Vi befinner oss delvis i Oslo, delvis i den fiktive bygda Raumar- beliggende noen mil fra Oslo på Romerike. Robert Vinter er singel, far til en tenåringsdatter; Susanne, som går skole i Bergen.
På grunn av økonomiske vanskeligheter må ha si opp leiligheten sin i Oslo og flytter midlertidig hjem til foreldrene på Raumar. Han jobber som oversetter på Gyldendal for tiden, men blir avslørt som fusker og mister tillit og kontrakt.
På vei hjem kjører han bak en tankbil utenfor et gjenvinningsanlegg der faren hans jobber. Like etter at han har kjørt forbi , eksploderer tankbilen. Dagen etter kan han lese at sjåføren, en venn og kollega av faren ble drept. Faren er sykmeldt og ble heldigvis ikke rammet, annet enn ved å bli satt i varetekt mistenkt for å ha noe å gjøre med sabotasjen.
Robert blir kontaktet av suksessforfatteren Pål Hansson som ber han ta et tvilsomt skriveoppdrag for han, siden han er så travel med et annet prosjekt. Robert sier først nei, men etter å ha tenkt seg om, ja. Pengene trenger han sårt etter å ha blitt avslørt som jukser i media, det er tvilsomt om oppdragene hagler inn da. Det kommer frem at Hansson jobber med en bok med avsløringer av den rike eieren av Gjenvinninsanlegget; Reiulf Haug som tydeligvis har mange svin på skogen når det gjelder dumping av giftig avfall, boligbygging på urenset søppelfylling med mer. Det skal vise seg at man ikke prøver seg på Haug uten konsekvenser.
Robert vikler seg også mer og mer inn i saken med fare for eget liv.
Stråmann er en slags miljøthriller, lettskrevet, med brukbart driv, men den engasjerer meg bare halvveis til tider. Kanskje er det ikke særlig troverdig slik det utvikler seg (selv om tematikken er aktuell) , kanskje er karakterene for stereotypiske, kanskje ble dette for enkelt, kanskje har jeg bare lest for mye krim i det siste. Jeg likte nok bedre den historiske krimmen jeg leste av paret.
Jeg leste Nattevandreren i sin tid og den likte jeg godt. Derav spørsmålet om hvorfor de begynner med en serie med nåtidskrim når de kunne fortsatt på den kritikerroste historiske serien? Har de gått tom for ideer? Jeg er usikker på om Robert Vinter er løsningen, men det får bare tiden vise. Jeg gir ham/dem sikkert en sjanse til.
Pluss for at de holder seg under 300 sider.
Aurstad & Westberg er aktuelle for Krimfestivalen.
Terningkast 3+.
Innlegg om Nattevandreren her
Intervju med forfatterne om boka, som jeg fant nå..
Aurstad & Westberg: Stråmann; 287 s
Vigmostad og Bjørke 2020
Leseeksemplar
Har ikke lest noe av dem så langt.
SvarSlettDe faller ned et par hakk i lesebunka etter dette ...
Får se
Ok. Men den er kke dårlig altså, bare helt middels..
SlettDet er bra du skriver om de bøkene som ikke er verdt tiden også :) Men bøkene fra fordums Kristiania virker spennende
SvarSlettVerdt og verdt. Blant så mange krimbøker som gis ut, så er det jo en del middels krim, ikke dårlig, men heller ikke så mye mer enn midt på treet..
SlettJa, Kristiana-krimmen deres kan absolutt sjekkes ut. Riverton-nominert to ganger, sier j litt.
Vet det kan føles kjipt å bruke tid på å skrive, når en har lest en bok som gjerne føltes lang, men det er bra du gjør det. Håper de finner tilbake til flyten i den historiske serien sin, fremfor å fortsette med dette som ikke funket.
SvarSlettBle litt lang før slutten, selv om den gikk fort og mye skjedde- ble kanskje bare litt lei av at det ble så mye vilt og litt sånn- eh..?? Ikke lange boka, de skriver effektivt. Les og vurder selv Tine, kan jo hende du liker den?
SlettLeste i artikkelen jeg linket til at de ville gjøre det litt lettere for seg selv og derfor gikk over til nåtidskrim i kjente trakter, da det ikke krever så mye research.. Vel, vel.. ikke sikkert det lønner seg. Spent på å lese anmeldelser etterhvert, for å se om det bare er meg....
Fint at man leser bøker som ikke alltid faller i smak og gir uttrykk for at de ikke funker.(der legger jeg den fort vekk)
SvarSlettJeg opplever ofte at har jeg lest en veldig bra bok, så stiller jeg litt for høye krav til neste. Ble ferdig med Røverbruden av Atwood og Lars s. Christensens siste bok byens spor her for noen dager siden. Etter to slike knallbøker har jeg vært innom tre bøker jeg har lagt til side fordi de ikke fenget nok.
Jeg synes ikke den var dårlig, men sånn middels.. Tenkte ikke at jeg skulle legge den fra meg, så kjedelig var den ikke. Helt grei, liksom. Men det hadde ikke vært noe tap å ikke lese den heller. Hadde ingen forventinger til denne, annet enn at jeg var spent siden de har skrevet gode historiske krimromaner. Nåtidskrim kan være noe helt annet.
SlettLeser man mye krim, så er det en del som er ganske middels og faller gjennom i forhold til de som er virkelig gode. Det er vel naturlig.
Jeg leser en del av de forfatterne som skal til Krimfestivalen for tiden.
Skjønner hva du mener ang gode vs bøker som faller gjennom . Greit å ha noe pause da, føler jeg, eller lese noe helt annet. Jeg må veksle mellom sjangre og undersjangre.
Omtalen din var tydelig tale - har ikke satt opp denne i prioritering jeg. Du har sannelig fått med deg mye krim i det siste. Hatt en periode med Emelie Schepp jeg nå - og gikk over til "Vi er fem" - merkelig roman....
SvarSlettTakk for det Randi.
SlettJa, leser målbevisst en del krim nå med tanke på at jeg skal til Krimfestivalen i Oslo i mars. Maks to kirm, så noe annet, og så krim igjen. Lage meg en bunke i januar som jeg følger. Nå er jeg straks ferdig med den første bunken.:)
Vi er fem- er merkelig. Hehe.. Spent på hvordan du liker den når du er ferdig. Som jeg skrev i en månedsoppsummering: Den rareste boka jeg leste fra 2019. Men den er god da. Har ikke blogget eget innlegg om den.
Som Aurstad & Westbergs redaktør er jeg inhabil og skal ikke debattere hvorvidt Stråmann er en godt gjennomført krim eller ei :) Men når du publiserer en dom over boka der du skriver at fortellingens utvikling "kanskje" ikke er troverdig, og at "kanskje er karakterene for stereotypiske, kanskje ble dette for enkelt, kanskje har jeg bare lest for mye krim i det siste" savner jeg en liten grunn. Sårlig når andre bloggere takker deg for at du har tatt deg tid til å skrive, og at de nå ikke kommer til å lese boka. Det er litt underlig at de kan konkludere slik når du ikke med en eneste setning forklarer hvorfor du mener noe av det du skriver. Og fordi du har lest av av de historiske krimmene deres, likte den bedre og derfor spør om de er gått for ideer. Der kan jeg i hvert fall love deg at det har de ikke. Det er vel Stråmann et bevis for? Det er helt nye ideer, faktisk. Brudd med en serie. Og angående researchspørsmålet: når de sier at det gjør det enklere for dem med samtidskrim, betyr det nettopp at de kan konsentrere seg mer om plott og språk på bekostning av å bruke tid på å skape et historisk korrekt Kristiania. Men det gjør det ikke lettere for dem å skrive en god spenningsfortelling.
SvarSlettJeg blogger om bøker på fritiden min, får ikke betalt, er ikke faglært kritiker på noe vis. Det jeg skriver kan være kort, langt, med eller uten begrunnelser, inntrykk, refleksjoner- alt ettersom.
SlettDu må gjerne savne mer begrunnelse, men det er det ikke alltid jeg kan gi, dessverre. Det handler blant annet om tid og kapasitet.
Jeg prøver å moderere mine meninger om en bok jeg blogger om, jeg skriver ikke rene slakt. Jeg kunne vært hardere og sagt at boka er dårlig. Uten å begrunne noe som helst, slik noen bokbloggere eller lesere i grupper på facebook, bokelskere eller ander steder gjør.
Eller bare skrive at jeg ikke liker den. Men jeg prøver alltid å finne noe positivt.
At du opplever det som at jeg publiserer en dom og kritiserer min språkbruk, og gir meg bortimot ansvaret for at andre ikke vil lese boka, da føler jeg at du forventer for mye av en ubetalt hobbyblogger.
Jeg kan ikke ta ansvaret for andres valg.
Men jeg er enig med deg i at de ikke bør ta for god fisk at jeg har den rette meningen- noe jeg også bruker å kommentere rett som det er på blogg eller i bok-grupper i andre fora.
Ang hvorfor de velger å skrive nåtidskrim kontra historisk fikk jeg svar på etter at jeg skrev og postet innlegget.
Men takk for at du tok deg tid til å forklare det likevel:)
Hvis du leser kommentarene mine, så er det da også begrunnelser der?
SlettJeg forstår at du som redaktør er skuffet over at Anita ikke syntes boka var så topp som du hadde håpet, men mer sånn midt på treet.
SlettDet jeg ikke forstår er hvorfor du ikke kan stå inne for meningen din med fullt navn.
Vanlige leseres ukvalifiserte synsing om bøker er nyttig lesning, nettopp for oss vanlige lesere. Profesjonelle redaktører eller forfattere må tåle at de som leser bøkene deres ikke alltid uttaler seg som en betalt litteraturanmelder. Å henge seg opp i ordbruken til Anita er ufint på samme måte som å kommentere uten å stå frem med navn.
Slettuuups, ikke meningen å svare uten navn. Det sto at jeg svarte som aronsenmarius@gmail.com, og innlegget måtte godkjennes for det kom ut, derfor så jeg endelig utseende på posten før nå. (sikker fordi jeg ikke er registrert på denne plattformen)
SlettDet er veldig opplagt at vi liker forskjellige typer krim og forskjellig måter å skrive på (se bare hvor utrolig forskjellig Aftenposten og VG har anmeldt Damhaug og Nesbø de siste årene) Men det hadde vært så mye interessant om for eksempel påstander om at det er lite troverdig eller stereotypiske karakterer ble vist med eksempel eller en slags forklaring. Og jeg mener ikke at man må snakke i litteraturvitenskapelige termer. Jeg elsker fortellinger like mye som jeg liker å diskutere dem. Og jeg synes det er særdeles interessant å lese hva og hvorfor folk mener noe fungerer/engasjerer eller ikke. Det fant jeg ikke, og jeg tenker jo at du har påvirkningskraft. Det viser jo responsen du får her. Bokbloggere har fylt ut mye av det som har forsvunnet om bøker i aviser og tidsskrifter. Og det håper jeg dere fortsetter å gjøre. Enten jeg er enig eller ei.
Vennlig hilsen
Marius Aronsen
Hei Marius Aronsen.:)
SlettJeg forstår det du sier og kan godt skjønne at du ønsker det, men i dette tilfellet brukte jeg ikke så mye tid på det akkurat, og ofte er det slik når jeg blogger. Det varierer hvor mye tid jeg kan bruke på innleggene. I de siste månedene har jeg blogget mindre enn før, færre bøker får omtale. Sånn er det, livet er fyllt med så mye annet også.
Ang påvirkningskraft, så er jeg veldig usikker på hvor stor den er sammenlignet med venner og kollegaer som anbefaler / diskuterer med hverandre, det samme med lesesirkler og diverse bokgrupper på facebook, Goodreads, Insta etc .
Men det som er sikkert er at all omtale i alle fall viser frem en bok i offentligheten og at den ikke havner i glemselen, siden det er færre bokanmeldelser i aviser etc.
De som kommenterer på bloggen min er i all hovedsak andre bloggere som kjenner meg og min lesesmak. De, som meg, kan vurdere ut fra sine egne preferanser. Flere er som meg; en middels eller negativ omtale kan likevel inspirere til å lese boka, andre ganger er det motsatt, alt ettersom.
Ha en best mulig helg i disse koronatider:)
Hei igjen, Anita! Forstår godt det med tidsaspekt. Og du har jo en imponerende leselist og produksjon av bloggtekst. Og selvsagt er jeg glad du holder samtalen om bøker igang. Håper du holder deg frisk!
SlettVennlig hilsen
Marius Aronsen
Takk for det:)
SlettHåper også du og dine kolleger holder dere friske:)
Fin anmeldelse, Anita :) Tusen takk for at du er ærlig og har integritet nok til å skrive hva du faktisk mener. Det er vanskelig for meg å stole på en blogger hvor alle bøker, eller andre produkter, bejubles. Når jeg leser er det for meg ikke naturlig at jeg elsker hver eneste bok jeg tar i, så jeg har en tendens til å styre unna hvis jeg oppdager noen som skriver positivt om alt de leser. Det er selvsagt deres fulle rett, men da er det ikke bloggen for meg, jeg setter pris på å få høre om bøker andre har elsket, likt sånn helt passe eller bøker de hatet. Andres meninger, enten de er positive eller negative, kan få meg nysgjerrig nok til å plukke opp en bok.
SvarSlettTakk for det Mari. Jeg tenker også som deg at andres meninger både kan få meg inspirert til å lese både når det er positiv, lunken eller negativ. Det kommer helt an på hva de skriver, hva som trigger eller fratar nysgjerrighet.
Slett