Vil du ha en spennende, interessant og skremmende thriller til påske, så vil jeg anbefale Chimera av Gert Nygårdshaug. Boka ble utgitt i 2011, altså 10 år siden og handler om en viruspandemi i tillegg til klima- og miljøvern.
Mer spesifikt så handler det om en gjeng forskere som er samlet på CORAC, en stasjon i Kongos regnskog. De skal studere regnskogens flora og fauna for se på klimaforandringenes innvirkning på den. De er eksperter på virusologi, botanikk, kjemi, medisin, biologi med mer. Artsmangfoldet forsvinner, men de oppdager også stadig nye arter. De er fra flere land, blant annet Norge. Norske Karl Ivar Lyngvin er zoolog, veterinær og skarpskytter. Han har tidligere jobbet som forpakter av et naturvernområde i Femundsmarka, og drømmer seg ofte tilbake til dit. Han trives best alene i naturen, han er ikke et flokkdyr, men liker seg også blant kollegene på forskingsstasjonen bare han får nok tid for seg selv. På fritiden spiller de sjakk og koser seg i stua med vin og mat. De har med seg eminente kokker, og typisk Nygårdshaug får vi høre mye om mat og drikke og hva de spiser.
Karl Ivar har et nært forhold til Zoe, men hun vil mer enn han kan gi henne, så hvor vil dette føre dem?
En dag drar Karl Ivar og Zoe dra ut i jungelen til et sted der en gruppe gorillaer hører til. Lederen har blitt syk, gal og farlig, og må skytes. De blir bedt om å ta med prøver av dyret som skal analyseres. Det viser seg at han er smittet av et farlig virus via en mygg. En vanskelig jobb pågår fremover, hvilket type virus er dette? Er det farlig for mennesker? Hvem kan få det? Er resten av flokken smittet? Litt senere mens de er i jungelen, kommer en liten mbuti-gutt springende mot dem, han er helt fra seg. Det er like i nærheten av der gorillaen ble skutt. De skjønner at folket hans er døde. Zoe springer avgårde og sier at Karl Ivar ikke må ta på gutten og komme seg unna. Karl Ivar gjør ikke det, men blir hos gutten som han viser en rørende omsorg for.
Zoe går seg vill i jungelen, men forskerkollegaene skjønner at noe er på ferde, da de ikke kommer tilbake.
De finner Karl Ivar og gutten og skjønner at noe grusomt har skjedd.
Mer vil jeg ikke røpe, annet enn at ispedd den spennende handlingen, så får vi viet mye om ødeleggelsen av havbunnen, som livet på jorda er avhengig av, om klimaendringene, om artsmangfoldet som forsvinner, om den alt for raske befolkningsøkningen som er en trussel for menneskelig liv på jorda siden det vil bli mangel på mat, mat produseres ved å utarme regnskogen noe som igjen forstyrrer økobalansen og truer artsmanfoldet etc etc. Forskerne diskuterer om vi står ved the vipping point. Samt at et farlig virus er på gang. Spenningen dabber litt av midtveis, men tar seg veldig opp igjen mot slutten.
Gert Nygårdshaug ble skremt da koronapandemien kom, over hva han selv hadde skrevet for over ti år siden. For mye av det er skremmende profetisk. Hør Gert N snakket om det på Krimfestivalen her:
Chimera er fjerde bok i Mino-trilogien. Vi treffer Karl Ivar Lyngvin og Mino igjen i bok fem; Zoo Europa.
Andre bøker av Nygårdshaug jeg har blogget om:
Rødsonen #Drum10- eller den siste og den første
Liljer i Jerusalem #Drum8
Den balsamerte ulven #Drum7Kiste nummer fem og link til resten av bøkene #Drum6 og bakover
Anbefales!
Gert Nygårdshaug: Chimera, 416 s
Cappelen Damm 2011
Boka kjøpte jeg hos forfattern i Lier på Litterær salong i 2013
Jeg hadde en intens Nygårdshaug periode for noen år siden og da leste jeg selvfølgelig også Chimera. Den var ikke så skummel da. En pandemi setter saker i perspektiv.
SvarSlettHan skriver godt, enig med deg - og anbefaler alle å lese Chimera. Les hele serien! Mengele Zoo er en moderne klassiker.
Drum serien har jeg lest to ganger og det frister med en runde til. Han er helt spesiell Nygårdshaug :)
Jeg skal lese Himmelblomstens tre og Afrodites basseng også. Kjøpte de for mange år siden, men du vet, så mange bøker..fot lite tid..;) Leste Mengele Zoo for flere år siden. Og Zoo Europa i fjor. Linker i omtalen.
SlettJa, han er fantastisk allsidig, kunnskapsrik og original.
(Skreiv ein lang kommentar på telefonen, som vart vekke. Nytt forsøk, no på PC)
SvarSlettSom du veit er eg veldig begeistra for denne forfattaren, og eg har hatt mine Nygårdshaug-periodar. Chimera har eg faktisk lest to gonger, fyrste gong rett etter boka kom ut og på nytt i samband med Zoo Europa. No er boka meir aktuell enn nokon gong. At pandemiar heng saman med klimaendringar og miljø-øydeleggingar er skremmande å tenkja på.
(så kjedelig, I know)
SlettJa, det går i perioder her også. Drumserien leste jeg (de ti første) ganske tett for en del år siden.
Har heldigvis to i Minoserien igjen, samt noen småbøker/noveller. Det var så godt å lese Nygårdshaug igjen, kjente jeg, da jeg startet på Chimera. Ikke så lenge siden jeg leste de fjerde engelen, men lell.. Han er unik.
Enig, skremmende å tenke på den koblingen der. Men når alt kommer ut av balanse kan alt skje.
Skremmende scenario, spesielt med bakteppet vi lever i for tiden. Jeg leste denne og mange flere Nygårdshaug-bøker for lenge siden, i håp om å komme under huden på ham. Ga bøkene 4 hele gjengen og skjønte ikke helt begeistringen. Skal utfordre meg selv og lese ham igjen, kanskje denne, eller... hvilken er i dine øyne hans beste?
SvarSlettDet er nettopp det.
Slett4 er vel bra?
Han skriver jo så mye forskjellig, og man må ha sans for humoren hans.
Jeg elsker Drum-serien, men liker også Mino-serien (de tre jeg har lest), veldig godt, men de krever litt mer av leseren enn Drum-serien, synes jeg.
Drum-serien kan man starte i hvilken rekkefølge man vil, den er "uendelig", noe man skjønner når man lese bok 10, som kanskje er bok 0 eller 1. Har du lest noen av dem? "Alle orkaners mor", tror jeg er favoritten min i serien, den er fra Mexico. Men alle er spennende og gode. Liker så godt koblingen mellom reisemysterier, kunnskapen om stedene, og Fredrik Drums geskjeft restauranten Kasserollen i Oslo samt all kulinarisk nytelse med vin også sammen med onkelen Skarphedin Olsen.:)
Drum-serien kan jeg faktisk tenke meg å lese på nytt:)
Klokkemakeren og de der, var jeg ikke like begeistret for.