Diktlesesirkel juli- 18: Rupi Kaur og Durs Grunbein

Siden jeg er sent ute, flesker jeg til med to diktbøker lest på julis siste dag. Det har vært 30-31 grader her i på Lade ettermiddag , og alt for varmt å være hjemme, så jeg tok med meg bøkene og dro på stranda i nærheten. Vi har så mange fine steder på Lade, og mitt favorittsted er Djupvika. Her spiste jeg middag, - kyllingvinger, salat og potetsalat, leste ferdig bøkene og sov en dupp.  Bøkene var lette nok til å leses i varmen. Skjønt Grunbeins egentlig er ganske mørk siden den handler om døden, men det finnes også humoristiske absurde dikt i det tunge. Kaur sine dikt er av den lettleselige sorten, men likevel til å bli berørt av.

Deilig å ligge her. Her er det masse plass og roligere, mer skjerma områder, samt større åpne områder. Noe for en hver smak. Båtene og vannskooterne skapte også mye liv på fjorden i dag. Jeg trakk meg til et roligere område etterhvert, da jeg kjente jeg var litt sliten etter jobb og sensitiv for høylydt snakk og mye lyd. Jeg fikk nok ro til å lese.



Akkurat nå er det 27 grader og klokka er 22.40. Det er helt utrolig varmt for landsdelen. Lade har hatt varmerekord 2-3 ganger , minst,  i løpet av de siste to ukene med mellom 30- 34, 2 grader. Det har ikke vært så varmt her på 117 år, og Lade har vært blant de varmeste stedene i landet.

Men det var dikt vi skulle snakke om. Jeg har lest Melk og honning av Rupi Kaur.
Kategorien for diktlesesirkelen i juli er utenlandske lyrikere.

Melk og honning av Rupi Kaur, 228 s
Kagge 2017
leseeksemplar

Diktsamlingen har ligget på besteselgerlista i New York Times, oversatt til mange land, kjempepopulær.
Boka er designet av poeten selv med enkle, men fine og passende tegninger. Hun er art director av yrke, så dette kan hun.
Kaur har skrevet dikt om smerten, kjærligheten, bruddet og helbredelsen. I disse temaene er boka delt inn. Hun skriver at boka er en beretning om å overleve gjennom poesi.

dette er en beretning om å
overleve gjennom poesi
dette er tjueen år med
blod svette tårer
i dine hender
dette er
smerten
kjærligheten
bruddet 
helbredelsen

Det sier egentlig det meste om tematikken, men hun skriver også om kroppen, om å være kvinne, om å akseptere seg selv. De diktene liker jeg, spesielt fordi hun primært har en yngre mågruppe hvor utseende- og kroppspress er sterkt.

hår
var det ikke meningen at det skulle vært der
ville det ikke ha grodd
på kroppene våre i utgangspunktet

- vi er i krig med det som faller oss mest naturlig ( s.193)

Diktene om smerte handler om overgrep. De er vonde å lese. Det er også mye smerte i forholdet hun beskriver, kjærligheten som blir dysfunksjonell, det vonde bruddet. Håpet er at dette kan helbredes, ut av smerte kan det bli positiv vekst.

Jeg likte å lese denne boka, selv om den til tider er banal enkel. Dette er likevel en form for poesi som jeg kan forstå treffer mange, dikt som mange kan kjenne seg igjen i, og hvis ikke, så er det lett å skjønne dem uansett.

Anbefales!

Rupi Kaur er førdt i 1992 i India.

Andre bloggere:
Tine, Beathe, Birthe

Vakre Djupvika og Tindveden på Østmarknesset på Lade.

Til de dyrebare døde av Durs Grunbein, 47 s

(Den Teuren Toten)

Bokvennen 1997

Fått/overtatt av datter

Jeg synes at dette virket som en interessant bok, om enn dyster, siden den handler om døden og gravskrifter. I det siste har vi - nordmenn- og jeg opplevd at flere har dødd. Både kjente personer som Torvald Stoltenberg, Tor Erling Staff, Ap-politiker Hans Kristian Amundsen, samt den tragiske ulykken med Vibeke Skofterud sist helg, og den drepte 13-åringen på Sørlandet som preger nyhetsbildet i dag, med flere. Privat har en ungdomsvenninne av min datter dødd brått av hjertestans i en alder av 36 år. Det er kjempetrist. Hun skal begraves fredag på Lademoen.

I april døde en medblogger fra VG-blogg-tiden brått av hjertesvikt. Han kalt seg Kakemonster på VGB og jeg traff han flere ganger på bloggtreff siden han bodde i Trondheim. Han ble ca 40 ,  alt for ung revet vekk. I juli døde en annen av VGB-gjengen vår, Bjørn, også han fra Trondheim, etter et lengre sykeleie. 

Jeg tenkte på alle disse våre dyrebare døde da jeg bestemte meg for å lese denne boka i forbindelse med lesesirkelen. Det blir så merkelig når så mange forsvinner på samme tid og mange av dem så brått. Jeg tenker på alle de nærmeste som er fulle av sorg, hvordan de må ha det. 

Når det gjelder diktsamlingen så er det en samling med 33 såkalte epitafier eller gravskrifter.

I følge baksideteksten så skal disse være skrevet av en viss Pseudonymus 13 i andre halvdel av det 20- århundre, og tilsynelatende funnet av utgiveren i et arkiv i Dresden.

Diktene skal vise oss vår manglende evne til å hedre våre døde i dag, med et saklig-poetisk blikk på både bestialske og ulykkelige dødsfall. (ifølge baksideteksten)

Jeg synes dette var ganske voldsomme dikt på mange måter. Noen er fæle å lese, andre er triste, noen er tragikomiske.

Her er et om et en uheldig eier og et dyr:

En mann i Belgia ble skutt på vei til jakt

av sin trofaste hund. kunne en avis meddele,

under rubrikken Forunderlige verden.

Mannen fra Belgia satt til slutt ved rattet

i jeepen sin, inteteanende, og i baksetet

ved siden av hagla satt hunden, inteteanende.

Som alltid så de begge to i samme retning,

der skogen for forbi,- mannen taus,

jakthunden pesende- fordi det var lummert, sommer.

Det var mannens siste sommer. Skremt av

det ujevne lendet hoppet hunden ned fra setet

og utløste et skudd, som drepte dens herre.

Akk, begge belgierne kunne fortsatt ha vært underveis,

det idelle par, om ikke et hull i veien

su dumpt fikk splittet vennene. Synd.  (s. 32)

 Det er også et dikt om en 3 år gammel gutt som skyter sin 9 år gamle bror, fordi han fant farens hagle under sofaen. Faren hadde sovnet fra den og guttungen fikk tak i den og skjønte nok ikke alvoret der han skjøt sin bror.

Det er ellers gravskrifter over alle slags dødsfall; selvmord, ulykker, sykdom, psykoser, død i ensomhet foran TVn, med mer...

Dette var en spesiell diktsamling, må jeg si. Jeg leste den på kort tid, men  det hadde kanskje vært en fordel å porsjonert lesingen? Kanskje tar jeg frem diktene og leser dem på nytt.

Durs Grunbein er født i Dresden, Tyskland i 1962 og har utgitt flere diktsamlinger. Han ble tildelt Buchnerprisen i 1995 og har mottatt flere andre priser. (aner ikke hva det er, men det står bakpå). han anses som den mest betydningsfulle og suksessrike poeten som har kommet fra det tidligere Øst-Tyskland. Han har bodd i Berlin siden 1985.

Mer om diktsirkelen og de andre som har deltatt her

Jeg håper deltagelsen tar seg opp i september, da skal vi lese en norsk diktsamling fra 2018.
For å ha sagt det, så skjønner jeg at deltagelsen er lavere nå i juli, siden det er ferietid og varmt over hele landet. Jeg har selv vært treg på lesingen.

Mer om kategoriene på samlesiden her

Ønsker dere alle en god poetisk august!