Sider

Bøker lest til BBP 2014

torsdag 12. september 2019

Mamma er trygda av Mimir Kristjansson

Journalist, forfatter, politiker, far, kjæreste og sønn Mimir Kristjansson er en produktiv forfatter som nå er ute med en bok om trygd, med utgangspunkt i sin egen mor. Mamma er trygda har fått supre kritikker, og det er jeg helt enig i. Dette er en varm, personlig, tankevekkende bok som berørte meg og bør berøre mange.


Det er noen dager siden jeg leste boka og den har surret i hodet mitt, hva skal jeg skrive om denne liksom.  Det er ikke så lett å si noe om den i korte drag.  Forlaget skriver dette om boka:

Vi snakker om de trygda hele tida. Hver uke på statskanalen sitter et begeistret publikum og roper «Stay trygda!» i kor. De har til og med fått sitt eget verb. Å nave, jeg naver, han navet, hun har navet.
 318.244 mennesker hever uføretrygd i Norge. En av dem er Marit Wilhelmsen. Hun er et trygdebeist, en udetonert bombe under velferdsstaten, en trussel mot alt det vi har kjært. I denne boka forteller sønnen, den profilerte forfatteren, politikeren og samfunnsdebattanten Mimir Kristjansson, den rørende historien om sin mor. Det er en fortelling om tiår med en alvorlig kreftsyk mamma, om drømmer som brast, en familie som går i oppløsning, om å foreta en klassereise bratt nedover. Det er en fortelling om å leve med en mor som har så store smerter at tenåringssønnen ikke ser noen annen mulighet enn å kjøpe hasj til henne i skolegården. 
Varmt, inderlig og ofte humoristisk – samtidig med den hardtslående politiske retorikken som kjennetegner forfatteren – gir Mamma er trygda både en rystende familiehistorie og en innsideskildring av en samfunnsgruppe som ofte omtales, men som sjelden kommer til orde selv. 

Mimir er bare ti år da mora får kreft. Hun er lærer og elsker å jobbe. Men kreften ødelegger henne, behandlingen ødelegger henne. Hun får flere typer kreft og en drøss med bivirkninger og stråleskader og må ta flere medisiner.  Hun endrer personlighet, og faren greier ikke å leve sammen med henne lenger, reiser tilbake til Island, og unge Mimir og hun blir alene. Han får veldig mye ansvar for henne, noe som  berører meg sterkt. Uten tvil blir det for mye for ham til tider. Når han blir voksen reiser han bort fra byen, men foretar pliktbesøk til Stavanger med jevne mellomrom.
Boka skildrer hvordan det kan være å være pårørende med alt det medfører på en ærlig og brutal måte. Det skildrer også hvordan det er å være et menneske som blir avhengig av trygd, helsevesen og medisiner, av andre, - fornedrelsen, smertene, systemet. 
Marit er et herlig menneske, (ja, jeg er enig med faren til Mimir om det, slik hun skildres) men har også sine krevende sider, i alle fall for de nærmeste. Mimir viser frem flere sider av et helt menneske og han har helt sikkert fått lov til det. 
Dette er også en bok som bør innvie til debatt om velferdsstatens trygdevesen NAV, hvordan systemet fungerer for de syke og holdninger som NAVere blir tildelt. NAV har blitt et tunggrodd system og Navere har blitt et negativt begrep. Fokus er flyttet fra at NAV skal være et tilbud, et sikkerhetsnett for de som trenger det, til at folk som "går på NAV" er potensielle misbrukere av systemet. Problemstillinger rundt dette tas opp i boka, med utgangspunkt i mamman og de hun vanker sammen med. Man mister jo etterhvert nettverket man hadde som arbeidstaker, men noen finner likesinnede som også er trygdede.
Å være en trygdet er også en heltidsjobb, mener Mimir. Man har jo selvsagt ikke den samme energien og funksjonsnivået som en som er frisk, det sier jo seg selv. At det " å gjøre ingenting" kan medføre mye negativt stress tenker folk flest kanskje ikke særlig over. Dagene går til å holde styr på medisiner, legebesøk, Nav-møter, regninger som blir uoverkommelige etc etc.

" Man skulle kanskje tro at det var avslappende å være uføretrygda. Et liv i sofaen med en halvspist hamburger på magen, slik Frp ser for seg unge på Nav, det virker vel behagelig? Men så enkelt er det nok ikke.
  Akkurat som mange forteller at det er en fulltidsjobb å være arbeidsløs, der det å være uføretrygda ofte et liv fullt av stress. ... Maria Kjos Fonn: 
" Kronisk sykdom har ikke åttetimers arbeidsdag, ferier og tariffavtale. Det er ingen jobb med anstendige arbeidsvilkår som kan sammenlignes med belastningen det er å leve i årevis med sykdom. Bedring skjer stort sett ikke i en rett linje, men med bølger, knuter og U-svinger"" (s.s.72)

Det er veldig mye annet jeg kunne sitert, men jeg anbefaler alle å lese denne boka istedet. Et viktig bidrag i debatten om velferdstaten, men også viktig om det å være kronisk syk og om å være pårørende. Man skal ikke måtte skamme seg over å få hjelp fra NAV. Det er der fordi man trenger det. Et sikkerhetsnett. 

Anbefales på det sterkeste!

Tidligere bøker fra Mimir K som jeg har lest og blogget om:
Frihet, likhet, Island

Mimir Kristjansson: Mamma er trygda, 189 s
Kagge forlag 2019
Leseeksemplar




17 kommentarer:

  1. Denne gleder jeg meg til å lese, gøy at du har lest og likt allerede :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, da har du noe å se frem til. Hvis det blir mer BBP-neste år, så er dette en toppkandidat i sakprosa.

      Slett
  2. Bra omtale igjen Anita - fint vi fikk denne på høst-møtet til Kagge. Tror jeg bør lese den, ser interessant ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi. Ja, denne må leses, Randi.:)

      Slett
  3. Denne blir neste bok ut,etter krimmen tenker jeg. Har ikke lest noe av ham før så dette blir et nytt bekjentskap for min del. Som trygdet selv blir det sikkert en del å kjenne seg igjen i🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir sikkert en del å kjenne seg igjen i, antar jeg.
      I min jobb så har jeg forholdt meg mye til folk som er avhengig av Nav , så jeg vet en del om hvordan det kan oppleves.. Og jeg har sett utviklingen over mange år siden jeg jobbet på sosialkontor, den gang det var arbeidskontor og trygdekontor. Synes ikke det virker noe bedre i dag, akkurat.
      Mimir skriver veldig bra, rett frem og morsomt.
      Spent på hva du synes:)

      Slett
    2. Altså, ikke for å snakke ned Nav, jeg tror det funker forskjellig rundt omkring, men det er ikke til å komme fra at det har blitt stort, byråkratisk og mer utilgjengelig. Og det å være syk og redusert avhengig av et sånt system kan være veldig krevende..

      Slett
    3. Ja, man hører jo litt her og der. For meg har det stort sett gått "knirkefritt" når det gjelder selve pensjonen/ uføretrygden.Tror det kan være vanskelig for de som jobber i "systemet"også å orientere seg i jungelen av lover og regler.

      Slett
    4. Det er jo bra.
      Man bør forvente at de kan sette seg inn i gjeldende lover og regler. De har høy utdanning, skal ha opplæring og ledere som har ansvaret for kvalitetssikring.
      De er som regel inndelt i hver sine ansvarsområder. Kommunen ( sosialhjelp) og stat ( trygd, pensjon, sykepenger etc).

      Slett
  4. Den boka fikk jeg lyst til å lese, kjenner noen i samme situasjon som sliter.
    Jeg har skjønt problemet med å ikke komme inn. Jeg har Norton virusprogram og ikke du? Jeg kommer glatt inn fra i-paden min, men ikke fra pc.i dag fredag. Ha en fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper du også liker boka.:)
      Bra du fant ut av det. Nei, jeg har ikke Norton. men hjalp det at jeg satte på https-viderekobling?
      Takk og god helg til deg også Ingun..:)

      Slett
  5. Såpass. Eg har sans for Mimir og interesserer meg for tema, så denne skal lesast ein gong.
    Jobba innan etaten i ein periode (2006 - 2007), då NAV var nytt. Mange gode intensjonar og vakre målsetningar frå oppstarten har dessverre blitt til ein overbyråkratisert organisasjon og eit utilgjengeleg og rigid system.

    SvarSlett
    Svar
    1. Japp!
      Liker du begge så er dette en vinner.:)
      Ja, det er det jeg har sett også, en mektig byråkratisk organisasjon. Dette gjelder ikke bare Nav, de siste årene, men også andre etater.

      Slett
  6. Fikk boka presentert av forfatteren på forlagsmøtet til Kagge igår. Sympatisk fyr, fin presentasjon. Skal definitivt leses! God omtale. Mulig jeg kjører bypass på omtale selv og bare linker til deg :-) Forsand (hvor jeg bor nord for Stavanger) vaskes grundig (det striregner) før helg... Ha en fin en!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj så du var der også ja. Visste at han skulle møte opp i Stavanger, siden Kaggefolka sa de da de var i Trondheim. Siden han bor der, så er vel det nesten selvsagt. (selv om det nettopp har vært valg)
      Bare link i vei du Marianne. Takk og en god helg til deg også:)
      (striregner her også nå)

      Slett