Forlaget skriver om boka:
"Romanen er delt inn i fire historier om tre kvinner. Den ene historien handler om den morløse Lo som kjører med sin far gjennom brennende skoger, mens faren plukker opp prostituerte. Den andre kvinnen er Dolores Haze, Nabokovs Lolita, som føder et dødfødt pikebarn. Den tredje er en kvinne som har forlatt mann og barn og drar ensom ut på landeveien. Den fjerde historien er om apehunnen i Jardin des Plantes som trenes av en vitenskapsmann."
Før jeg leste denne romanen hadde jeg en forestilling om at dette handlet om Lolita i Nabokovs roman, en versjon som Stridsberg selv har diktet på basis av hans roman. Jeg har ikke lest Nabokovs Lolita, og undret meg underveis på om jeg burde ha gjort det, men konkluderte med at Darling River står støtt på egne bein. Jeg var litt forvirret i starten på grunn av de stadige skiftene av sekvenser/kapitler med forskjellige damer i forskjellige aldre og situasjoner som lignet hverandre. Var den samme damen dette handlet om? Den samme mannen; stefaren, faren, Richard? Og hva hadde historien med apen i buret og akademikeren/forskeren å gjøre i denne historien? Og hva med de små saklige snuttene, temaer, i Encyklopedien på slutten av hver sekvens?
Altså, jeg måtte virkelig ta meg på tak etterhvert, bla litt fram og tilbake, sjekke innholdsfortegnelsen (viktig!) med jevne mellomrom for å få sammenhengen eller mangelen på en sådan.
Om dette virker forvirrende, så skjønner man etterhvert- (obs! innholdsfortegnelsen) at romanen er nøye komponert og strukturert over historien til Lo, Dolorez Haze, den tredje kvinnen- moren/morkartet og apehunnen i buret.
Kapitlene som går igjen i disse sekvensene; Skjebnen, Tiden, Speilet, Sykdommen og Ensomheten- er inndelt i følgende scener: Darling River (Lo) , fra morkartet (diverse steder i Europa) , De dødes bok (Dolores), Jardin des Plantes og ENCYKLOPEDI.
Måten jeg startet lesingen på var å flyte inn i språket, bildene og jeg ble betatt, men jeg kom til et punkt jeg måtte prøve å forstå, og da var innholdsfortegnelsen og det å bla tilbake noen ganger til hjelp. Jeg må medgi at hodet mitt for tiden ikke er helt skjerpet for såpass avansert litteratur som dette. Jeg innbiller meg at jeg kunne fått mye mer ut av denne boka, skjønt mer av hva alle lagene skal bety, hvis jeg hadde orket å analysere på en mer dyptgående måte. Men jeg er ingen litteraturviter, så det får bare være. Jeg tror uansett man kan lese denne boka på flere måter.
Jeg fikk også for meg underveis at dette kunne vært satt opp som et moderne eksperimentelt teaterstykke, slike som Avant Garden hadde før i tiden. Strukturen innbyr til det. Den kunne også vært en eksperimentell film.
Så er jo også Sara Stridsberg dramatiker, og i det perspektivet så er ikke det at hun bruker slike virkemidler hinsides.
Kanskje er dette en like bra måte å lese romanen på; som en collage, et bredt lerret av flere kvinneskikkelser som er skikkelig ute å kjøre, de som selger og gir bort sine kropper, som vemmes over seg selv, som er avhengig av menn som misbruker dem- for det gjør de alle som en, også hunnapen i buret.
Det med tid og sted er også et slags tema i boka. Om stedene; jeg følte omtrent hele tiden at jeg reiste rundt i Amerika, særlig med Lo og faren der de kjørte rundt omkring. Det var veldig amerikansk. Han forer henne med gotterier, hun er ung og handicappet pga en øyesykdom og som alt for ung gir hun seg bort, selger seg til "brødrene" ved elven. En tid hvor hun ser tilbake til med glede, men som denne leseren ser på med vemmelse, et misbrukt barn, et barn som misbrukes, en far som lar det skje. Vi ser ikke at faren misbruker henne, han beskytter henne så godt han kan, selv om det er noe forkvaklet over dette også. Når hun vokser til eser kroppen ut, slik at både hun og de rundt vemmes.
Det er mye vemmelse her, kvinnen Celeste, hora apeprofessoren hadde seg med, fet, gravid og hva med han selv som folk rundt skydde, et unormalt utseende, men mest følte han det bare, og jobbet iherdig etter anerkjennelse gjennom sine eksperimenter med apen. Forgrep han seg på apen, utover det selvsagte overgrepet å ha henne som et eksperiment?
Dødfødselen var det værste enkelthendelsen i boka, den var fæl å lese. Og så har du den gravide som vil rømme fra hissige Richard, der de kjører mot Alaska.
Men det er også kjærlighet her. Kjærlighet mellom Lo og faren. Og en voksende kjærlighet, en underlig en som et lys på slutten. Professoren og apen. Men hva med apen? Kan det for apen være et slags Stockholmsyndrom?
Det er i grunn en av de fæleste bøker jeg har lest på lenge. Jeg finner ikke et bedre ord enn fæl.
Just ingen feelgood som sagt, men hun skriver jo så bra! Utilslørt og rett på det vonde og mørke så det holder, men også poetisk og vakkert.
Moshonista har også blogget om boka
Jeg leste boka som bidrag i Heddas bokhyllesirkel i april tema: Forfatter som har vunnet Nordisk Råds pris. Sara Stridberg vant i 2007 for Drømmefakultetet.
Mer om forfatter og bøker her på forlagets side
Andre bøker av Sara Stridsberg jeg har blogget om:
Beckomberga
Drømmefakultetet
Kjærlighetens antarktis
Sara Stridsberg: Darling River, 287 s
Aschehoug 2010
Kjøpt selv
Åh,denne må jeg lese!Om litt vel å merke... jeg hamstret litt Stridsberg etter Kjærlighetens antaktis for jeg syntes hun skrev forrykende godt... men jeg holder på med Oksanen sin siste og der gjelder det å ha tungen i rett munn merker jeg selv om den sikkert ikke er like tung som denne kan virke som.
SvarSlettHusker ikke helt hva slags forbindelse-ish det er mellom Nabokovs Lolita og den ene personen i boken her, men uansett så kan jo bøkene leses uavhengig av hverandre,de står vel støtt alene begge to.
Ser du leser Pesten...den skulle jeg også lese men rakk det ikke før den var ferdiglånt og forsvant...satt meg opp på ny venteliste og bare nr 27 i køen, mulig jeg kjøper den i stedet.
God omtale!
Ønsker deg fortsatt god påake,Anita :-)
Håper du leser den, artig med flere syn. Nabokovs Lolita er Dolores Haze som føder et dødfødt pikebarn. Bakpå boka står det at hun springer ut av Nabokovs roman. De andre kvinnene/pikene i romanen er Doloresvariasjoner- ifølge undertittelen.
Slett-
Men å lese Lolita er vel ikke nødvendig, men kanskje får man noe ekstra utav lesingen , hva vet jeg..
Oksanen har jeg faktisk enda ikke lest, men hun har stått på lista mi siden jeg så henne på Lillehammer for ørten år siden. Har et par bøker av henne her. Det er vel heller ingen feelgood-litteartur akkurat.
-
Pesten er veldig interessant, så likt det som skjer nå mtp menneskelige reaksjonsmønster, hvordan man håndterer og forholder seg til epidemien, nesten skummelt å lese- siden den var skrevet i 1947. Folk som sitter på restauranter og drikker og ikke skjønner alvoret, folk som nekter å forholde seg til portforbudet, som vil krysse kommunegrenser, bryte karantene etc. Folk er nå folk, før og nå.
Må lese porsjonsvis siden jeg bare leser på mobilen og blir fort sliten.
Takk skal du ha og fortsatt god påske til deg også Beathe:)
Det var den ja, den hvor jeg måtte slenge inn håndkleet. Kjekt å lese omtalen din, har lyst å prøve meg igjen, men ikke nett no :)
SvarSlettArtig om du prøver igjen, når du føler tiden er moden. Husk innholdsfortegnelsen;)
SlettJeg har lest Beckomberga, men jeg ble ikke helt overbevist. Det var fint å lese om denne, men jeg tror det blir med det. Jeg har heller ikke hode til å lese så veldig avanserte romaner akkurat nå. Det er litt spesielt at det er nødvendig å holde seg til innholdsfortegnelsen i en roman, så jeg skjønner at denne er anderledes enn det jeg bruker å lese :-)
SvarSlettDet kan jo si mer om meg for tiden at jeg måtte bla noen ganger i den innholdsfortegnelsen;)
SlettAnbefaler uansett å ta en titt på den før man begynner- den er bakerst, så derfor lett å overse.
Skjønner at du ikke har tenkt å lese denne, så tipset går til andre potensielle lesere av kommentarfeltet:)
Fremdeles min yndlings Stridsberg (ikke lest Becomberga, eller Happy Sally). Dette var nesten som å lese på nytt (noe jeg aldri kommer til å ha mot eller nerver til å gjøre). Mye jeg hadde glemt og enda mer jeg ble påminnet om. Hele boka er klam og klissete og etterfølelsen nå, er like tung nå, som da jeg leste (årevis siden).
SvarSlettHar ikke lest Happy Sally jeg heller, og ikke den Medeaboka. Men resten.. Happy Sally kan kanskje vente til neste år, hvis den er verdt å lese da.
SlettRart hvordan en så fæl og grusom bok kan bli din yndlings-Stridsberg-bok, eller? Holder en knapp på Drømmefakultetet- det var den første jeg leste. Etter den første kjenner man jo stilen hennes og blir nok ikke så slått i bakken..
Å, ja denne er fantastisk. Hadde et kikk på henne i høst og fikk med meg mange bra. Becomberga var også utrolig bra, det er om hennes liv. Fy for en oppvekst hun hadde, er ikke rart hun skriver de bøkene hun gjør!
SvarSlettGodt skrevet, godt komponert, men fæl. Men hun er en sann kunstner i å skildre både det vonde og det vakre i det samme.
SlettJeg likte Beckomberga, men synes den var mildere i formen enn de andre bøkene hennes. Men det sier kanskje mer om hvor tøffe de andre er.