Poesi og Leselyst: Løven og Hvalen av Kamilla Davis, Leselyst av Tone Selboe, Alle mine hemmeligheter av Helene Guåker

I dag får dere tre tips om bøker verdt å lese. De er korte og sterke på hvert sitt vis. Spesielt diktpoesisamlingene. Den ene har trekk fra fabelen og handler om det lille i det store, identitet og mening, den andre er rå og knyttet til kjønn, kropp og seksualitet. Leselyst er mer som en essayistisk bok, en samling tekster om det å lese, med en klar tråd gjennom sidene.

Løven og hvalen av Kamilla Davis, 112 s
Prego Mobil 2018
Leseeksemplar

Kamilla Davis er debutant og har gitt ut boka si på et nytt lite forlag. Hun er rapartist, låtskriver og flyvertinne, og ikke helt ukjent med å skrive. Løven og hvalen er hennes første bok.
Og hvilken liten spennende perle av en bok.
Omslaget byr opp lesere som liker Rupi Kaur og Paulo Coelho, men jeg håper virkelig andre lesere også vil finne veien til denne boka.
Ja, dette er en slags surrealistisk poesibok (ikke dikt, i ordets tradisjonelle forstand), abstrakt og konkret om hverandre, en bok som bærer preg av fabelen og av drømmer, en bok som krysser i tid og rom, fra asfaltjungelen i Oslo, savannen i Afrika, det dype havet, og ut i kosmos.

Vi har tre historier i denne boka. Den ene om hvalen- fra den er kalv til den blir voksen og må være fri. Den andre om løven fra den er liten og slippes ut i blant andre villdyr og skal finne mat. Den tredje om mennesket, med sin historie, jeg-et,  en vanskelig ungdomshistorie, og en kjærlighetshistorie.
Historiene knyttes sammen med temaer som løsrivelse, tap, sorg, brudd, meningen med livet, om å leve, vil man leve, ja, man vil leve.

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg ga meg i kast med lesingen. Jeg har lest gode bloggomtaler av den, men det er en stund siden. Jeg må bare si at jeg deler det positive inntrykket. Jeg synes det var fint å lese denne boka. Den hadde et sug i seg som gikk inn i min mage/ryggmarg/hjerte. Det er noe her jeg kan gjenkjenne fra eget liv. Det er også noe allmengyldig her, tenker jeg, og så er det disse historiene som ender i et slags crescendo som får en større virkning, noe som er så mye større enn oss selv. Hvalens skjebne, løvens desperasjon, ekkoet fra de der ute.
Jeg synes særlig kapitlene om hvalen og løven er fint skildret. Det imellom med menneskets skjebne og kjærlighetshistorie knytter dette sammen. Disse sekvensene er mer ujevne og kan tildels virke som løsrevne setninger fra (rap?) tekster eller dagboknotater. Men det har absolutt sin kreative funksjon.
Og så er det noe med denne reisen i starten, som går gjennom sidene, som minner meg om Brageprisnominerte Gunnar Wærnes sin siste diktsamling Venn med alle. Uten sammenligning for øvrig. Løven og hvalen er mer finstemt, mer feminin, hvis det går an å kalle den det enn Wærnes sin diktsamling som kan være ganske maskulin, makaber, absurd og rå. Men det kosmiske, det abstrakte, det surrealistiske, vandringen over jord og gjennom oseaner, det metafysiske, det er noe der.

Og så har hun noen fine setninger:

TILBAKEVEIEN
Det gjør vondt å ta farvel.
Men det gjør vondt å holde pusten også. (s.9)

Et vibrerende stønn vekker meg brått. De mørke lydbølgene slår i kor om hverandre og fortsetter til de duser ut i ekko Bøfler. Jeg rister av meg fluene og lytter varsomt. (s. 17)

Jeg har sett det før: Den ubarmhjertige verden hvor hver skapning er for seg selv. Dette på tross av at fiskene alltid holder sammen. Midt i klasen, flytende gjennom havets rike, er de like alene som de ville vært uten. (s.25)

BRAYDON
Tenk at man kan elske hverandre så mye som dette (s.98)

Jeg tror på meg selv. Jeg tror på meg selv. Og så lenge jeg ikke lyver vil jeg komme meg hjem. 
Dyr og sjeler. På vei et sted.
Har bare sovet. Er ikke død.  (s.109)

Jeg sitter igjen med undring etter å ha lest denne boka, en undring som vokser i meg når jeg skriver om den. Jeg tenker at den handler mye om søken etter mening og frihet, men også om tilknytning og om overlevelse, om overlevelse i det lille og det store. Vi kommer til å leve videre i en eller annen form. Sammen.

P.S. Illustrasjonene må også nevnes. De er fine.
Kamilla Davis er født i 1995 og vi får nok høre mer fra henne.

Andre bloggere:
Birthe/Jeg leser, Beathe, Tine


Alle mine hemmeligheter av Helene Guåker, 84 s
Aschehoug 2018
Leseeksemplar

Dette er en helt annerledes bok enn Løven og hvalen.
Dette er rå, direkte, renskårne dikt. På innsiden av permene er fargen rosa. Det hentyder til feminismens farge.  Og det er det diktene utforsker. Hva vil det si å være feminist i dag?

Forlagets omtale:

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.
Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det. 
Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

Etter å ha lest Kleppanrovas omtale av boka, var jeg forberedt, men jeg synes likevel noen av diktene slo meg rett i fleisen med sin direktehet.  Har det blitt sånn at det må så direkte lut til, tenkte jeg.
Det fascinerer meg også på et vis, denne direkteheten. At hun våger å skrive slik, Helene Guåker.
Budskapet er det lett å være enig i, det vil si den kritikken som ligger implisitt her, mot kroppsfiksering, vekk fra det naturlige mot det unaturlige, i stadig nye former- og i dag vanskeligere kanskje enn noen gang med bruken av sosiale medier hvor unge usikre ungdommer lar seg forme mot idealer som er uoppnåelige, usunn kroppsdyrking, med stor fallhøyde og enda mer usikkerhet og problemer, objektivisering- krav om å lykkes seksuelt som er helt hinsides.

det hevdes på internett:
så og så mange kvinner kan ikke få orgasme uten klitorisstimuli
så og så mange kvinner kommer sjelden eller aldri
så og så mange kvinner kan ikke squirte

det kalles visst FSD: Female sexual dysfunktion

vår utilstrekkelighet 
har ingen grenser (s. 13)

i senga ligger to elskende menn
de tar hverandre i ræva
annenhver gang, så rutinerte
at de har tatt en tarmskylling først (s.12)

når alle er opptatt med å bli sett, er det ingen som ser

farvel alle hemmeligheter
for de skal deles,
de skal deles og deles (s.29)

(apropos Ex-on-the beach- Så langt har det gått. min anmerkning)


Om min generasjon kan bli lettere sjokkert over direkteheten så kan vi vel alle kjenne igjen noe fra vår ungdomstid, kampen mot porno, kampen mot kvinneundertrykking, hver sin tid har sine egne koder, sitt kroppspress, men for oss som vokste opp på 70-tallet, så er det faktisk skuffende å se hvor dette har tatt veien, hvor mye en ekstrem kommersialisering av kropp og produkter preger både jenter og gutter. At det kommer en ny feministbølge nå er både nødvendig og naturlig.
Jeg kunne tenkte meg å lest hva den yngre generasjon mener om denne boka.

Bokblogger Elise Cathrin er en av dem.


Leselyst av Tone Selboe, 159 s
Kagge forlag 2018
Leseeksemplar


Leselyst er skrevet av litteraturviter Tone Selboe (1959) . Hun har skrevet flere bøker, blant annet Hva er en roman. 
Leselyst er en liten kosebok for oss som liker å lese. Her er det mye å kjenne seg igjen i.
Selboe tar oss med gjennom en reise i lesingen og litteraturens gleder og funksjoner. Om hva litteratur kan bety for oss, om virkning, om hvordan vi kan bli rystet, beveget, rørt og oppslukt. Hun refererer også til andre forfattere som lesere, som Virginia Woolf, Dickens, Henning Hagerup m.fler. Her er referanser til Dante, Proust, Blixen. Collett og mange flere.
Lesing kan helbrede, lesing kan redde liv, lesing kan underholde, lesing kan adsprede, lesing kan gi kunnskap, lesing er så mangt.
Selboe tar for seg alt mulig som den glade leser kan kjenne seg igjen i, som å lage lister eller ikke, om sorteringen av bøker, samle på bøker, bruktbøker. Hun skriver også om stil og språk, om plott, om romanheltinner, om gjenlesinger, om forskjellige måter å lese på, om viktige temaer i litteraturen.
Mange lesere vil nok kjenner seg igjen i mye her.

Det er også noen artige historier her som man kan dra på smilebåndet av i dag. Historikere kan fortelle oss at det på 1700-tallet og tildels på 1800-tallet så ble overdreven lesing ansett som farlig- det kunne føre til lede og spleen - livstretthet og melankoli- og i værste fall for tidlig død. Å slå tiden ihjel- kunne tas bokstavelig. Det er særlig romanlesing som ble ansett som farlig. Man kunne finne på å gjøre det sammen som helten som tar selvmord, feks. (s.35)

Boka er lett å lese, sidene raser avgårde.
En perfekt gave til deg selv eller andre som liker å lese.

Andre som har lest boka:
Lese- og reiselyst


Alle disse bøkene kan være aktuelle i forbindelse med nominasjoner til Bokbloggerprisen.