tirsdag 24. februar 2015

Beckomberga av Sara Stridsberg - sterkt!

Jeg ble helt fortjust i Sara Stridsberg roman Drømmefakultetet og hennes evne til å skrive så intens om det vonde, det vakre, det mørke og det lyse i livet. I sin nyeste roman Beckomberga imponerer hun fortsatt, men tonen er roligere, formen mildere, struktur og komposisjon ryddigere og mer forutsigbar. Men så skriver hun om det nære, inspirert av sin egen familie, sin egen far, seg selv, om mentalsykehuset Beckomberga der hennes far var innlagt da hun selv var liten. Dermed så risikerer hun også mer.


Jackies far, Jimmi Darling blir innlagt på Beckomberga, et stort psykiatrisk sykehus i Stockholm. Jackies mor og far er skilt. Jimmie drikker for mye, han er alkoholiker, han ble syk. Datteren Jackie besøker faren ofte og bruker mer og mer tid på sykehuset. Hun trives der. Gjennom henne blir vi kjent med flere pasienter. Olof som har vær der nesten hele livet, som blir utskrevet til ingenting, et liv han ikke vil eller greier å mestre. Olof Palme besøker også sykehuset, der hans mor er innlagt i periode. Paul er en annen pasient, som har gjort noe fælt. Jackie blir en nær venn med ham. Vi blir også kjent med psykiater Edvard Winterson, som tar med seg pasientene, både Jimmie og kvinnen Sabina til fester utenfor sykehuset.

Vi får innblikk i Jimmies historie. Hans mor var også alkoholiker, og tok livet sitt. Jimmie har arvet det mørke. Han er også redd for at Jackie har arvet det. Men Jackie vil bare være hos faren sin . Kanskje kan hun redde ham? Han vil jo bare dø, og planlegger ofte å ta livet sitt, og ber dattera om hjelp til det.

En dyster stemning hviler over romanen. Det er for meg på grensen av hvor tungt jeg liker å lese, uten å bli for dyster selv. Jimmie har sine lyse øyeblikk, små smil, men for det meste er han deprimert, elsker å drikke, vil dø, greier ikke å elske andre mennesker, ikke nok. Jeg lurer på om han er dystymisk. Et menneske som ikke vet hvordan det er å være glad. Og Jackie, den lille jenta som bare vil være nær ham, som tror hun kan redde ham. Det er vondt.

Samtidig er det noe vakkert i alt, hennes kjærlighet, naturskildringene, følelsene, drømmene. Stridsbergs språk og skildringer, nydelige, gjør den store og hele forskjellen sammenlignet med mange andre romaner med lignende problematikk. Det er lyst og vakkert, det er mørkt og dystert, det er sorg og kjærlighet, savn og ensomhet. Det tristeste av alt er å lese om Olof, den siste pasienten, så totalt bunnløst ensomt kan et menneske være. Og slike som ham skrev de ut til en verden de ikke hadde en sjanse til å mestre, da institusjonene skulle bygges ned, da pasientene var såkalt friske nok.

Om kjærligheten skriver Stridsberg så innmari bra, i en passasje mellom Jackie, barnet, og Paul:

"Hvis kjærligheten er en sinnsykdom, må vi isolere den," sier han,- "det fins bare du, Jackie."

Hvis kjærligheten er en sinnsykdom, er Paul det sykeste mennesket jeg noensinne har truffet, og jeg er så redd for at han skal bli kurert. "Ikke vær urolig, baby",- sier han og holder hendene mine i en skrustikke over hodet, - "det går ikke an å bli frisk av dette her." ( s. 236)

Sara Stridsberg har tilegnet romanen til alle som var innom sykehusparken på Beckomberga i årene 1932 til 1995.

Hennes far leste manuset før hun sendte det inn og han godkjente alt hun skrev, har hun fortalt i et intervju.

Jeg tenker at det er veldig godt gjort å skrive en slik sterk utleverende roman, selv om vi ikke vet hva som er hentet fra hennes oppvekst og farens liv, og hva som er diktet. Uansett må det ha kostet. Jeg synes hun har greid kunsten å gjøre dette til en sterk og allmengyldig roman, uten at den bikker over i det sentimentale. Det er også et lite stykke psykiatrihistorie. 

Romanen leste jeg ut i løpet av en dag, med nødvendige pauser. Stoffet er sterkt, men språket er så vakkert og historien så levende at jeg bare måtte lese videre. 


Om forfatter Sara Stridsberg, f. 1972, HER Hun vant Nordisk råds litteraturpris for Drømmefakultetet (2007). Den har jeg blogget om HER

Forlaget om boka HER 

Anmeldelser:
VG: Vellykket hyllest til et nedlagt mentalsykehus..


Intervju med Sara Stridsberg i Aftenposten om Beckomberga og sitt forhold til det, og skriveprosessen. Intervjuet av Finn Skårderud.
Intervju med forfatteren i Aschehougs Litteraturmagasin

Takk til forlaget for leseeksemplaret.


Foto: svd.se



Sara Stridsberg: Beckomberga, 341 s

Aschehoug 2015

14 kommentarer:

  1. Fin omtale! Jeg er allerede fan av Stridsbergs bøker. Dette er den eneste jeg ikke har lest og jeg venter utålmodig på at det skal bli min tur i utlånskøen på biblioteket.
    Kult at du også liker hennes intensitet i språk og tema

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Marianne. Fort skrevet, men jeg måtte få ned noe før jeg blir slukt av en annen bok.
      Stridsberg er min nye favorittforfatter og jeg har bare _så_ lyst til å kaste meg over Darling River som jeg har liggende her.. Men jeg skal vente litt, så jeg ikke risikerer overdose..

      Slett
    2. Skjønner godt din fascinasjon :)
      Sikkert smart å lese noe annet før du leser Darling River. Har du tenkt på å lese Lolita på nytt først?

      Slett
    3. Jeg har vurdert det, men vet ikke enda. Tror du det er lurt?

      Slett
    4. Om du har noe minner fra Lolita holder det nok. Jeg tror nok du vil få mer ut av Darling River om du skjønner referansene til Lo

      Slett
    5. Tja, det er vel knapt noe… husker ikke om jeg leste hele boka heller. Min utgave kostet 29 kr og har meget små skrift, bladene er gule og støvete… det er lenge siden.. kanskje leste jeg bare et par sider..?? hm

      Slett
  2. God omtale. Det er du som ved ditt innlegg om Drømmefakultetet gjorde meg oppmerksom på forfatteren. Hadde først ikke tenkt å si ja til noen bok da tilbudet kom med pga at jeg har for mange andre jeg må lese. Men så har jeg lest så mye om forfatteren mv ifm utgivelsen at jeg bare måtte takke ja til Beckomberga, og i går fikk jeg den. Jeg forstår at jeg har litt av hvert i vente. Så er spm om jeg må lese Drømmefakultetet først. Luksus"problem" tenker jeg der er :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tone. Så gøy å høre at du ble inspirert til å lese forfatteren::) Nei, du bør absolutt ikke lese Drømmefakultetet først. :)

      Slett
  3. Etter å ha lest Medealand og ikke forstått det spøtt, leste jeg Darling River. Når jeg nå ser omtaler av Stridsberg føler jeg virkelig at dette er noe jeg ikke får til. Denne boken hørtes jo mer rett frem ut i handlingen, så kanskje etter du har lest Darling River, så kan du sammenligne litt, så jeg kan se om jeg skal våge meg på denne. Trenger desperat litt mestringsfølelse her :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er ikke Medealand et dramastykke? Antar at Beckomeberga er mer rett frem i handling, hvis de du har lest ligner mer på Drømmefakultetet i struktrur.. Du skal få høre når jeg har lest Darling River. Uansett, ingen grunn til å slite med mestringsfølelse- Alt matcher jo ikke alle.:)

      Slett
  4. En fin omtale! Jeg fikk denne i posten i går og gleder meg virkelig til å begynne på den. Jeg har bare ett par bibliotekbøker som straks må leveres, så de først :-)
    I går var jeg å hørte på Kjersti Annesdatter Skomvold og både hun og intervjueren nevnte denne boken. Mest i forbindelse med hvordan man kan skrive ekte om sykdom når man er ute av sykdommen når man skriver. Det var interessante tanker :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja, denne håper jeg du liker.:) Hun skriver med sterk innlevelse.:)

      Slett
  5. Tør ikke lese, omtalen din før jeg har lest boka.
    Pysete på området, selv om jeg vet det egentlig ikke er ei bok som kan spoiler. Det er vanskelig å spoile Stridsberg. Ville bare si at jeg er her - og lusker rundt, og leser om fjellturer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint at du lusker rundt, det gjør jeg og selv om jeg ikke har tid til å kommentere overlat alltid.. Håper du liker boka. Denne er jo enklere på flere måter enn Drømmefakultetet, selv om også denne er sterk..

      Slett