onsdag 11. februar 2015

Bare et barn av Hanne Kristin Rohde - bedre enn forgjengeren

Hanne Kristin Rohde er ute med sin andre krimbok om etterforsker Wilma Lind. Jeg synes denne boka, som tar for seg såpass alvorlige forbrytelser som savnede barn fra norske asylmottak, er bedre og mer spennende enn forgjengeren Mørke Hjerter. Det er høyere tempo og en mer kompleks bok på flere måter.


Wilma Lind får en stor utfordring i jobben sin som førsteinspektør på Oslo Politikammer når to barnelik blir funnet ved Frysja i Oslo. Under påfølgende pressekonferanse skytes og drepes en politiadvokat og en journalist.
Sakene henger sannsynligvis sammen på et vis, og etterforskningen fører Wilma inn i et landskap av grove forbrytelser. Det avdekkes at mange barn forsvinner fra norske asylmottak og aldri blir funnet igjen. Hvor blir det av dem? Og hva har skjedd med dem? Mange blir ikke en gang meldt savnet av pårørende.

I tillegg baler Wilma med det konfliktfylte forholdet til sjefen sin Tone, og en suspendert politimann, Per Corneliussen, samt en meget innpåsliten journalist, Martin Kvam.  Wilma vil tale sannhetens sak og går rett i konfrontasjen med både sjef og overmakt, og setter sin egen stilling på prøve. Hun vil finne ut av hva som har skjedd med barna, mens andre vil dysse ting ned.

Wilma er i grunn ganske nesevis overfor sin sjef, og hun viser en mye tøffere tone i denne boka enn i Mørke hjerter, men jeg får stor sans for henne. Tone blir litt pappfiguraktig, men viser mest svake sider som ledertype, en ledertype du aldri helt vet hvor du har hen, og som kan dolke deg når du minst venter det. Heldigvis har Wilma gode kolleger rundt seg, eller ville hun nok ikke vært så lenge i denne jobben.

Wilma er mye mer på farten enn i Mørke Hjerter. Selv om det foregår mye på kammerset, er det ikke det jeg henger meg opp i Bare et barn. Her fartes det mye rundt i Oslo, men det blir også turer til Haugesund, Stockholm med mer.

Tematisk er det grusomme ting som rulles opp, og siden Rohde tar opp denne problematikken er det nok fordi hun selv har erfart at dette er et forsømt område i Norge. Verken myndigheter eller media bryr seg nevneverdig om at utenlandske barn bare forsvinner. Årsaken til forsvinningene kan nok være sammensatt, også det vi vi helst ikke vil vite så mye om; menneskehandel og grove overgrep mot forvarsløse unger. Jeg kjente under lesingen at det gjorde meg skikkelig berørt og forbanna å lese om dette, for dette skjer nok mot en del av disse barna. Og det får vi høre så lite om, - pedofile nettverk som kidnapper, lokker og misbruker barn, barn som ingen vil savne, barn som ingen leter etter med store Røde Kors- styrker, politikorps og mediafokus. Kontrasten er stor når vi tenker på hvor mye ressurser som settes inn når et norsk barn forsvinner.

I forrige uke var jeg på et bokbad med blant annet Hanne Rohde som snakket om boka. Hun sa at hun har et budskap med boka, og ønsker å sette søkelys på samfunnsmessige problemer i sine bøker. Hun mener det er all grunn til å tro at asylbarna og enslige mindreårige flyktininger som kommer til Norge og forsvinner faller i hendene på kriminelle.

Jeg synes at Bare et barn er en spennende krim, med et godt driv, bedre dess lenger man kommer ut i boka. Plottet er godt. Det som trekker litt ned er at språk og handling ikke flyter like godt gjennom det hele. Noen ganger går det litt fort i svingene, og det hoppes litt fort fra det ene til det andre, så jeg stusser litt. I starten må jeg også stadig bla litt tilbake for å finne tråden. Dette kan ses på som nybegynnerfeil, og kan absolutt bli bedre med tiden. Ellers er boka lettlest, og det er enkelt og effektivt språk. Jeg ser absolutt frem til å følge Wilma og gjengen hennes videre. Det ligger flere tråder igjen etter siste side som jeg er spent på å følge videre.
Jeg tror jeg har blitt litt fan av Wilma Lind.

Hanne Kristin Rohde, f. 1962, er utdannet jurist og er tidligere leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. I 2014 ga hun ut Mørke Hjerter, den første boka om Wilma Lind, og den solgte i 40 000 eksemplare. Bare et barn er allerede trykket i 2 opplag.

Mer om boka HER

Jeg fikk signert "Bare et barn" under bokbad i Trondheim 3.2.


Mitt blogginnlegg om Mørke hjerter.

Takk til forlaget for leseeksemplaret.



Min kollega Pål er fan av Hanne Rohde, og her fikk han signert bok og en liten prat. Under bokbad i Trondheim 3.2. (foto: Anita Ness)


Hanne Kristin Rohde: Bare et barn, 352 s
Kagge forlag 2015

12 kommentarer:

  1. Grundig omtale og morsomme bilder - denne boken har jeg ikke. Det begynner å bli ganske mye krim på markedet nå. Enkelte lesere konsentrerer seg faktisk bare om krim....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi! Ja, det er mye krim, det ble gitt ut over femti norske krimbøker i fjor , og muligens året før også. Men krim selger, som du er inne på, mange leser det, og mye av det. Jeg går veldig lei av krim i perioder, men så er det pån igjen, men merker at jeg er blitt ganske kritisk etterhvert.. det gjelder forsåvidt ikke bare krim, men alt jeg leser..

      Slett
  2. Herlig omtale Anita. Kjekt at du belyser de sidene ved boken som ikke funket for deg. Det er litt lettere når boken kan klassifiseres som "god", da går det an å pirke på ting. Det er mange forfattere som har usynlige asylbarn med i handlingen, både Staalesen, Chris Tvedt og andre har belyst dette i det siste. Rohde har nok mer inside information enn de fleste, så dette er nok noe hun er trygg på. Ha en fin torsdag Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine. Sant nok det, Hadde boka vært veldig dårlig, hadde jeg ikke orket å lese den ferdig.. Så noe funket absolutt godt. Har ikke lest de bøkene du nevner, men jeg har planer om å lese Tvedt sin, han liker jeg. Men som du sier, så vil vel innfallsvinkelen nok være forskjellig på grunn av bakgrunn hos forfatteren. Rohde kjenner jo systemet i politiet innenfra. Og derfor har hun troverdighet angående en del ting her. Tvedt er jo også advokat, selv om det sikkert er noen år siden han jobba som det, har jeg skjønt.. men advokat hvor vet jeg ikke.. Ha en flotters dag!

      Slett
  3. Fin omtale. Jeg må nok lese denne krimen, venter bare til jeg kommer litt ned i bunken. Skal hjem til helga, så da skal jeg sjekke hvor mange bøker som ligger på vent!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja, denne leser du raskt , kan jeg tenke meg. God tur hjem. :)

      Slett
  4. En fin omtale, Anita. Jeg hang meg nok for mye opp i det dårlige språket og den dårlige driven i boka. Jeg kan gå med på at den ble bedre mot slutten, men den ga meg ingen god leseopplevelse. Jeg synes det er kjempeviktig å belyse at asylbarn kan forsvinne fra mottak, men det er det vel strengt tatt også andre forfattere som gjør.
    PS: Jeg ser at du linker til den gamle bloggen min i sidefeltet :-) Den nye adressen er http://astridterese.no

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Astrid Terese! Så du har lest boka.. Jeg kan legge godviljen til ifb mindre godt språk og smårusk i maskineriet, hvs historien har gode poeng eller er interessante..
      Skal rette opp adressen din.:)

      Slett
  5. God og interessant omtale! Synd at en potensielt kjempebra bok skal lide av dårlìg redaksjonelt arbeid.

    SvarSlett
  6. Kjempebra omtale! Jeg kjente at jeg ble litt kvalm bare av å lese det du skriver om problematikken og handlingen, så det er nok en veldig sterk bok å lese. Jeg var ikke så glad i den første boken hennes, men du har gitt meg lyst til å prøve meg på denne :)
    Bare et spørsmål; synes du språket og oppsettet var dårligere i denne enn i Mørke hjerter?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det Amanda.:) Så artig at du ble fristet til å lese denne. Når det gjelder språket, er det ikke dårligere enn første boka, ei heller oppsettet.. Denne er bedre enn den første på alle måter..

      Slett