I et hus i Alvdal, Kunsten å elske et barn, Den som slipper en fis i heisen må dø!, Kjerringleksikon. Samlenotat om barns utvikling i dysfunksjonelle familier, og litt moro for å løfte stemningen.

Når det går unna med bøker og en ikke rekker å skrive om dem forløpende får man ty til samleinnlegg. Ulempen er at de kommer litt bort på Google, fordelen at de blir skrevet om i det hele tatt, ganske fort.  Jeg har lest to hjerteskjærende og fæle bøker om dysfunksjonelle familier, en dokumentar fra sønnen i Alvdalsaken. som gjorde et meget sterkt inntrykk, en roman om en tvillingsønn som blir avvist av en kald fremadstormende samfunnstøttende mor og blir kynisk kjeltring og luksusnarkoman, og et par morobøker som overraskende kom i posten nylig.

I et hus i Alvdal av Anne-Britt Harsem (link til forlages omtale når du klikker på titlene)

Alle har vel fått med seg den grusomme Alvdalssaken, hvor mor, stefedre og naboer ble siktet, dømt og sperret inne for særdeles grove seksuelle overgrep mot egne og andres barn. I denne boka forteller den eldste sønnen, her kalt Kevin, sin historie. Han støttet og forsvarte moren langt på vei, men så kom minner og han greide ikke å gjøre det lenger. Historien som Kevin forteller er rystende. Det er historien om små barn, en oppvekst med svært skiftende omsorgsforhold, med stygge overgrep, fest og fyll, menn ut og inn, og en Kevin som elsket sin mor. Hans lojalitet til henne var grenseløs. Et viktig tankekors om hvor lojale barn kan være selv om forholdene de lever under er de værst tenkelige.  Kevins liv ble ødelagt. Han hadde gode evner i skirenn og deltok i mange mesterskap, men slet med angst og tvang. Etterhvert tok angsten og ritualene overhånd, og med sin alvorlige OCD ble han etterhvert ufør.  Han forsøkte å ta livet sitt et par ganger, men ble mirakuløst reddet. Han var også innlagt et par ganger, og har gått i terapi i mange år.

Alt er ille i denne saken, og på toppen av det hele mistet Kevin det som tross alt var et fristed for ham, skiidretten, da Alvdalssaken eksploderte i media. De ville ikke ha ham med i mesterskapet, det skapte uro blant andre foreldre. Akkurat det var utrolig grusomt å lese, i tillegg til at systemet på alle hold sviktet opp gjennom. Svik på alle plan. Velferdsstatens kollektive skam. Det har ikke vært mangel på bekymringsmeldinger til barnevernet både i Gjerdrum og Alvdal i denne saken, men de kokte bort. Tro det den som kan,  det er til å skjemmes av. Det som tross alt reddet Kevin til slutt var kjærligheten. Han lever i dag sammen med Aina på Alvdal og de har en datter sammen.

Dette er sikkert en av årets sterkeste bøker, og anbefales, selv om det er tøfft lesestoff. Dette er  en bok som gir innsikt.

Kleppanrova har også blogget om boka.

Anne-Britt Harsem: I et hus i Alvdal, 181 s
Nova forlag 2015
Kilde: Leseeksemplar

Kunsten å elske et barn av Kjell Erik Ulmann Øie  (roman)

Dette er den tidligere statssekretærens debutroman. (Det er håp for alle, det  er aldri for sent å bli forfatter, han  er født i 1960, som meg. ) Handlingen foregår i Trondheim, Barcelona og Pattaya i Thailand. På Singsaker, et bedre strøk i byen, står en gammel steinvilla hvor tvillingbrødrene Sebastian og Alexander har vokst opp. Moren Hanne Erbe Meyer er ordfører, hardtarbeidende, fremadstormende, men som mor har hun vært og er kald, kynisk, egoistisk, slem. Og hun liker ikke sin egen sønn Sebastian. Hun klyper ham for å å få ham til å oppføre seg, og værre ting blir avslørt etterhvert. Sebastian er den som skeier ut, og blir jaget hjemmefra som ungdom. Deretter følger sex og rusmisbruk. Sebastian vil ha kontroll, og doper seg med sentralstimulerende midler, han flytter til Barcelona og begynner å prostituere seg.

I starten av romanen møter vi Sebastian og hans mormor på sykehjemmet. De forteller hverandre sine historier, familiehemmeligheter rulles opp.  Et ok grep forsåvidt, men dialogene er kunstige , og forfatteren mister meg nesten der. Slik snakker ikke en eldre dame, tenker jeg. Men jeg fortsatte og  er glad for det, for dette er en sterk historie om omsorgssvikt , fasadespill i de beste familier, om hva kulde kan gjøre med barn, og Sebastian vokser frem som en virkelig person for meg etterhvert. Sexscenene i prostitusjonsmiljøene/badstuene/Thailand er brutale, rå, bare så det er sagt, nesten for mye for meg, men det er sikkert slik i disse miljøene.

Alt i alt en verdig debut. Men dialogene trengs å jobbes med. Mener jeg.

Kjell Erik Ullmann Øie: Kunsten å elske et barn, 331 s
Tigerforlaget 2015
Kilde: Overraskende leseeksemplar

Den som fiser i heisen må dø!

Etter slike alvorlige bøker som over her, gjør det godt med noe lett og moro. Denne boka kom overraskende i posten fra Tigerforlaget, og jeg skulle bare kikke i den under lunsjen, og vips! så endte jeg med å lese den ferdig i pauser og på do i løpet av dagen.  Sporsem og Batra har samlet inn artige og rare oppslag, lapper, skilt og plakater og laget bok av det. De er delt inn i kapitler som kommenteres underveis.
Nordmenn elsker å skrive lapper, sier de. Nordmenn er som regel et sindig folkeferd som ikke liker bråk, men i lapper og på facebook er de derimot temmelig freidige.  Parkeringssvin og tyver av vaskemaskintid får gjennomgå med lappemetoden.  Butikker og serveringssteder har også mange rare tilbud. Ja, her er mye å ta av, og sikkert er det at du får deg en god latter, humrer i det minste, og ser litt nøyere på skilt, lapper og plakater heretter. En perfekt gaveide er dette rogså.

Pst.. forfatterne var på Seinkveld nettopp, og skal på turne.

Eksempel:

Denne fant noen på Grand Canaria.

Beathe har blogget om boka 

Terje Sporsem og David Batra: Den som fiser i heisen må dø! 127 s
Tigerforlaget 2015
Kilde: Overraskende leseeksemplar

Kjerringleksikon av Catharina Ingelman-Sundberg

Denne lille boka kom også overraskende i posten i dag. Herlig å bli overøst med humor etter å ha lest mye tungt og trist.
Ingelman-Sundberg er kjent for sine svenske artigbøker om pensjonistligaen. Her har hun samlet en knippe artige ordtak og uttrykk for de over femti.  Mye trøst å finne her for enhver, kan jeg tenke meg, i alle fall mye å humre og le av .

Her er noen eksempler:

Ansiktsløftning. En måte man kan se ut som et trommeskinn på , uten å være det. Man ser også glad og munter ut, uansett hvor forbannet man er.

Bilringer. Bør fortrinnsvis være på biler, for ikke å snakke om hva Biltilsynet synes.

Strippeklubb. Fungerer også som koselig styrerom for næringslivstopper.

Usynlighet. Rammer kvinner i en viss alder. Man burde gi mennene forstørrelsesglass. Nei, kikkert!

Osv-- dere ser stilen. Artig bok , og fin gaveide dette også:) Mye man kan humre over alene, blant kolleger, venner, familie :)

Catharina Ingelman-Sundberg: Kjerringleksikon
Silke 2015
Kilde: Overraskende leseeksemplar