Hydra - en liten gresk perle (fotos)

Arte på Hydra, et lite gresk paradis (fotos)

I dag la Tone ut et innlegg om Marianne Ihlens selvbiografiske bok "So long, Marianne", og jeg ble fristet til å lete opp mitt gamle reiseinnlegg fra Hydra fra min gamle blogg på vgb, og reposte det for nye lesere. Hydra er absolutt et aktuelt reisetips, et deilig sted å besøke.

Her er innlegget med bilder fra en annen blogg

Hydra Port

Min første tur til Hellas startet med en uke i Poros, hvor av en av de første dagene besto av en dagsutflukt til den vakre øya Hydra. Etter en halvtimes båttur med hydrofoilen The Flying Dolphin, gikk vi i land her.

Esel er Hydras transportmiddel

Noe av det første som møtte oss, foruten en rekke med restauranter og puber, var flere esel som  eierne gjerne ville selge turer til turistene med. I lett forvirring gikk vi bare videre.  Eslene brukes visstnok både til bagasjetransport og sightseeingturer på øya.

Det skorter ikke på luksusbåter her

Hydra er bilfritt. Kun båter og esler, og noen sykler er framkomstmidler her. Vi ble anbefalt å ta til høyre når vi ankom land. Oppe i høyden skulle det visstnok være noen søte kafeer.

Vandreveier over hele øya

Et par “strand”barer møtte vi på veien, men vi ble litt usikre på om vi egentlig hadde gått etter anbefalingen. Her nede var det forøvrig noen badeplasser, dvs ikke strand, men flate plattformer man kunne ligge og sole seg på, samt hoppe i havet utfra.

Himmel møter hav

Så vi gikk og gikk. Egentlig hadde jeg veldig behov for noe å spise, men vi ville jo spise der det var litt liv og så trivelig ut også, når vi først skulle spise på Hydra.

Typical Greek

Et par små tavernaer møtte vi, men ingen som fristet. Dette er vel først og fremst et typisk blå-hvitt gresk hus.

En liten havn dukket opp

Vi gikk så vi havna ved ei havn. Det er så rart med det der, at man skal få med seg alt rundt neste sving, før man gir seg. Vi kunne bare ikke gå tilbake før vi hadde sett alt, siden vi allerede var så godt i gang med å gå. Folk var det forøvrig ikke så mye å se av her, enda.

Donald Duck

Men noen ender derimot.

Frodige hengeblomster pryder hus og murer

Nå beveget vi oss oppover i et boligområde med vakre små hus, lokalbefolkning, feriegjester, hvem vet. Noe liv hørtes, og noen forbipasserende sa hei. Ganske stille uten biltrafikk å høre, en veldig ro kom over meg.

En kirke for "hver" familie

Det var mange veier å velge, og vi havnet på veien mot øyas endestopp. Vi gikk bare på intuisjon, ikke med kart eller noe. Her er en av mange kirker. Det sies at grekerne har en kirke for hver familie. Så voldsomt er det kanskje ikke, men at det er mange kapell og kirker, er det ingen tvil om.

Oppussingsobjekt

Dette kan ha vært en flott eiendom en gang.

Landsbygda, ved veiens ende

Vi er straks ved veiens ende. Vi kaster et blikk bakover. Vi har gått langt.

Kirkegård

I utkanten her finnes også en kirkegård. Hvitt, med statuer og bilder, minnesmerker over de døde. Og noen er høyt hevet over andre over, også etter døden.

Esel i skyggen

På vei tilbake tar vi en annen vei gjennom boligområdet. Et esel kjøler seg ned i skyggen av et tre. Det er ganske varmt i dag, tidlig i mai.

En av mange små trange smug på Hydra

Vi er litt forvirret av veivalgene. Havner vi i en bakgård? Ned mot stranda igjen? Går det an å gå over toppen og havne nede i byen igjen? Det dukker opp en ung mann fra Albania, en fastboende, som vi spør. Han følger oss et stykke, og vips så kan vi se ned på byen, Hydra port, vi kom fra i utgangspunktet.

Annitas taverna

Vi har hørt at Leonard Cohen bodde her. Og vår egen forfatter Axel Jenssen. De var venner og hadde en felles greie med Marianne. Marianne var Jensens samboer og kone, men Cohen skrev sang om henne; “So long Marianne”. Jensen skal visstnok hatt en affære med Lena, Cohens venninne, skal man tro Wikipedia. Da Axel Jensen og Lena flyttet, ble Marianne og Leonard Cohen igjen i mange år.

Uansett; her har mange kunstnere funnet ro og inspirasjon. Også den svenske forfatteren Gøran Tunstrøm skal ha bodd en periode her, og vært venner med Jensen og Cohen. Og tavernaer er oppkalt etter den ene og den andre.

Arte på et torg på Hydra

Vi leter etter huset til Cohen. Vi spør en gammel mann, en urgreker. Han peker bakover og sier Leonardo? – Ja, han bodde visst der vi hadde gått.

En av mange små overnattingssteder med egen nettside

I tilfelle du skal leie rom, her et et sjarmerende sted med egen nettside. En av mange.

Pust i bakken igjen

Tilbake ved kaia, vi endte på vårt stamsted. Det er ganske snedig hvor fort man finner sine stamsteder. Her spiste vi lunsj etter vandreturen. Her drakk vi øl mens vi venta på båten tilbake til Poros. Det var veldig vanlig å få en skål chips sammen med ølet eller vinen. Samt et glass vann. En fint ting, synes jeg.

Lurt å sjekke åpningstider på forhånd

Vandringen er enda ikke over, timene skal utnyttes her på vakre Hydra. Museet er dessverre stengt. Det ligger på veien til venstre for landgangen, bare sånn at du vet det.

Bortover den venstre side ser vi flere statuer av kjente grekere, som jeg forøvrig ikke  kjenner. Hvorfor har ikke Axel Jensen fått sin sokkel her da?

Festningen

Hellas har vært utsatt for mange kriger. Det var sikkert også en grunn til å beskytte Hydra, strategisk plassert ikke så langt fra Athen.

Skoleskip fra Bologna

Et skoleskip fra Bologna er på vei inn. Dvs det blir liggende ute i sjøen mens de unge bleke italienske guttene og jentene blir skysset inn til Hydra Port i gummibåter. Vi sitter på Kafeen ved kaia og ser på dem, men jeg synes ikke jeg kunne ta bilde av dem.  De er veldig bleke, som januarbleke nordmenn.

Katt på Hydra

Kattene er heller ikke så enkle å fotografere, men her fikk jeg nesten blikkontakt. Det kryr av katter på Hydra, på Poros, kanskje i hele Hellas. Kanskje grekerne er veldig glad i katter? Jeg ser ikke at noen behandler dem dårlig. De er overalt, koser seg, tigger litt mat. På Hydra ligger de midt i veien. Her er ingen biler som kan kjøre på dem.

Hydra fra en annen vinkel

Det ble mange bilder herfra. Hydra er en idyllisk liten øy. Den har ca 2700 fastboende innbyggere. (2001) Men det er enda flere feriegjester og turister her. Akkurat nå denne første uka i mai, er det ganske rolig, men det øker veldig på i høysesongen.

Hydra by night

Hydra er dyrt. Sjekk prisene. Det varierer også veldig fra spisested til spisested. Lettere sjokkert skulle vi betale for en anbefalt kaffe på vårt stamsted. Jamaica Blue Mountain espresso: 6,50 euro. Slå den du. Vi måtte le, vi hadde jo ikke sjekka prisen på kaffen på forhånd. Vi var mest opptatt av å sammenligne prisene på eplekake med vaniljeis, siden en restaurant lenger bort hadde den til 10 euro, og her kosta den 6 euro. Dog uten vaniljeis, viste det seg. Med is kosta kaka 8 euro. Men det var verdt det, likevel. For opplevelsen.

Her er også mange snertne butikker med kunsthåndtverk, kunst og klær blant alle souvenirbutikkene. Etter en runde med butikkikking blir jeg veldig trøtt. Godt da å ha et variert utvalg av spise-og drikkesteder å velge i, selv om man ender opp med stamstedet. Siste stopp ble kafeen ved siden av stamstedet; Sinialo. Anbefales. Inne er det brunt og dekorert med statuer av jazzmusikere. Toalettene har bilder av Marilyn Monroe og James Dean. Så får det være en trøst, selv om vi ikke fant Leonard Cohen.

Fakta om Hydra.

Ca 1,5 time fra Athen med hurtigbåten the Flying Dolphin, 30 min fra Poros. Pris: 12,50 euro en vei fra Poros.

Ingen badestrender å snakke om, men du kan bade/hoppe fra klipper.

Forholdsvis høyt prisnivå.

Kosmopolitansk miljø.

Bilfritt, men man kan frese rundt med taxibåt og tusle rundt på egne ben, eller få bagasjetransport med esel.

Dette er en av mine første Reiseblogg2010 fra min greske ferie. Mere kommer.:)

(Kopiert fra min gamle blogg på vgb, en nå nedlagt portal.)