Gul bok av Zeshan Shakar

Zeshan Shakar gjorde braksuksess med debutboka Tante Ulrikkes vei. Den vant også Bokbloggerprisen 2017. Det forplikter en bokblogger til også lese oppfølgeren. Gul bok er annerledes, selv om den også handler om å være innvandrer. I Tante Ulrikkes vei var det skolegang, studier og ungdomsmiljø som gjaldt. I Gul bok er det arbeidslivet, det å få jobb, og etablere seg, samt kontakten med det man kommer fra; gamle venner, familie, røtter.

Mani bor sammen med sin far på Haugenstua. Han er ferdig utdannet økonom fra BI og søker masse jobber uten å få napp. Han kommer til intervju på en jobb i et departement i Y-blokka og gjør det ganske bra, men en annen får tilbud om jVi får et godt innblikkobben.
Mani er kjæreste med Meena og de snakker om å gifte seg.
Mani er bekymret for faren som sliter med en del ting etter at kona døde. Han er god til å lage mat, men står fast i det gamle. Mani føler seg også litt låst når det gjelder faren, at han må passe på han, ikke forlate ham.
Mani får telefon fra departementet med tilbud om jobben, da den første trakk seg. Han blir kjempeglad og takker ja.
Han skal jobbe med statsbudsjettet. Dagene går i byråkratier, vi blir kjent med prosedyrer og kollegaer. Og det etterhvert litt trøblete forholdet til Meena, samt vennene deres. Innimellom får vi klipp fra noen år tilbake, det gamle livet, de gamle vennene, med en del rus. Kontraster mellom de som klarte seg og de som ikke gjorde det.

Vi fat et innblikk i hvordan det er å være fra en innvandrerfamilie oppvokst på Haugenstua, som får seg jobb i et departement med folk som snakker på en annen måte, som har andre vaner, koder, tradisjoner; kultur. Middelklasse.

Det er en viktig roman i den forstand at det er ikke skrevet så mye om dette.  Men for meg er ikke det noe nytt, det er ting jeg vet og har lest mye om før, og kjenner godt til også gjennom jobben min.
For meg ble Gul Bok  dessverre for langdryg, spesielt scenene fra departementet, byråkratiets gang fra dag til dag. Det ble så mye av det. Kjedelig.
Jeg ble mer interessert i dynamikken mellom Mani og Meena, hvordan forholdet utviklet seg og konflikten Mani hadde med seg selv når det gjaldt faren sin. Faren fikk jeg vondt av.
Tilbakeblikkene til det gamle livet, synes jeg var litt overflødig. Antar at det skulle vise hvordan det var før og nå, kontrastene i livet, hva man har med seg, men jeg synes ikke det var helt vellykket.

På slutten dro det seg mer til med en konflikt på jobben som skapte temperatur, det var interessant, og mer av dette og mindre av det andre på jobben hadde jeg likt. Sluttscenen mellom kollegaen og Mani kan man godt dvele med.
Og scener fra 22.juli, da bomben smalt i regjeringskvartalet var også interessante, og tiden etterpå. Redselen, lokalitetene, spesielt Manis far sin angst.

Zeshan Shakar var på Lindmo i går og snakket om denne og den forrige romanen, og det er tydelig at han henter mye fra eget liv. Blant annet snakket han om det å dra til Dubai, noe som ikke var helt innafor på jobben hans. Eksemplet er brukt i Gul Bok. Slike konkrete eksempler han har brukt er gode.
Gul bok er en bok som vokser seg bedre etter at den er lest, kjenner jeg.

Min omtale av Tante Ulrikkes vei

Anmeldere og bloggere spriker:

Andre som har blogget om Gul Bok:
Beathe, Tine

NRK , VG , Dagbladet, Aftenposten (betalingsmur)


Zeshan Shakar: Gul bok, 288 s
Gyldendal 2020
Leseeksemplar fått av forlaget