Plottet er som følger:
Et ektepar på randen tar inn på en gammelt hotell for å snakke ut. Den ene vil skilles. De har med sin 15 år gamle sønn Elias. Morgenen etter faller gutten fra balkongen i sjuende etasje og blir drept momentant. Er det en ulykke? Noe gjort med en hensikt?
Paret Sylvi Roos og Miele Madanis forklaringer spriker. Det er helt tydelig at de har noe å skjule. Men hvem skjuler hva og hva er den egentlige sannheten?
Her er mine umiddelbare tanker etter endt lesing:
Sterkt. Sjokkerende. Grusom. Orket nesten ikke å lese denne i starten, lot den ligge en stund. Scenariet med en baby som kastes/faller ut av en balkong og dør er helt forferdelig. Skjønner ikke hvordan Fossum greier å skive om dette.
Ellers; godt skrevet, med mange refleksjoner og spørsmål, problemstillinger. Hvordan to mennesker fremstiller en hendelse så forskjellig. Hva er sant? Hva skal man tro på? Hvilken versjon er sann? Hvordan man opplever og fortolker en episode forskjellig. Eller?
Mieles datter- og noe Sejer sa: Det er mange måter å fortelle en historie på.
Mesterlig.
Formørkelsen er litt av et drama. Sakte bygger Fossum opp historien, deres historier som gradvis avdekkes. Mieles forhistorie fra hjemlandet som påvirker hans reaksjoner og handlinger i dag. Hvor vanskelig det er for ham å bli trodd. Sylvis hemmeligheter og personlighet, fortvilelsen og hvordan hun stadig gjør det som er i hennes makt for å dekke over noe.
Jeg har lest at noen synes dette er en litt treg bok. Jeg synes ikke det. Jeg synes den er uhyre spennende, og spenningen ligger i det psykologiske dramaet, relasjonen mellom Miele og Sylvi og det som omverdenen får med seg og hva de påvirkes av og hva de tror på. Etterforsker Sejer er grundig, mens andre på kammerset ser ut til å hoppe på de første ideene, det de tror de har av bevis. Men Sejer skjønner at dette ikke nødvendigvis er hva det ser ut til å være, selv om det er lett å legge nåtidens hendelser oppå ting som har skjedd før, i en eller annens disfavør.
Jeg har lest noen krimromaner i det siste, og jeg tenker at de er mange former for krim. Noe er ren underholdningskrim, som jeg tenker Gutten med rådyret av Samuel Bjørk feks er. Noen ønsker å belyse samfunnsmessige forhold og bruker rammen av en krimroman til det, noen er opptatt av de mer psykologiske aspektene og mellommenneskelige relasjoner og årsaker til en forbrytelse. Karin Fossum er blant de sistnevnte og der er hun en ener blant norske forfattere. Hun nøyer seg ikke en lineær årsaksforklaring, men undersøker de mer komplekse sammenhengene som kan ligge bak. Meget bra!
Terningkast 5.
Andre bloggere:
Bjørnebok, Tine sin blogg, BokBloggBerit
VG: 4
Dagbladet: 5
Google for anmeldeser..
Karin Fossum: Formørkelsen, 333 s
Cappelen Damm
Forhåndseksemplar
Den ser spennende ut. Har den både i lyd og bok, så den skal lyttes en dag. Liker alle hennes.
SvarSlettJa, det er den. Tror du vil like denne.:)
SlettHerlig å se at du likte Fossums bok godt. Du har helt rett, krim kommer i mange former, jeg klarer å gi blodige, grove historier samme terningkast som reflekterte historier, eller klassiske som Staalesen & co. Det handler om leseopplevelsen, og den er heldigvis ofte god hvis en ikke kjører seg fast i et smalt spor. Takk for lenke Anita, og riktig god helg!
SvarSlettJa, jeg har lest alt av Fossum og hun har vært en av mine favoritter siden hun begynte å skrive.Godt gjort, siden jeg kan gå lei når jeg leser noen bøker i en serie om en etterforsker. Men Sejer og etterforskingen er så lite fremtredende i disse bøkene, at det er ganske underordnet.
SlettMange grunner til at man vurderer som man gjør. Helt klart at mye handler om smak, tenker jeg. Spesielt når man ikke er profesjonell anmelder som er betalt for å lese med et kritisk blikk.
Lenker, så klart og god helg til deg også:)
Jeg liker Fossum veldig godt, og håper å få tak i denne boka snart. Hun har stor menneskekunnskap, noe som skinner igjennom i bøkene hennes.
SvarSlettJa, det er jeg helt enig i. :) Dette er en bok som godt kan være aktuell for nominering til Bokbloggerprisen, tenker jeg.
Slett