Litteraturfestivalen på Lillehammer - 17 (2) Fredag

Fredag sto jeg opp senere enn jeg hadde planlagt. Hadde sovet dårlig, var sliten og ikke helt i vater. Best da å ta det med ro. Å presse seg til å fly på mest mulig arrangement kommer det ikke noe godt ut av, og hodet vil ikke greie å henge med likevel. Bedre da å være fokusert om det jeg går på.
Det ble noen veldig gode arrangement i går, Vigdis Hjorth, Morgenbladsalongen, Veien hjem.  Noe ble avlyst, noe kom jeg ikke inn på, men poesislamen i festsalen på Banknatta reddet mye. Her er noen glimt:

 Vigdis Hjorth gjennom tretti år på Biblioteket. 

VIGDIS HJORTH gjennom tretti år.
Det var stappfullt på biblioteket. Mange kom ikke inn. Jeg fikk komme inn fordi jeg var akkreditert, mens flere ble avvist i døra. Vigdis deltar på en mengde arrangementer på denne festivalen, men nå er hun vel mer populær enn aldri før.
Arv og miljø. Hjulskift. 30 dager i Sandefjord. Leve posthornet.
Hun har blitt en av våre store forfattere. Hun er morsomt å høre på, hun har interessante refleksjoner, hun  byr på seg selv.
I denne samtalen spør Kaja Schjerven Mollerin om hva som har vært tematikken i forfatterskapet hennes.  Svaret kommer ikke umiddelbart. Hjorth tenker seg om. - Forelskene. Ja, så kommer det. Om forelskelsen til Jørgen da hun var ti år. Tenk i dag jobber han av alle ting i rusomsorgen i kommunen min, sier hun og ler. - Kanskje vi treffes igjen.  (Vigdis har alltid vært ærlig på at hun drikker mye)
Så forteller hun om alle de ulykkelige forelskelsene hun har tjent penger på. Slitsomt, men innbringende. Så ler hun. Som hun ler og gestikulerer mye gjennom samtalen. Forteller episoder, historier. Om da hun satt i fengsel i Sandefjord, om de andre jentene, om behovet for å bli tatt i mot, om at de skulle sy vinhøner og hvor mye moro fikk de ikke ut av det. Vinhøner sydd av rusmisbrukere. Høna mi er det nok ingen som vil ha osv. Haha..
Om Hjulskift og forholdet til bilselgeren, hvorfor hun måtte skrive om det. Selv om hun tenkte at hun ikke skulle skrive om det. Han har fått lese alt. Han synes det var kjedelig. Så forskjellige. Likevel så er han en veldig klok mann, men ikke belest. Og Vigdis som trodde man leste for å bli klok, ble klokere av å lese, men altså så kan man være veldig klok uten å lese også. Erkjennelse. Møtet mellom akademia og en annen verden.

Man kommer ikke utenom debatten rundt Arv og miljø. Virkelighet eller ikke. Vigdis sier hun ble så forbauset over at hun ble nevnt i samme åndedrag som Knausgård og Espedal, hun skriver da ikke sånn som dem.  Hun bruker noe fra sitt liv, men romanprosessen fungerer på sin egen måte. Når hun bruker noe fra sitt liv er det en ting, så må man huske på at veldig mye blir utelatt, historien blir en egen historie som hun prøver å løfte opp til noe allmengyldig.
Det vitner om at hun har greid det ut fra responsen hun har fått fra lesere som kjenner seg igjen selv om de ikke har opplevd det Bergljot i Arv og miljø mente hun hadde opplevd.

Hva er hun mest fornøyd med når det gjelder seg selv, spør Mollerin.
At hun har solgt så godt og kan leve av det..
Nei, med deg selv..
Tenker...
-At jeg har et så godt forhold til ungene mine.
-Utdyp.
- Jeg har ikke vært noen enkel mor. Men jeg har lært meg å legge meg flat, si unnskyld. Vi har et godt forhold i dag og det er ingen selvfølge, og det er det viktigste for meg.

Til slutt sier Vigdis noe om at kvinnefrigjøringsprosessen i Norden har vært den mest vellykkede i hele verden. Glem ikke det.

(dette ble raskt memorert ut fra noe av det hun snakket om.. mulig jeg endrer/redigerer senere)

 Lillehammer, torget. På vei fra biblioteket til teltet.

  

Morgenbladetsalongen i et fullpakket telt.

 Tre kritikere: Åsa L (Sverige), Bernard Ellefsen (Norge, kritiker i Morgenbladet), Tuve (Danmark) og Ane Farsethås. (kulturreadktør i Morgenbladet, leder samtalen)

Tema: Forskjellige tendenser i litteraturen. Forskjellige strømninger. Hva kan man skrive om, hva er man opptatt av i de tre landene for tiden? Den politiske i litteraturen. Hva er politisk litteratur?

Arbeiderlitteratur, i dag vs 70-tallet.

Ingen liker slagordlitteratur.

Ellefsen mener bøker han kan være enig i innholdet/budskapet i som feks Simon Strangers bøker faller sammen litterært. De blir for entydige politisk. Litteraturen bør være flertydig, skrives slik at man selv får nye tanker, stiller nye spørsmål, ikke kun få bekreftet det du allerede mener. 

Det skrives mye om aktuell tematikk i dag, som flyktningekrisen, radikalisering, men få gjør det på en god litterær måte, mener Ellefsen.

Om forskjeller mellom landene:

Eks. I Danmark er det debatt rundt en bok om man skal/bør kjøpe sex til pleiepasienter. I Sverige er et sånt tema helt uaktuelt, Likedan i Norge hvor salg og kjøp av sex er forbudt.

Åsa mener at det som skjer i Sverige nå kommer til og bør, avspeiles i litteraturen. Sverigedemokratene, splittelsen i folket. Selv skriver hun mest om relasjoner, det å forstå andre.

Ellefsen mener vi har flere gode forfattere i Norge som skriver politiske bøker om arbeiderklassen, selv om det ikke er så tydelig på samme måte som 70-tallslitteraturen. Han nevner Carl Frode Tiller, Eivind Hoffstad Evjemo, Jan Kristoffer Dale. Samt at våre store forfattere som Karl Ove Knausgård, Dag Solstad, Vigdis Hjorth, Geir Gulliksen- føler en forpliktelse til å skrive politisk litteratur.  (om 22.juli, postmodernismen, med mer)

Dette var en meget interessant samtale som jeg gjerne kunne hørt mer på, men den varte bare en liten time. Merker at det er slike ting som dette som gir meg noe ekstra, som jeg liker å høre på. 

Mer av dette... (og kanskje skriver jeg et mer utfyllende referat fra samtalen senere) 

Erlend Flornes Skaret og Tove Nilsen i samtale om Veien hjem.

Overskriften var Veien hjem, og reiser i litteraturen der Tove Nilsen, en erfaren reiseforfatter, bokbader Erlend Flornes Skaret (Nomade) og Ingrid Z. Aanestad (Sibylle).

Sted: Elephant kunsthall. Ute, sitter på paller, med pute og ryggstøtte, men litt kaldt, så jeg går før det blir helt ferdig. Med forkjølelse på lur bør jeg unngå å fryse.

Her hadde jeg nok forventet noe annet. Det ble ikke så mye snakk om reiser, selv om de hadde skrevet om reise i sine bøker. Bøkene ble jeg nysgjerrig på, særlig Nomade, men ellers synes jeg Tove Nilsen ble for dominerende i samtalen. De to andre kom lite til. 

Kritisk ettertanke. Festsalen Banken.

Tre kritikere, Margunn Vikingstad, Merethe Granlund og Knut Hoem diskuterer tre av fjorårets mest omtale bøker; Arv og miljø av Vigdis Hjorth, To søstre av Åsne Seierstad og Wunderkammer 27 kataloger av Niels Chr.-Repstad. (dikt).

Hva er bøkene styrke og svakhet? Fortjente de alle prisene og oppmerksomheten? 

Forsåvidt en interessant diskusjon, selv om det ikke kommer opp noe nytt vedrørende Arv og miljø og To søstre. Begge bøkene er behørig diskutert opp og ned i mente siden de kom ut. Virkelighetslitteratur. Litterær sakprosa. Det problematiske med mangel på kilder (to søstre) osv..

Det mest interessante var å høre dem snakke om Wunderkammer. Et stor og ambisiøst verk på over 700 sider.  Granlund liker den veldig godt, mens Hoem ikke får spesielt mye ut av den. En bok som bør leses mer en en gang, mener Granlund. Ved andre gangs lesing åpnet den seg for henne på en annen måte enn ved første gangs gjennomlesing. Hun var også opptatt av at man ikke skal være så opptatt av å forstå alt når man leser dikt. Det handler mye om stemning, det udefinerbare, følelser man får når man leser. 

(er helt enig med deg, altså)

Selv har jeg boka hjemme og har lest litt over 50 sider, og ble enda mer giret på å prioritere å lese den ferdig.

Mat må man ha. Kyllingsandwich på Cafe Sift før Banknatta åpner.

Christian Kjeldsrup er kveldens banksjef og åpner Banknatta. Liv Guldbrandsen ble syk, så det ble litt slakke før Poesislamen startet kl. 20.00.

 Vi fikk en liten overraskelse med lokal korsang, noe som gjorde meg glad. Flinke var de.

Jeg hadde bestemt meg for å få med meg Dag Solstad og Vigdis Hjorth kl. 20.30. Så litt på slam først og gikk ned. Jeg skjønte at det ble kø og fullt hus, men så gæli som dette, nei.

Vi var mange som ikke kom inn. De hadde flyttet arrangementet til Cafe Stift, og det er ingen tvil om at det lokalet ble for lite.  Burde ikke arrangøren forstå at dette ble populært?
 Vi som sto i kø utenfor varmen registerte at forlagsfolk og andre VIPs gikk forbi oss og rett inn.
Som en i køen sa:
- Hvorfor  får ikke vi som er lesere og kjøpere av bøkene deres komme inn? Vi leserne, mens forlagsfolk og venner som treffer dem stadig vekk blir prioritert?

Så sant så sant.
Jeg innrømmer at dette ergret meg. Her har folk kjøpt dyr billett til Banknatta for å få med seg Solstad og Hjorth og så slipper de ikke inn.  Det er ikke bra.
Noen av oss fikk stå i gangen. Jeg hørte. Jeg hørte at Vigdis snakket masse og at Solstad mumlet og svarte i korte setninger, uten at jeg fikk med meg hva han sa.
Jeg fikk vakta til å ta bilde for meg, siden han var så lang.

Etter en stund gikk jeg opp til de andre som var på Poesislam.

 Svenske Olivia.

 Taro på gjesteopptreden.

 Verdensmester og nordisk mester Evelyn.

Så gikk de gamle hjem...

Dagen i dag: True crime, Isakstuen og Lykke, Syriafarere, detektivkrim i teltet, pub-til-pub, og kanskje noe mer.. 

Link til Rapport fra torsdag 1.juni