Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (inkl. søndagssmakebit)- oppdatert med omtale.

Gratulerer Norges jenter og gutter med GULL på lagsprint! På grunn av de spennende øvelsene i VM på ski, samt besøk, er jeg litt på etterskudd med smakebiten min i dag. Jeg har akkurat lest ferdig debutromanen til Maria Navarro Skaranger. Boka har fått strålende mottagelse og mye oppmerksomhet, og er allerede solgt til Danmark. Jeg likte den også godt, og vil gi dere et par smakebiter fra den.

Om boka, fra forlagets hjemmeside:

Hjemveiene, de sitter klistra på hjernen. Hver dag det var samme greia. Mamma sa han skulle hente meg, og broren min protesterte, alltid, men likevel kom til skolen min, hilsa på de voksne og tok med meg hjem. Jeg gikk bak, han først, og foran oss Røverkollen lå som fredeligste borettslaget, med blå himmel og fremdeles med julepynten blinkende som diskokule i høyeste blokka, for chipperne ennå ikke hadde erna. En gang broren min peka på vindua i tredje etasje utafor blokka til Julia og bare: se, alle utlendinger har lukka gardiner. 

Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham. 

Alle utlendinger har lukka gardiner er direkte, morsom og ekte – en litterær debut med stor kraft.
Mer fra forlaget Oktober om boka HER

Utdrag;

"FRODE, HAN HOMOLÆRER'N  På skolen jeg har vikar i matte, han
heter Frode og eier treningssenter i Spania og er venn med
norsklærer Solveig, men treningssenteret i Spania har ikke åpent om
høsten og vintern, derfor han jobber litt på skolen og han sier Solveig
skaffa han jobben. Egentlig, jeg liker Frode, virkelig, han er gæren i
matte og sier jeg får velge hvilken løype jeg vil ha, grønn, blå, rød og
egentlig jeg er på blå og vanligvis når Solveig er i matten jeg får ikke
velge rød, hun sier den er for vanskelig, men Frode lar meg ta rød, så
jeg liker han. Han er heftig. Greia er Frode er homo, jeg trodde ikke
han var det, men så Isa sier han er, men jeg ikke bryr meg om Frode
er bøg eller ikke bøg for uansett han er bra lærer. I dag han skulle ha
matte og hadde på seg litt rosa skjorte og Ibra rekket opp hånda og
spørret: Frode er du homo? og Frode bare: ja, jeg er homofil, og så vi
fortsettet timen, som var helt vanlig, bortsett fra Chuka kom for sent
og Frode kjefta og igjen jeg nesten ville rope Chuka er redd for
bikkjer, men tanken jeg lot ligge i hodet. Så vi gikk i friminutt, og alt
var helt normale tilstander, men senere på dagen når jeg og Isa gikk
fra skolen Isa sa at i engelsken Dardan-gjengen hadde krangla med
Frode fordi de bråkte for resten av klassen, og det hadde vært helt
klikkings, og til slutt Ibra tok bamsen, Paddelars-bamsen til Frode,
som Frode hadde med for my most beloved thing (vi har sånn oppgave
som sier alle elevene skal ta med en ting fra huset som de er glad
i og lærerne også har tatt med sine ting for å demonstrere), en sånn
sakkosekkbamse og stakk en blyant i rassen på den så den ble tæppa
for sakkosekkuler og bare: stikk Paddelars i rassen din jævla gaylord,
og nå Isa sier Frode ikke gidder å komme til skolen igjen og flytter
tilbake til Spania." (kopiert fra Bokklubben.no)

Den lille boka på 103 sider er fort lest, selv om jeg ikke raste gjennom sidene.  Språket er særegent, kebabnorsk, gjennomført hele veien. Historien fortelles gjennom Mariana, om vennene, ting som skjer, de i klassen, i nabolaget, forelskelsen, foreldrene. broren, både den lille, Matias, som er så redd og den store, Alvaro,  som er i fengsel.
Boka er både humoristisk, litt vond og god. Forfatteren skildrer et røfft ungdomsmiljø, med røff språkbruk, og det kan verken være lett å være ungdom eller lærer. Jeg fikk stor medfølelse med blant annet lærer Frode, som vi leser om over her. Det er ikke bare bare, og det skal sterk rygg til for å tåle slike elever dag ut og dag inn. Ikke at disse elevene nødvendigvis var værre enn ungdomskoleelever alltid har vært, men språket virker nok tøffere, og noen miljøer, og skoler,  har nok sterkere innslag av flere tøffe elever enn i andre miljøer.
Marianas typiske fjortistanker, den stormende forelskelsen i Muhammed, fra Tyrkia og muslim, alle følelsene; godt og troverdig skildret. Mariana som sier til faren sin, den chilenske skapkatolikken, at hun vil konvertere til islam, så faren klikker.
Jeg var litt spent på språket, siden jeg hadde lest noen utdrag på forhånd. Det var faktisk ikke noe problem å lese ei hel bok med kebabspråk. Noen ord og uttrykk skjønte jeg ikke, men de fikk jeg oppklart av min yngste sønn som har mer av dette vokabularet inne.
Bæda, baila, læpsa, wina, kæse, chipperdame.. osv..

Jeg likte godt å lese denne boka, og den kunne godt ha vært lengre for min del. Jeg er spent på hva forfatteren viser oss i sin neste bok. Blir det fra samme drabantbymiljø? Innvandrermiljø? Kebabspråk? Eller noe helt annet? En debutant på 20 år er jo ganske så spesielt, så her kan vi ha mye å se frem til. Wollah!

Forfatteren er født i 1994, på Romsås, Oslo.

Takk til forlaget for leseeksemplaret!

Andre bloggere:
Tine sin blogg
Avisanmeldelser er det flust av, bare ta et goooglesøk..

Skaranger ble intervjuet i en sak i Dagbladet i går, om de gode og dårlige anmeldelsene hun har fått i Morrabladet bl.a..  Saken ligger under betalingsmur på nettvavisa, men Solgunn har blogget om det, så du kan lese utdraget HER

Foto: Dagbladet

Maria Navarro Skaranger; Alle utlendinger har lukka gardiner, 103 s

Oktober forlag 2015

Andre smakebiter finner du i Maris blogg Flukten fra virkeligheten. Ha en fin søndag!