BIOGRAFILESESIRKELEN 19 - I RETTFERDIGHETENS NAVN: Selfportrait Che Guevara av ERNESTO CHE GUEVARA (redaktør: Victor Casaus)

I Moshonistas biografisirkel i juni har Pia valgt tema; I Rettferdighetens navn. Jeg forsøker som alltid å lese av det jeg har stående i hylla når jeg skal velge. Nå hadde jeg to biografier på vent; en litt annerledes bok om Che Guevara og en uautorisert biografi om Julian Assange, grunnleggeren av Wikileaks. Begge har kjempet for rettferd og sannhet, mot urett og undertrykkelse på hvert sitt vis. Men Che Guevara trakk det lengste strået, og egentlig var ikke valget så vanskelig selv om Wikileaksboka har stått lenger i hylla.

Selvportrait Che Guevara består av en samling dagboksnotater/reisedagbøker, dikt, brev, små litterære stykker, intervjuer og masse flotte bilder, mange har aldri vært offentliggjort tidligere.
Først må jeg si at jeg synes det er litt vanskelig å skrive om denne boka, jeg har vegret meg. Det er så mye å si, så mye jeg vil referere, og mye jeg ikke helt hvordan jeg skal sette ord på når det gjelder min leseopplevelse, men jeg skal prøve å være strukturert og ikke la det flyte helt over. Bilder skal dere også få.

Fakta om oppvekst, familie, utdanning:
Ernesto Guevara de la Serna ble født 14. juni 1928 i Rosario i Argentina.

(wow! Det var jo hans fødselsdag i går! Da ble jeg  ferdig med boka. Hadde du vært på facebook Che, så hadde jeg sendt deg gratulasjoner, men den gang ei. Tror kanskje du ville likt sosiale medier, face, blogg, twitter, instagram)

Han var eldst av fire søsken og sønn av Celia og Ernesto.
Han hadde gjennom hele livet et nært forhold til sin mor, noe brevene vitner om.
Han hadde også et godt forhold til sin far, det fremkommer aldri noe annet.
Ernesto Guevara studerte medisin i Cordoba og Buenos Aires. Etter fem år som student la han og kompisen Alberto Granada ut på en 9 måneders reise i Latin-Amerika på motorsykkel. En reise som ble skjellsettende for ham. Etter at han kom hjem gjorde han ferdig studiene som lege.
Han la igjen ut på reise, og denne gangen for godt.
Han savnet nok familien og hadde hele tiden en tanke om å dra tilbake til Argentina, men slik tingene utviklet seg fikk han ikke til det.



Lille Ernesto og hans mor.  




Søskenflokken til høyre. Che t.h.











En ung Ernesto t.v, Ernesto med far og søster t.h.

















Reisene
Che ville først reise i Argentina før han dro til andre land i Latin-Amerika. Han var fra Rosario, men reiste en del mellom Rosario- Buenos Aires og Cordoba som student og med familien. Dette førte til at han ville se mer av landet, mer av verden.
Han og Albertos reiser er nøye nedfelt i Che`s Motorsykkeldagbøkene (Motorcycle diarys) , som er filmet med Gael Garcia Bernal som Che. (en film jeg absolutt anbefaler)
Det gjorde meget sterkt inntrykk på 23 år gamle Che å se hvilke vilkår mange mennesker i andre land levde under, både i form av mangel på helsestell og fattigdom, mange hadde ikke råd til lege eller komme på sykehus. Che selv kom fra middelklassen og var ikke vant til slikt, og Argentina var heller ikke det fattigste landet, heller tvert i mot, i Latin- Amerika. Han så hvor priviligert han var.
Det var under denne reisen hans sosiale engasjement ble vekket. Han var aldri en politisk student, dette var noe som utviklet seg etterhvert som han reiste og han så hvilke forhold folk levde under. Allerede i Chile var forskjellene merkbare, standaren der var/er lavere enn i Argentina.

Reisenotatene beskriver en veldig årvåken, reflektert og sensitiv ung mann med sans for vakker natur og møter med mennesker. Hans skildringer av naturen, spesielt i Salta- området er nydelige. Han beskriver en sterk tilhørighet til naturen, og han sier også at han reiste for å utfordre seg selv, fordi han hadde en ganske sterk astma. Hva tålte han? Hans vilje ville overstyre hans svakhet. Han skriver med en klarhet og skarphet som preget alle hans senere skrifter.

Selv så faller jeg ofte ut når jeg leser disse reisenotatene hans. Ikke fordi det er kjedelig, tvert i mot. Jeg dras inn i stedene, ser det han ser, jeg er i Argentina, jeg er i fjellområdene i Tucuman, i Salta, jeg flyr dit i tankene. Jeg vil dit fysisk. Min tankeflukt begynner å lete etter muligheter, hvordan skaffe meg penger, hvorfor sitter jeg her, hvorfor reiser jeg ikke osv. Jeg er langt fra ferdig med Latin-Amerika, verken Argentina eller andre land der borte.
Che skriver at han aldri leser turistbrosjyrer og ikke bryr seg så mye om vanlige turistattraksjoner. Han ønsker å bli kjent med stedet, og det viktigste er å være der, treffe folk, føle stedets ånd, se hvordan samfunnet fungerer, hvordan folk lever.

 Che likte indianerruiner. Her på vei til Macchu Picchu sammen med Eduardo Garcia. (t.v) T.h: Mayaruiner fra Palenque i Mexico. Jeg har også vært på begge stedene. Bildene fra Palenque har han tatt selv.


Indianerne var han opptatt av, gammel historie, filosofi, historie, vitenskap og mye annet. Han besøkte mange hellige steder med ruiner av svunne kulturer, som mayariket i Mexico og inkaruiner i Peru , Bolivia, Honduras og Guatemala.

Che slet med astmaen i Argentina, Chile, Peru og Bolivia. I Colombia lettet det.  I utvalget av notater står det ikke noe om astmaplagene da han er i de høye områdene i Peru og Bolivia, feks i Cuzco, inkahovedstaden i Peru. Der har jeg selv vært, og jeg hadde store plager spesielt i Cuzco, men forurensingen er nok værre nå enn den gangen i 1952. (antar jeg). Uansett, det kan godt hende han plagdes, men at det ikke er tatt med i boka. Det fremkommer andre steder at han slet med astmaanfall, og at plagene bedret seg da han kom til Colombia.

t.v: Che og Hilda som han giftet seg med i Mexico.






t.h: Che i mayaruiner i Mexico.


t.v.: Chichen-Itza i Mexico. Che har selv tatt bildet. Jeg måtte ta med det siden jeg selv la ut et bilde jeg tok der,  forleden, i innlegget om Tequiladagbøkene.;)









Alberto var ikke med på Ches andre store reise i Latin-Amerika. Che dro denne gangen også avgårde på motorsykkel og var spent på hvor lenge den holdt. Det gjorde den ikke, så det ble en del haiking, bussing og tog.

Che hadde på denne tiden en drøm å reise mye. Først skulle han innom en del land i Latin-Amerika som Mexico, Guatemala, Peru, Bolivia, Colombia, Cuba- deretter til Usa en tur og så Europa. Han hadde planer om å jobbe som lege i starten, men notatene vitner om forskjellige tanker rundt dette; skulle han jobbe som landsbylege eller på sykehus?  Det vekslet etter hva han opplevde og hvor han var.

I Guatemala møte han noen revolusjonære cubanere og deltok i deres diskusjoner om nødvendigheten av å gjøre noe, om urettferdigheten folket led under fordi USA, imperalistene, tok av deres land og tjente seg søkkrike på å selge dårlige varer, og drev med utbytting, som feks United Fruits, med arbeidere som fikk dårlige vilkår.  Han ble også mer og mer oppmerksom på styresett som ikke ville folkets beste, men som drev med undertrykking som førte til store sosiale forskjeller.

I Mexico møtte han igjen cubanerne, og også Fidel Castro, som han beskrev som en intelligent, skarp og viljesterk, selvsikker, uredd og rettferdig mann. Han trodde de kom til å like hverandre. Fidel var intellektuell på sitt vis og hadde sterke visjoner, leste mye, som også Che gjorde.

T.v: Fidel og Che på Cuba. t.h. Che og bestevennen " comrades-in-arms" Camilo Cienfuegos på Cuba.

I Mexico ble gjengen tatt av politiet. Che var jo egentlig ikke en del av dem, men siden han var sammen med dem ble også han fengslet. (1956) De rakk jo å bli godt kjent de dagene de satt inne, og her ble vel Che`s skjebne beseiret . Cuba neste.

Che var noen måneder i Mexico City hvor han tjente til livets opphold med å fotografere og selge bilder, han ble også tilbudt en jobb som journalist der en stund, og han skrev ting for forskjellige aviser og tidsskrifter. Han skrev at han trålet Mexico City på langs og på tvers. Innimellom jobbet han også på sykehus for å tjene til kost og losji og reiser, der han til enhver tid var. Han hadde aldri mye penger, knapt så han klarte seg. Penger var ikke hans mål, han var antimaterialist. Han skrev hjem til sin mor om at han ikke hadde noen klare fremtidplaner, men dette endret seg som vi vet.

I Mexico traff han også Hilda Gadea, som ble mor til hans første barn, datteren Hildita. ( 15.02.1956). De var gift fra 1955-1959. Etter at Che dro til Cuba traff de omtrent ikke hverandre. Hun tok med seg datteren og dro tilbake til Peru etter Mexico. Men de hadde kontakt pr.brev.

CUBA

Che reiste til Cuba og fikk en sentral plass i revolusjonens 26.julibevegelse. Han ble geriljaleder etter å ha vist særdeles gode evner i kamp. Han deltok i mange kamper, også i Sierra Maestra. Han var helt sentral da de knekte det grusomme Batistaregimets styrker i Santa Clara desember 1958.  Det er så mye historie knyttet til dette, så her viser jeg bare til wikipedia for hvordan ting forløp.

Jeg var, som flere vet, på Cuba i mars og besøkte Che Guevara-monumentet i Santa Clara samt mange andre viktige steder som var knyttet til revolusjonen, bl.a. Revolusjonsmuseet i 

Havana.

Etter revolusjonen ble han utnevnt til leder for Nasjonalbanken og senere til industriminister av Fidel Castro. Han traff også sin andre kone, Aleida March. (gift 1959) . De fikk fire barn sammen. Han fikk også en sønn utenfor ekteskap.

Che virket som en far som var veldig glad i sine barn, men han traff dem ikke så ofte, siden han var så opptatt,  dedikert til revolusjonen og å bygge opp et nytt Cuba, under vanskelige forhold pga USAs handelsblokade.  Han sto i spissen for helsereformer og alfabetiseringsprogrammet og analfabetismen sank kraftig. 

Che, røykende og lesende, Aleida March i front. (t.v)  Klengenavnet Che fikk han i Guatemala. Det betyr "hei, kompis" på argentinsk.

Papa Che. T.h. det er rørende å se og lese kortene han sendte til sine barn fra Kongo.  

Kongo

Che reiste en del i forbindelse med diplomati og handelsavtaler, men også for å bistå underutviklede land i deres kamp mot totalitære regimer. Han var en periode i Kongo, men det var en frustrerende tid, siden de ikke hadde nok guts til å ville gjennomføre en revolusjon. Han dro skuffet derfra.

Etter Kongo ble det stille fra Che i rampelyset. Rykter gikk, det var Cubakrise, forholdet til Sovjet var kjølnet, han og Fidel hadde noen uenigheter som ble blåst opp i pressen. Jeg tror ikke de var egentlig uvenner, men Che hadde sagt han ville forlate Cuba for godt. Etter Kongo ville Fidel at Che skulle komme tilbake til Cuba, men Che synes ikke han kunne siden han hadde flagget ut. Han var visstnok flere ganger  på Cuba  etter utflaggingen under forkledning, og han sa ja til et kort opphold under visse betingelser.

Slik så han ut, med forkledning, snauskallet og med briller. Han så mye eldre ut, faktisk.

Bolivia

Che hadde i blodet at han måtte ut, han så stadig nye horisonter, Hvorfor kunne han ikke slått seg til ro på Cuba? Nei, ut å kjempe, det måtte han, så det ble Bolivia neste. Der bisto ham deres geriljahær i deres kamp, og det ble hans endelikt.

Mange var ute etter ham, både USA og reaksjonære krefter i Boliva og andre land.

Han ble henrettet etter å ha bli tatt til fange under kamp i 9.oktober 1967. (39 år gammel)

Mer om dette er å lese på wikipedia

Det er ganske interessant å lese om endringen i Ches tanker, drømmer og holdninger fra perioden hvor han som en søkende ung mann kun hadde reiseplaner, men ingen klar retning for sitt liv, til han ble kjent med Fidel & Co og ble med til Cuba og fikk et tydelig mål for sitt liv. 

Lesehesten, fotografen og dikteren Che

Som alle middelklassefolk i Argentina på den tiden, leste Che også poesi. Han hadde med diktene overalt. En av hans store favoritter var den chilenske poeten Pablo Neruda. I boka står en flere siders kritikk av Canto General av Neruda, hvor Che kommenterer og analyserer. Han kunne ha vært en glimrende kritiker, en bokblogger av rang hvis han hadde levd i våre tider. Også to historier er lagt ved, samt mange av de brevene hvor hans briljante, poetiske og til tider ironiske penn kommer frem. Det han har skrevet er lett å lese, tydelig og klart. At han kunne kommunisere er hevet over tvil.

Han elsket også å fotografere, og boka inneholder også mange av hans egne bilder fra hans reiser.

Han elsket som sagt å lese, og leste bredt. Alt fra Goethe, klassikere, lettere litteratur, poesi og mye filosofi, vitenskap og etterhvert politikk. Han må ha hatt en enorm kapasitet.  Han leste overalt der han kunne, både i trærne, i bushen, på gata, på benker, i båt etc. Det er mange bilder av lesende Che i boka.

En lesende Che.

På senga med sigar.                                                                       I båten på Hemingways marina.

Che ble hyllet av mange som en av de viktigste personene for frihetskamp og revolusjon, en frigjøringshelt, både i Latin-Amerika og mange andre land.

Che opplevde seg selv som en latinamerikaner, Latin-Amerika var hans hjemland, ikke bare Argentina. Han følte seg som Cubaner i sin sjel, det var jo der han bodde storparten av sitt voksne liv. Han viet sitt liv til revolusjon, for rettferdighet, mot undertrykking. Han var evig på søken etter sannhet. Han var ikke kommunist, som noen påsto. Han skrev til sin mor at han hadde en anarkistisk sjel. 

" This anarchic spirit that leads me to dream of horizons.."

Han visste at det ville koste både liv og hans eget familieliv. Men det måtte til, han hadde et kall og så på det som sin plikt.

Den franske filosofen og forfatteren Jean Paul Sartre skrev i sin hyllest at Che Guevara var et fullkomment menneske.

Che verken drakk kaffe, røykte sigaretter eller drakk alkohol, men han begynte å røyke sigar og pipe på Cuba, og er avbildet med sigaren omtrent overalt. (Jeg lurer på om det var bra for astmaen? Men siden han var lege, kunne han vel ikke gjort det hvis det gjorde det værre? Dessuten trekker man ikke sigar på lungene, men hva vet jeg..) Han sa i et intervju at hans svakhet var tobakk og lesing. Uten det klarte han seg ikke. 

Jeg likte godt å lese denne boka, og bildene var også en viktig del av den. Dette var en annerledes biografi, og jeg tenker at jeg fikk et godt bilde, om enn fragmentert av en meget kjent ikonisk person, gjennom å lese det han selv har skrevet og den korrespondanse han har hatt med mora si, med venner, med andre, samt dagbøkene og diktene. Han kommer veldig gjennom som en person, det blir noe helt annet enn at en biograf skriver noe etter å ha lest dette materialet. Det skal også sies at bokas redaktør hadde en kommentar og en slags gjennomgang av materialet foran hvert kapittel, så det eksterne blikket ble også godt ivaretatt.

Jeg ble nesten helt forelsket i den Che som vokste frem gjennom sidene. For en mann, for et menneske. For en kriger for sannhet og rettferdighet, for en kapasitet.

At barna fikk se lite av ham må de nok leve med. 

Noe må ofres når noen har store ting de må utrette, slik er det vel nok, dessverre.

***Alle bildene over er knipset med mobil fra boka. (jeg ber om tillatelse og tilgivelse ) 

Che Guevaramonumentet i Santa Clara på Cuba . (foto: Anita Ness) 

Selfportrait Che Guevara edited by Victor Casaus, 306 s

Ocean press 2004

www.oceanbooks.com.au

www.oceansur.com

Kilde: Kjøpt på Cuba

Flere innlegg om tema rettferdighet finner du i Moshonistas blogg !