Gran Canaria del 2: Agaete og tur til kaffeplantasje i Valle Agaete (fotos)

De dagene jeg var i Puerto de las Nieves brukte jeg på et par utflukter. Jeg har hørt og lest at Valle Agaete er så vakker, men hvordan skulle jeg komme meg dit? Og hvor skulle jeg gå? Noen sa det var så mange små landsbyer at det var lett å gå seg litt bort..I hotellresepsjonen lå det en brosjyre på en Finca i dalen som produserte både kaffe, vin og diverse frukt. Det kunne jeg tenkt meg. Gjorde litt research og fant ut at den lå mer enn en mil unna. Og jeg som ville gå litt. Taxi tur /retur ville også bli dyrt. Så jeg gikk inn på Tripadvisor og fikk tips om en som lå litt nærmere, ca 4-5 km fra Agaete sentrum. Overkommelig. Jeg fikk dama i resepsjonen til å ringe Fincaen, som svarte at det var åpent og at jeg kunne komme dagen etter klokken 14.00 siden det skulle komme en tysk gruppe dit som jeg kunne bli med. Gratis. Lucky me.

Valle Agaete (foto: Anita Ness)

Flammen og mørket av Roskva Koritzinsky (2015) og Imot naturen av Tomas Espedal (2011)

To bøker, et samleinnlegg. Bøker om tap, mørke, men også om kjærlighet. Om å skrive, om kunst, om å leve. Dø.

Flammen og mørket av Roskva Koritzinsky, 167 s
Aschehoug 2015
Kilde: lånt på biblioteket, innbundet

Flammen og mørket er en spesiell roman. Mørkt, eksistensielt. Hovedpersonen drar tilbake til øya der filmskaperen Hedda tok livet av seg for fire år siden. Hun var ung, i midten av tyveårene. Senere får vi tilbakeblikk fra livet før Hedda, med hennes mor, mennene, jobbene. Små sekvenser viser oss det onde, psykopaten, volden. Kan noe av dette utløst det mørke, har det ligget i genene, er det mor som overfører til barnet, eller faren? For jeg-fortelleren forstår egentlig ikke

Gran Canaria - en uke i desember del 1. Puerto de las Nieves (fotos)

I desember var jeg på en ny deilig helsebringende uke på Gran Canaria. Jeg hadde spart en uke ferie og avtalt med sjefen at jeg kunne bestille meg en tur raskt hvis det dukket opp en rimelig restplass. Jeg fikk stadig nyhetsbrev fra Ving, restplassdåttno, sjekket Apollo og Solfaktor om restplasser, men det var lite rimelig. Mange ville visst til Kanariøyene i år, og sannsynligvis hadde det noe med at færre dro til Egypt på grunn av flystyrt og kansellerte reiser dit, samt et krona er svak for tiden. Nå må du betale en tier for Euroen. Vel, det dukket opp en tur med fly med Ving slik at jeg kunne dra den uka Randi, en bokblogger- og fotovenn , også skulle dra, så da ble det slik. Jeg booket hotell utenom på bookingdåttcåmm som vanlig. De første dagene tilbrakte jeg i Playa del Ingles der Randi var, og den siste delen av uka på andre enden av øya, i Puerto de las Nieves. Det er dit jeg skal ta deg med på fotosafari i dag.

Puerto de las Nieves (foto: Anita Ness)

De urolige av Linn Ullmann - en sår, men vakker historie om Linns forhold til sine to kunstnerforeldre

Linn Ullmann, en av våre mest anerkjente nyere forfattere her hjemme og i utlandet, har skrevet en roman om sine foreldre Ingmar Bergman  og Liv Ullmann, begge internasjonalt berømt for sine prestasjoner innen film og teater. Bergman skrev også noen bøker.
Hun har levert en personlig, litt sår, men sterk roman om to urolige kunstnersjeler som egentlig ikke
hadde tid til å være foreldre. Det er også en vakker roman om et barns kjærlighet til sine foreldre.

Slekters gang av Jan Kjærstad - fantastisk roman både i lyd og papir

Etter å ha hørt et par timer på en for meg litt for kjedelig opplest krimbok på øret, svitsjet jeg over til Slekters gang av Jan Kjærstad. Boka har jeg både i lyd og papir. Lydboka lest av Ingrid Vollan tok meg virkelig, den fenget skikkelig, og Vollan leser fantastisk.  Jeg var i utgangspunktet skeptisk til en lydbok på 20 timer, men i kombinasjon med papir fungerte det fint. Det var nesten så jeg syntes det var bedre å høre på Ingrid Vollan enn å lese selv, og det sier mye om innleserens kvalitet, samt at romanen med sin dramatikk og konstruksjon også egner seg godt til å bli lest høyt. Slekters gang er en dramatisk fortelling over 6 slektsledd, og jeg merket at jeg har savnet den store fortellingen blant de bøkene jeg har lest i det siste.

Moshonistas biografilesesirkel: KRUKKE - en (intens) biografi om Suzanne Brøgger

Hattedamen.
Tema i desembers biografilesesirkel er Damer med hatt. Lenge vurderte jeg Sigrun Slapgårds Sigrid Undset-biografi siden jeg har den i hylla mi. Eller Patti Smiths Just Kids, siden den også enda står ulest i hylla mi.  Men også denne gangen ble jeg fristet av noe annet en det som står i hylla. (der står de jo så godt uansett) Jeg har lest Torbjørg Ørjasæters Sigrid Undset-biografi tidligere, og føler jeg kjenner henne litt. Da jeg etter å ha surfet litt på biografier om damer med hatt her i høst, kom jeg på at jeg hadde lest om Louise Zeuthens Suzanne Brøgger-biografi som kom i 2014. Men den har enda ikke kommet på norsk, så jeg bestilte originalen på dansk fra adlibris. Jeg hentet den på lørdag og nå er den lest. Fascinerende, intens, interessant, vond og god. For ei dame! Og så har hun mange hatter i tillegg! Bedre hattedame kunne jeg vel ikke ha fått.

Sommerfuglene i Armero, Bipolar Superstar, Englefjær, Solefall, Tiger i hagen, Håpet og festen ( 6 bøker i enda et samleinnlegg av norske bøker 2015)

Jeg ser at det er en stund siden jeg har fått blogget om bøkene jeg har lest. Jeg har vært på ferie en uke på Gran Canaria med en stabel bøker (hvorav jeg fikk lest 3,5 av 6), og før det var det travle dager. Da er det bare en ting å gjøre; skrive et samleinnlegg så godt jeg kan etter hukommelsen, før minnene forsvinner i førjulsting og annet. Jeg starter med den sist leste og beste boka først; Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus. Den grep meg sterkt, men den har også sine lystige sider. Bipolar Superstar av Stig Mass Anderson er også en bok jeg anbefaler, om å leve med bipolar lidelse, morsomt skrevet med alvor under. Har også lest et par krim, de nyeste novellene til Ari Behn og en ganske morsom liten roman av Kjersti Rorgemoen, Håpet og festen.

Fire av 6 bøker jeg hadde med til Gran Canaria. Har lest alle disse.