Svøm med dem som drukner av Lars Mytting

Lars Mytting vant nettopp Bokhandlerprisen for Svøm med dem som drukner. Da lå den klar som lydfil på iPhonen min, og i kveld var jeg ferdiglytta. Mye er sagt om denne boka, og at mange liker den er det ingen tvil om siden bokhandlerne har talt. Men jeg har også lest mindre positive anmeldelser og blogger, så forventningene mine var moderate. Konklusjonen min er at Mytting har skrevet en utrolig og spennende historie, men ikke uten svakheter.

Kort om boka:

Høsten 1971 blir et kjærestepar funnet omkommet i Frankrike, på en avstengt, skogbevokst slagmark fra første verdenskrig. Deres tre år gamle sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp på et helt annet sted i Frankrike.

Ingen vet hvor Edvard har vært, og han vokser opp på en fjellgård i Gudbrandsdalen sammen med sin tause bestefar.

Hva gjorde foreldrene i det avstengte skogholtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager? Og hvem har, til bestefarens begravelse, sendt dem et praktstykke av en kiste, snekret i et treverk ingen har sett make til?

Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske hendelsene fra forrige århundre, men også lidenskapen til en mestersnekker som søkte lykken i 30-tallets Paris. 

Mer HER



Siden mange har skrevet om boka, skal jeg forsøke å være kort her.  Jeg var spent siden meningen om boka har spriket en del. Anmelderne har stort sett vært positive. En del bloggere også. På bokelskere.no  skryter leserne av det gode språket, noe også bloggeren Sissel gjør. Gråblekka synes det er noe med boka hun ikke vet hva hun skal mene noe om. Liker hun den eller ikke? Mens Bjørg mellom linjene slakter boka totalt for elendig språk. Jeg skal ikke diskutere anmeldelsene som sådan, men jeg synes det er interessant at det er så mange meninger om språket- fra at det er helt nydelig til at det beskrives som makkverk. 

Siden jeg har hørt boka på lydbok, legger jeg ikke merke til språket som jeg gjør i en papirbok. Når det gjelder muntlig form, en lest bok, er det flyten og drivet i historien som blir viktigst for meg. Historien om Edvards søken etter svar, hans reise til Shetland for å finne spor etter grandonkelen Einar og Frankrike etter bestefarens død, er en spennende historie, et mysterium som fungerer bra som lydbok. Det er driv, interessante og overraskende vendinger og fine natur- og miljøskildringer. Dialogene mellom Edvard og de andre, Hanne og Gwen, Agnes, fungerer også utmerket.  At Mytting er en dyktig historieforteller er det ingen tvil om. 

Det som trekker noe ned for meg, er at enkelte partier er litt langdryge, som den første tiden på Shetland hvor det ikke skjer så mye, samt overdreven bruk av similes og metaforer. Noe er fint, men til tider er det altfor mye etter min smak, og innimellom skrek jeg inne i meg; "Å, nei, ikke nå igjen". Det ble som om man overdriver kniplinger i en damaskduk som skal ligge på spisebordet. For mye pynt på kaka, hvis du skjønner.
Er det denne utstrakte bruken av similes og metaforer, til tider temmelig svulstige, som  folk synes er nydelig språk? Hva vet jeg. Er det egentlig naturlig for en jordnær sauebonde fra et lite sted utenfor Otta i Gudbrandsdalen  å tenke eller snakke slik? Tvilsomt.

Eksempler som jeg har sakset fra Bokelskere og bloggere, siden jeg selv ikke har papirboka å sitere fra:

"Døden sender ikke brev med tre ukers varsel. Den kommer når du eter bringebærdrops" (bokelskere)

"Så jeg satte et finmasket dørslag under det jeg slapp ut til henne, og da jeg var ferdig med sammendraget over Edvard Hirifjells liv, var dørslaget bulende tungt. Jeg hadde kokt saft på ei bøtte urenska bær og silt unna en dryppende graut av småkvist, maur og barnåler, bare at mitt dørslag var bulende tungt av frontkjempere, taushet og skulende blikk utenfor samvirkelaget." (sitat hentet fra bloggen Mellom linjene)

Jeg forstår at Myttings roman slår an blant norske lesere. Han skriver i et språk folk forstår (selv om similes og metaforer er så utbredt at det bare er et tidspørsmål før en standupkomiker finner på å parodiere boka), det er ellers jordnært og mye av handlingen handler om gårdbrukerlivet, landsbygda, vanlige folk med spesielle historier, skogen, naturen- det urnorske, som ligger i folkesjela. Krigen er sentral og det treffer også mange. Edvards bestefar og grandonkel var på hver sin side under 2.verdenskrig, noe som er en del stor del av konflikten i romanen. Edvards mor ble født i en fangeleir, hvor bestemora Isabell døde.

Alt i alt, så synes jeg dette var god underholdning. En god historie skal man ikke kimse av.

Andre bloggere som har skrevet om boka:
Tine, BeritBok, Heartart, Anettes bokboble
Anmeldelser er det bare å google opp..

Myttings hjemmeside Han har skrevet boka Hel Ved, som faren min fikk tre eksemplarer av den jula.

Lars Mytting er født i 1969 på Fåvang i Gudbrandsdalen. Svøm med dem som drukner er hans 3. roman.  Trær står også sentralt i Svøm med dem som drukner; flammebjørk, eik, valnøttrær..

Takk til Lydbokforlaget for lydfila.

Foto lånt fra larsmytting.net

Lars Mytting: Svøm med dem som drukner, spilletid: 12 t 50 min. /466 s

Lydbokforlaget/Gyldendal 2014

pst..kan være aktuell til nominasjon til Bokbloggerprisen