Sider

Bøker lest til BBP 2014

torsdag 11. november 2021

Mitt menneske av Herbjørg Wassmo. En vakker, gripende og dramatisk kjærlighets- og kunstner-roman

 Herbjørg Wassmo har vært en av mine norske favorittforfattere siden hun debuterte med Huset med den blinde glassveranda i 1981. Det var en roman (første i en trilogi) som handlet om incest, noe som var tabubelagt og lite skrevet om på den tiden. Siden da har hun skrevet en rekke romaner, dikt og andre ting. Jeg har lest de fleste romanene hennes. Mange av dem er storslåtte drama fra Nord-Norge, og filmen om Dina gikk sin seiersgang over landet. I Mitt menneske befinner vi oss også delvis i Nord-Norge, nærmere bestemt en liten by og en øy i Nordland, i Oslo og byer i Europa.  Jeg elsket denne boka. Les mer under bildet


Som sagt befinner vi oss for en stor del i Nord-Norge. Gorm Grande , kjøpmann, leder familiefirmaet i en nordlandsk småby, kalt Byen. I starten av romanen så handler det om familien, søsteren Marianne som sliter psykisk og har forsøkt å ta livet av seg. Gorm prøver å ta vare på henne og sliter med skyldfølelse, burde han ikke sette tegnene og vært mer tilstede, tenker han. Samtidig har han nettopp fått kontakt med kunstneren Rut Nesset, som han hadde et slags forhold til og var forelsket i for lenge siden. Hun er fra en øy i nærheten, kalt Øya . Det nevnes Lofotposten et sted, så jeg tror det er er i Lofoten. Byen kan være modellert etter Harstad, Narvik, Sortland, Svolvær, Bodø- hvem vet. Akkurat det forstyrret meg litt, at jeg ikke visste og brukte en del tankevirksomhet på å forestille meg hvilken by og hvilken øy det var snakk om. Vel, men det er meg. Wassmo er født i Vesterålen, men har slekt i Lofoten, blant annet skrev hun 100 år basert på et maleri av bestemoren i Lofotkatedralen i Kabelvåg. 

Tilbake til Rut, som er fra Øya. Hun flyttet derfra som ganske ung, brøt ut av det som for henne var et for trangt miljø. Hun mistet sin tvillingbror der i en ulykke, noe hun senere har beskyldt mobben på Øya å være skyld i. Rut bor i dag i Oslo hvor hun i sin tid gikk på Akademiet (kunst) og er nå en anerkjent kunstner med utstillinger i utlandet. Paris, Berlin, New York med mer. Hun har bodd mange år i Berlin og var i stallen til en agent som kalles AG, som hun i romanens start forsøker å frigjøre seg fra. Han har hatt mye makt over henne. Hvordan deres relasjon var, si det er ikke helt godt å si, men det kommer frem ting underveis i boka. 

Gorm reiser til Oslo for å treffe Rut og det utvikler seg til et meget sterkt kjærlighetsforhold i voksen alder. Vi følger dem fra 1984 (da de også er godt voksne- de har tenåringsbarn og brutte forhold bak seg) og frem til 2019. Gorm er sterkt bundet til hjembyen og firmaet, men begynner å tenke over livet sitt. Han ble en selvsagt overtager av firmaet og det var ikke spørsmål om at han skulle gjøre noe annet, selv om han kanskje kunne drømme om det. Søsteren Marianne var eldre og bedre egnet, men siden  hun var kvinne var det helt uaktuelt på den tiden og for faren deres som fulgte tradisjonen. Gorm bestemmer seg for å gjøre et dristig valg, nå eller aldri. Han skal studere litteratur i Oslo og ta et års permisjon. Han flytter dit og får mer tid sammen med Rut, men de trenger begge mye alenetid , han for å studere og hun for å male bilder. Gorm liker også å skrive.

Det kan være fristende å fortelle mer, men det skal jeg ikke gjøre for da spoiler jeg sikkert for mye. Jeg synes det var veldig interessant å følge Gorms litterære reise og Ruts kunsteriske liv, samt hvordan deres kjærlighetsforhold utviklet seg. Alle utfordringene de møter, også i forhold til egen familie og barn. Rut har en sønn, Tor, som bor på Øya og vil bo der og starte oppdrettsanlegg når han blir voksen nok. Tor er en karakter jeg blir veldig glad i. Rut vil ikke tilbake til Øya, og det er sårt å lese at hun ikke vil besøke sønnen sin, men vi forstår hvorfor, etterhvert som vi leser. Gorms datter Lise har også sitt, hun bor i Oslo hos en ustabil mor og stefar. 

Wassmo skriver så nært, så vakkert, så innsiktsfullt , og jeg føler jeg blir veldig godt kjent med disse menneskene, hvem de er, hvilke tanker og følelser de har, hvilke kvaler de går gjennom, om kunstervesenet, om sterk kjærlighet- om å finne "mitt menneske"- det behovet de fleste har, og om hvilke vilkår de må slåss mot for å kunne være seg selv og det livet de ønsker å leve. 

For en nydelig kjærlighetsroman dette er, for en sterk kunster-roman dette er. Nydelig, sterkt, vakkert.  Tenk Herbjørg Wassmo er nå 78 år og skriver som dette, og det er bare fantastisk. Jeg liker også at dialogene er skrevet på nord-norsk, det gir autensitet til fortellingen. 

Kan bare anbefales!

Anmeldelser av VG ,  Dagbladet, NRK pluss flere, sjekk Google, varierte kritikker. Foreløbig ingen andre bokbloggere så vidt jeg har sett. 


Andre innlegg fra Wassmos romaner:
100 år (2009)

Jeg har lest flere enn disse, blant annet trilogien om Dina; Dinas bok, Lykkens sønn, Karnas arv-
Trilogien om Tora (Den blinde glassveranda mm). Jeg tror jeg leste Flukten fra Frank, men er litt usikker her. Hun har en lang karriere og mange bøker, les mer her . 


Herbjørg Wassmo: Mitt menneske, 464 s 
Gyldendal 2021
Leseeksemplar fått av forlaget


14 kommentarer:

  1. Fantastisk at Wassmo ennå holder koken og leverer flotte romaner i godt voksen alder. Da er det ennå håp for oss, Anita ;)
    Wassmo og jeg går a long way back. Jeg leste Huset med den blinde glassveranda da den kom ut i 1981. Dessverre. Tvangslesing på VGS med en lærerinne som jeg ennå mener ikke var helt god.. Lesehesten meg fikk lesevegring, og det gikk ut over Wassmo. Den blinde glassveranda ble plukket fra hverandre med hud og hår, og tilbake satt jeg med en fullstendig ribbet lyst til å lese mer fra forfatteren. Ever. Det har fulgt meg til nå. Jeg har forsøkt, men fikser ikke Wassmo. Men registrerer igjen, at hun kan faget sitt. Jeg skulle ønske jeg klarte å legge vibbene bak meg, men får det ikke til. Kanskje når jeg blir en gammel dame? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Japp, ikke sant:)
      Imponert over så eldre mennesker som fortsatt er så dyktige og leverer så det holder. Så "The father" med Anthony Hopkins på kino forrige uke, og tenkte det samme da. Megaprestasjon. Han fikk Oscar for rollen og det er høyst forståelig. Han er vel 83 år nå. 83! Så lenge man er åndfrisk og god form så går nok det fint:)

      Kjedelig at tvangslesing i norsk på skolen ødelegger sånn. Tror det gjelder mange. Har ikke selv opplevd det. Vi leste Vesaas og Hamsun, husker jeg. Har ikke ødelagt noe, jeg hadde nok gode norsklærere og norsk var favorittfaget mitt.

      Du kan jo prøve Wassmo nå? Hvis du ikke har fullstendig avsmak.. da er det vel tungt å komme i gang.

      Slett
  2. Denne har jeg liggende, må bare bli ferdig med to tre andre halvleste bøker først. Jeg elsker Wassmo sine bøker og har lest mye om og av henne. Jeg hedret jo henne i mitt Hommage prosjekt også med et smykke. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror garantert at du vil like denne Ingun:)

      Slett
  3. Flott omtale Anita - helt enig med deg. Har lest mye av Wassmo helt fra hennes debut - men denne synes jeg nesten er hennes beste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Randi:) Skjønte at du likte den, du nevnte den vel tidligere i høst- men jeg har ikke sett at du har skrevet om den?
      Har likt flere av andre bøkene hennes godt også, var helt oppslukt i Dina-bøkene feks. Og Tora-bøkene gjorde sterkt inntrykk, men det er jo lenge siden. Vanskelig å vurdere hvilken som er best nå, synes jeg.

      Slett
  4. Jeg har mye å gå på når det gjelder Wassmo, kun lest "Disse øyeblikk" og den likte jeg godt. Kjøpte en samleutgave av henne for noen år siden som jeg ikke har kommet i gang med men nå får jeg først ta denne og "Det sjuende møte" som begge ligger klar på Allbok. Får håpe jeg rekker å lese begge før fristen går ut. Begynte såvidt på denne og ble fornøyd med det jeg hørte, men tror jeg skal lese selv denne gangen.

    Tror jeg har noen av Dina-bøkene liggende, ser i hvert fall slik ut på bokelskere.no så kanskje jeg må lese litt mer Wassmo i 2022.
    Fin omtale Anita :-)

    Jobber meg gjennom krimbøkene til Jan_Erik Fjell og har kommet til "Rovdyret" som er fjerde bok i serien tror jeg, så jeg nærmer meg stadig årets utgivelse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Beathe:)
      Hyggelig at du vil lese mer Wassmo. Håper du liker disse bøkene, det tror jeg at du vil.

      Fjell er også god, men en helt annen type bøker. Du er standhaftig når du leser deg gjennom serien. :)

      Slett
  5. Denne kommer jeg ikke til å lese boken, men ville si at det er en fin omtale. Liker begeistrede omtaler.
    Vil også nevne at Inguns Wassmo smykke er dramatisk, melankolsk og vakkert :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk fot det Augusta.:) Har sett bilder av smykkene til Ingun på bloggen hennes, men ikke fysisk- det har vel du? Det var nok flott:)

      Slett
  6. Jeg leste begynnelsen og slutten av omtalen, siden jeg ikke ville vite noe om selve handlingen. Skjønner at du er begeistret, så nå krysser jeg fingre for at denne boken er med i pakken jeg venter på fra forlaget :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra Tine:) Håper du liker den og at den er på vei. Du liker jo kunsterromaner, så denne kan nok fenge deg også:)

      Slett
    2. Kunstnerroman? oh, lykke! Som du sikkert skjønner prøver jeg å holde meg helt blank som Marianne kalte det, gleder meg til å lese Wassmo igjen.

      Slett
    3. Jepp! Som det sto i overskriften, hehe... Vet at du har sans for det:)

      Slett