Lempi av Minna Rytisalo - finsk drama

Nå har jeg lest den kritikerroste finske debutromanen Lempi. Også bokbloggere har trykket boka til sitt bryst, og de sterke blogginnleggene fristet meg til å lese den. Det er alltid en fare med for store forventninger når en bok blir lovprist, og det led nok min lesing av. Jeg synes boka forsåvidt var god, men den tok meg ikke som den har tatt andre. Jeg ble ikke slått av banen, satt ut eller noe, selv om det er elementer som er svært sterke.

Forlagets omtale:

Året er 1944. Krigen preger tilværelsen i det nordlige Finland, der landsbyer raseres og familier må forlate sine hjem. For det nyforelskede paret Viljami og Lempi oppleves krigen likevel som fjern. De bygger sitt harmoniske liv på et lite gårdsbruk. Idyllen brister da Viljami kalles til fronten og må forlate en gravid Lempi alene med hushjelpen Elli. Lempis tvillingsøster Sisko blir kjæreste med en tysk offiser, som lover henne en bedre framtid i Tyskland. Da krigen er over er Lempi borte, og ingenting er som før.

I romanens tre deler opptrer tre ulike fortellerstemmer. Både Viljami, Elli og Sisko har alle hatt et intenst forhold til Lempi. Men de har svært forskjellige oppfatninger om hvem hun var. 

Jeg viser til de andre blogginnleggene under får mer utdypende referat fra romanen.

Lempi er kjøpmannsdatter som forelsker seg i bondesønnen Viljami. Viljami har en gårdsbruk som de flytter inn i. Bondelivet er hardt for Lempi, særlig når Viljami må dra ut i krigen. Tjenestejenta Elli forakter henne for det, mens Lempi forsøker å få til et vennskapelig forhold til henne.  Elli har et hardt hjerte og mener at Viljami er for god for Lempi. Det er hun, Elli, som skal ha ham. Hun bruker negativ magi for å ødelegge for Lempi. Etter at Lempi forsvinner tar Elli ansvaret for de to barna Antores og Aarre. Hun slutter etterhvert å snakke om mora deres, hun vil selv være deres mor og Viljamos kone når han kommer hjem.

Delene om Viljamo og Elli er tildels sterke. Viljamis sorg er bunnløs, og det er skildret godt. Likedan den svartsyke Elli, hennes grusomme tanker og målrettede handlinger fremstilles troverdig. Sisko, Lempis søster som vi møter i tredje og siste del har også en sterk egen historie som tyskertøs å fortelle, samtidig som hun gir et annet bilde av sin kjære søster enn de to andre.

Tidvis lot jeg meg ikke engasjere, men det ble bedre utover boka da jeg fikk mer flyt i lesingen. Dette er en mørk roman og minte meg litt om finsk fjernsynsteater fra gamle dager. Altså det tunge, mørke, litt langsomme finske.

Men at romanen er godt skrudd sammen, at det er godt arbeid av en debutant, at det er en sterk historie om kjærlighet, sorg, hva krig og armod kan gjøre med mennesker, det er jeg enig i. Og det er nok en roman som gir ettertanker.

Andre bloggere:

Beathe, Tine, Solgunn sitt, Kleppanrova og sikkert flere..

Minna Rytisalo: Lempi, 256 s

Pax forlag 2018

Leseeksemplar