. Lydboka lånte jeg på biblioteket.



Foto: Forlagsliv


Gert Nygårdshaug: Prost Gotvins geometri, 457 s  / lydbok: 14 t 14 min

Cappelen Damm 1998 (min pockeutgave 2008)

6 kommentarer:

  1. Artig at du skulle streve med denne forfatteren som du kjenner og liker så godt. Lurt å høre den på lydbok da, ofte litt lettere å komme videre. I Bergen har vi i dag den siste solskinnsdagen på en stund, så jeg skal ut og nyte den. Kanskje det er det samme i Trondheim? Ha en super fredag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan du si… Lydbok funka i alle fall bra i dette tilfellet.:) Sol har det vært her i dag også, deilig, selv om jeg har vært mest inne.. Ha en flotters helg Tine.:)

      Slett
  2. Eg er imponert over at du fullførte boka når du hadde slike startvanskar!

    Takk for lenking. Ha ein fin dag og god helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk selv.:) Flotters helg til deg også Berit.:)

      Slett
  3. Hmm.
    Klokkemakeren lånte jeg på bib. i forrige uke, men tenkte jeg skulle gjøre meg ferdig med Drum først, ihvertfall de jeg har liggende. Hører nr.6 akkurat nå, Kistne nummer fem, og har gått på min første Nygårdshaugnedtur. Denne Skarepedin med Drum fantasiene sine gjør det hele så komplisert at jeg har ramlet helt av, alt for innviklet for tur i skogen. Forandret oppleser har de plutselig også.
    Jeg er så frustrert at jeg overhode ikke makter fokusere på hva som egentlig skjer i boka. (nok om meg)

    Kanskje leser jeg denne prosteboka engang også.
    Men ikke før jeg har glemt hvordan Ribu høres ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Drummeguten er nok noe helt annet enn Klokkemakeren tenker jeg.. Hørte jo på opplesing og snakk om Klokkemakeren, da GN var i byen. Skarphedin er så skarp han, så der må du henge med ja.:);) Men å la seg frustrere? Ingalill da, gjør som Drummeguten; ta deg en vin og gå på restaurant.;) God helg! (Ribu er ganske markant ja.. Synes det var godt å begynne på igjen med Helge W-Larsen jeg da, med Avdeling Q og co)

      Slett