Sider

Bøker lest til BBP 2014

onsdag 10. august 2016

Hviskeren av Karin Fossum. Et mesterstykke i psykologisk portrettkunst.

Karin Fossum har i sin siste kriminalroman Hviskeren atter en gang befestet sin posisjon som en av Norges desidert beste forfattere. Ja, forfattere. Det blir for trangt å putte Fossum inn i krimbåsen, hun har sprengt grensene for genren for lenge siden. Dessuten har hun skrevet mye mer enn bare krim. Hun er en mester i psykologiske portrett av menneskets mørke sider, i å vise hvordan et vanlig menneske, ofte med sine sår på sjelen i gitte situasjoner kan bli en forbryter. Det er lett å få medfølelse med Fossums karakterer, så også med Kvinnen bak tittelen Hviskeren.


Hovedpersonen Ragna Riegel er vel det man kan kalle en grå mus. Hun jobber på Europris, har knapt et sosialt liv utenfor jobben, en sønn som flyttet som 17-åring til Berlin, som hun ikke har kontakt med annet enn ved noen bursdags- og julekort. Han har en høyere stilling på et flott hotell, noe Ranga er veldig stolt over. Selv er hun en ganske så usynlig skapning, noe hun velger å være. Hun snakker med Irfat som driver innvandrebutikken hun handler i, med naboen Olaf, veksler noen få ord med Gunnhild, Lars og Audun på jobben noen ganger. Men helst vil hun ikke snakke, siden hun har en skade i strupen slik at det bare kommer hvisking ut av henne.

Vi møter Ragna i varetekt hvor overbetjent Konrad Sejer har flere avhør av henne. Vekselvis får vi delta i Ragnas liv, hennes tanker, hennes følelser, mens Sejer gradvis avdekker årsaksforhold og hendelsesforløp. Han er så tålmodig, var og god Sejer, hun får tillit til ham og åpner seg litt om litt. Innimellom kan vi ane irritasjon, hvorfor skal han spørre om alt mulig, hun har jo tilstått. Men han lytter til henne, som ingen andre har gjort.

Det startet med at Ragna Riegel fikk anonyme brev i postkassen sin med truende meldinger. Hun har levd trygt i sin verden med faste rutiner som hun har vært avhengig av. Til og med fast plass på bussen må hun ha, og blir urolig når andre har tatt plassen hennes. Hun har sine tvangspregede rutiner, som å telle skritt, samt den faste plassen på bussen.
Ragna fylles av angst og det hele utvikler seg til et mareritt for henne. Hva skal hun gjøre, hva kan hun gjøre?

Det er umulig å si så mye mer om hva som skjer i Hviskeren uten å røpe for mye. Det mesterlige i denne romanen er hvordan Fossum bygger opp karakteren Ragna og livet hennes, hva som skjedde, det som du hele tiden som leser lurer på. Hva har hun gjort som er så forferdelig? Hvorfor har hun ikke mer kontakt med sønnen sin? Og hvor sannsynlig er det at en anonym kvinne får slike anonyme trusler i posten? (men det kan jo skje, det er mye rart der ute) Hvordan hun meisler ut Ragna Riegel, som en billedhugger, lag for lag avdekkes en figur som trer frem skarpere og klarere for oss, et liv, beveggrunner, en fortid. Hvordan hun går inn til det innerste, hvordan hun viser livsløgner som avkles, knuses. Bare en forfatter med intens innlevelse og egen brokete livserfaring kan skrive slikt. Og det kan Karin Fossum.

Selv om jeg synes denne romanen var mer langsom enn de psykologiske thrillerne jeg har lest en del av, ( og også av Karin Fossums krimromaner) som for eksempel Avslørt av Renee Knigt som jeg leste før denne, vil jeg ikke nøle med å kalle Hviskeren for mesterlig. Språk, konstruksjon, oppbygging, karakterer, miljø, dybde- er helt i særklassse.

(Og kanskje hadde jeg ikke syntes denne var litt langsom hadde det ikke vært for at jeg leste Avslørt rett før. )

Hviskeren har fått flere topp anmeldelser i flere aviser allerede. VGs anmelder mener Hviskeren er bedre enn Helvetesilden som hun fikk Rivertonprisen for.  Jeg husker Helvetesilden som mer drivende, en mer typisk Karin Fossumkrim, også den var veldig god, i mine øyne.

Tine har også blogger om Hviskeren.
Oppdatert 31.10. med Randis innlegg om Hviskeren

Dagbladet: - en intens studie i et sinn i oppløsning (bak betalingsmur)
Aftenposten: - viser igjen at hun er et forbilde i norsk krim

Andre innlegg jeg har skrevet om Karin Fossums bøker:
Helvetesilden
Den onde viljen
Varsleren
Jeg kan se i mørket
Carmen Zita og døden

Jeg har lest de fleste av hennes bøker, muligens alle 14 om Konrad Sejer samt De gales hus, men ikke diktene og novellene.  Mer om Karin Fossum og hennes forfatterskap her




Karin Fossum: Hviskeren, 333 s
Cappelen Damm 2016
Kilde: Anmeldereksemplar


18 kommentarer:

  1. Gleder meg til denne! Det er noe helt eget ved Karin Fossums bøker, som du sier, krimsjangeren blir for snever. Hørte Helvetesilden på lydbok da jeg malte på hytta i sommer, en sterk historie! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det absolutt.:) Helvetesilden var veldig sterk, ja.. Håper du liker Hviskeren også.:)

      Slett
  2. Jeg skjønner at det er på tide å finne frem Fossum fra bokhyllen, jeg har "Varsleren" stående. Har lest flere steder nå at hun er god på psykologisk innsikt og beskrivelser, noe jeg liker å lese. Jeg kikket innom på anmeldelsen din av "Varsleren" og ser at du anbefaler den :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det må du Birthe..:) Jeg tror du kan like hennes bøker.:)

      Slett
  3. Scrollet ned til der hvor jeg var helt sikker på å ikke få med meg noe av handlingen, for å se hva du synes. Herlig at du likte den, godt å vite at den kan virke langsommere enn Helvetesilden, så kan jeg gire ned noen hakk før jeg begynner. Koser meg med Syndenes forlatelse og har ikke lyst til at den skal slutte :) Kos deg på Kreta!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har skrevet minimalt om handlingen, men skjønner deg..
      Godt å vite at det ikke er en pageturner i vanlig forstand, tenker jeg, Nok det.:) Takk Tine! Her er veldig varmt... skal legge meg nå. Har lest ferdig Just Kids. Så blir det vel Huset ved innsjøne og deretter Syndenes forlatelse på meg og. Inger Johanne var litt misfornøyd med den, så .. men mange har likt den veldig godt, også.

      Slett
    2. Der var jeg ferdig med boken, og jeg er helt enig med deg når du sier at denne er et mesterstykke. Linker til deg :) Vil ikke si noe om John Hart, før du har lest litt, håper det fenger :)

      Slett
    3. Så bra at du også likte den.:) Takk for linking, skal putte deg inn her når du har publisert innlegget ditt også:) John Hart begynner jeg vel på snart. Har bare 90 sider igjen av Huset ved innsjøen nå..

      Slett
  4. Jeg har aldri lest noe av henne for krim er ikke helt min stil, men kanskje jeg skulle prøve meg på denne for den har fått veldig mye positiv omtale.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, dette er ikke en typisk krimroman, så du kan godt prøve deg på Fossum, tenker jeg. :)

      Slett
  5. Spennende å lese dine tanker om boken også :-) Bare en liten korrigering: jeg mener ikke at "Hviskeren" er "like bra" som "Helvetesilden" - jeg mener at den er mye bedre. Helvetesilden ville ikke jeg gitt toppkarakter om jeg skulle anmeldt den, jeg ville havnet på en firer. Den er ikke blant hennes beste, etter min mening.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ok, bra du sa fra, skal endre det. Ellers er vi uenige når det gjelder Helvetsilden, og det er jo lov. Den likte jeg veldig godt.:)

      Slett
  6. Jeg har sagt ja takk til denne fra en bokklubb, og ser fram til å lese den. Syns Karin Fossum skriver svært godt, ikke minst på grunn av sin store evne til å SE menneskene. Krim eller ikke, like bra.

    SvarSlett
  7. Jeg som ikke like Karin Fossum... hu hei, her banner jeg i kjerka.. Men, jeg har planer om å gi denne en sjanse. Det er mange år siden jeg prøvde meg på forfatteren, uten hell. Tror boka het Eva's Øye, og jeg fant den usigelig kjedelig.. Hviskeren har fått så gode omtaler at den må jeg nok sikkert bare prøve meg på. Innimellom alt annet. Er hun unik, så er det noe jeg ikke har sett (villet se). Ny sjanse, ok!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det høres bra ut Marianne; gi henne en ny sjanse. Kanskje kommer du bedre ut med opplevelsen denne gangen. Lenge siden jeg leste Evas øye, så den husker jeg ikke noe av.

      Slett
  8. Flott omtale Anita - jeg synes dette er hennes beste bok. Jeg linker til deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi. Linker inn deg her også jeg.:)

      Slett