Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck

Rundt nyttår kom det en fin overraskelse fra forlaget Oktober i posten med boka Går, gikk, har gått av tyske Jenny Erpenbeck. Det så umiddelbart ut som dette var en bok jeg kunne like. Likevel ble den liggende en stund, noe mange bøker gjør, fordi det er så mye fristende å lese. Jeg har nå lest, og likt, selv om dette kanskje ikke er av de mest lettleste, hvis det er det man er ute etter. Hvorfor, skal jeg komme tilbake til lenger ned i innlegget.

Stedet er Berlin. Professor i filologi Richard går av med pensjon. Hva skal han bruke dagene til? Han elsket jobben sin, kollegaene, miljøet. Han savner kona som døde for fem år siden. Han savner sikkert også elskerinnene. Han har noen venner som han møter nå og da.

En dag mens han går sin daglige spasertur blir han vitne til en demonstrasjon utenfor rådhuset. Det er afrikanske menn som har kommet over havet, som demonstrerer. De sultestreiker.

Richard blir nysgjerrig på hvem flyktningene er, hvorfor de demonstrerer, hva de flyktet fra, hvordan de har det, og oppsøker det gamle aldershjemmet hvor de er midlertidig innlosjert. Han greier etter litt om og men å få en avtale om å få intervjue dem, som et slags forskningsprosjekt.
Ikke alle er like pratsomme, mange er skeptiske, men en etter en åpner de seg og Richard utvikler et slags vennskap med flere av dem. Han ønsker å hjelpe dem på sitt vis dess mer det går innover ham hvor lite de har å klare seg med og hvor vanskelig situasjonen deres er.
De venter alle på å få behandlet sin søknad om å få bli, om å få jobbe, men situasjonen er ganske håpløs siden de først kom til Italia og etter Dublin II-avtalen skal returneres dit. Men også det skal behandles. I Italia får de ikke jobb. I Tyskland kan de få jobb hvis de har de rette papirene i orden, men ikke uten oppholdstillatelse i landet. De får et minimumsbeløp av staten for å leve av. Mange har vært her i to år og ventet. Det eneste de ønsker er å jobbe. Noe de som sagt ikke får.

Vi blir kjent med Richards nye venner, med en vanskelig flyktningesituasjon, med Richards selv, og noen av hans gamle venner.  Særlig er beskrivelsen av Richard finstemt, og den berører meg. Når det gjelder flyktningene blir det noe mer overfladisk, siden de er så mange.
Erpenbeck har skrevet en interessant og god roman med et skarpt blikk på dagens flyktningepolitikk, hvor rådende stemning og myter også får plass.  Her er en underfundig humor på tross av de afrikanske menneskenes tragiske skjebne. Det gjør romanen ganske morsom å lese, selv om den er både innsiktsfull, lærerik og egentlig ganske trist. Håper et at det finnes uselviske gode mennesker som Richard, som selv finner ny mening i å hjelpe andre. Det er også ganske interessant hvordan forfatteren bruker karakteren Richard og flyktningene til å se dagens flyktningesituasjon med et annet lys, med et mer indirekte blikk. Mye er veldig nytt for Richard, og for flyktningene selv må lovverket fortone seg helt absurd. De forlot sitt land for å få en bedre fremtid, og lever i et slags ingenmannsland hvor ingen har bruk for dem, menn i sin beste alder. Men hva skal de gjøre?

Jeg nevnte at boka også kan oppleves krevende, med det mener jeg at Richard er en filosofisk mann, og her og der er det noen mer krevende filosoferinger og diskusjoner både når det gjelder historie og annet. Ikke at jeg synes at det var noe problem, men det krever mer konsentrasjon når man leser de partiene rett og slett. Om de har noen stor betydning for handlingen som sådan, er jeg mer usikker på.  Noen vil antagelig like det, andre ikke. Man kan godt lese romanen uten å fordype seg i dette. En roman med mange lag, som det heter. Jeg synes også det var interessant å lese hvordan forfatteren trekker fram Tysklands historie med Berlinmuren før og etter dens fall sammenlignet med dagens flyktningesituasjon. Er Tyskland i ferd med å lage nye murer for asylantene?

Anbefales!

Ingalill har lest boka og likt den veldig godt.
Anyone?

Mer om Erpenbeck , født 1967, her


Andre anmeldelser:
NRK - en ideroman, sjelden kost i våre dager
Dagsavisen
Adresseavisen - rystende realistiks og rørende rettskaffen.. terningkast fem
Morgenbladet- en begivenhet at en av Erpenbecks romaner endelig er utgitt på norsk

Og enda flere her på Oktobers hjemmeside

Jenny Erpenbeck: Går, gikk, har gått, 322 s
Oktober forlag 2017
Kilde: Leseeksemplar