Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen

Erik Fosnes er ute med sin femte roman; Et hummerliv. Det går år mellom hver bok. Jeg leste Beretninger om beskyttelse (bok 3) i sin tid, og den synes jeg var aldeles nydelig. Deretter kom Løvekvinnen, som nå går på kino.  Den leste jeg ganske nylig, og den synes jeg var grei nok, og litt fascinerende. Falketårnet og Salme ved reisens slutt, har jeg enda ikke lest, men det spørs om jeg heller skulle gjort det enn de de to siste romanene hans.  Et hummerliv hadde sine småmorsomme sider, men totalt sett synes jeg den bare var en middels leseopplevelse. Synd, for jeg hadde virkelig sett frem til denne romanen.

Om handlingen:
Vi befinner oss i 1982 på Fåvnesheim høyfjellshotell. Sedd, en gutt på 14 år er den som forteller historien, gjennom sine erindringer fra et voksnere jeg.
Han er en spesiell gutt som er mye alene med voksne på hotellet. Hans far, en inder, er død og moren er borte, antagelig død hun også, men Sedd er ikke helt sikker. I løpet av romanen prøver han å finne ut litt mer om foreldrene sine.
Sedds besteforeldre har tatt seg av ham i alle år. Bestefaren er hotelldirektør, og kona hans direktørfrue, opprinnelig fra Østerrike. De opptrer som noen artige typer i boka. Vi har også kokken Jim som er en solid fyr, og den mest nøkterne av dem.

Det begynner å skrante med hotelldriften, folk vil ikke lenger på fjellet, men til "det infernalske syden", og mange høyfjellhoteller i Norge går svært vanskelige tider i møte, mange går konkurs.
Sedds bestefar prøver flere strategier for å få endene til å møtes, og lever så vidt på Bryllupspakker og noen julebord. Så vidt, en stund..

Sedd driver nå med sitt, bytter frimerker med vennen Hans, og blir kjent med Karoline, som bor en stund på hotellet. Gradvis går det opp for ham også at alt ikke er som det skal. Han er også redningsmann gjennom Røde kors, og forsøkte heltedådig å redde banksjef Berge ved et selskap, men lyktes ikke. Han døde da de var kommet til kakene. Der åpner også romanen.

Jeg synes til å begynne med at boka var småmorsom og jeg koste meg med de underfundige innfallene til Sedd, og det litt gammelmodige høytidelige språket, selv om tenkte at de ikke snakket på den måten i 1982. Men kanskje det var språket til besteforeldrene Sedd var opplært til å snakke?
På et tidspunkt ble jeg litt lei, og det ble langdrygt. Så langdrygt at jeg slet meg litt gjennom de siste to tredjedelene av romanen. Det kommer riktignok noen passasjer der det skjer litt drama, og scenen med Karoline og Sedd på fisketur er ganske bra. I det hele tatt scenene med Karoline er fornøyelige, hun er så innpåsliten og Sedd vil vri seg unna, men hun gir seg ikke. Jeg synes også det er litt artig å lese om livet på høyfjellshotellet, siden jeg selv jobbet på et høyfjellshotell i 1980-1981, og kjenner igjen mye av  det som skjer der, om maten, drikken, vinene (Dubonnet- feks, jepp, husker jeg likte den veldig godt, samt de franske rødvinene, det var jo bare det som gjaldt den gangen, Bordeaux og Burgunder), musikken, med mer.
Det bygger seg opp til en actionfylt slutt også, men det redder nok ikke Et hummerliv fra å være en middels god roman. Dessverre.


Tine har også blogget om boka

Anmeldt av bl.a. VG, NRK, Aftenposten

Foto: Forlagsliv/Cappelen Damm

Erik Fosnes Hansen: Et hummerliv, 384 s

Cappelen Damm 2016

Kilde: Leseeksemplar