Dama til Rune av Marianne Teie. Nydelig romandebut.

 Marianne Teie har skrevet to fine diktsamlinger tidligere og nå har hun debutert med en roman. At dama kan skrive er det ingen tvil om, men en roman krever andre ferdigheter enn en diktsamling. Jeg var derfor spent på hvordan hun fikset denne sjangeren. Hun har med Dama til Rune bevist at hun behersker dette også godt.

Siden det er noen dager siden jeg leste ferdig jukser jeg litt ved å sitere forlagets omtale:

Dama til Rune er en morsom, mørk og desperat roman om livskrise, utfordringene med å være to og om hvor vanskelig det er å finne roen alene på en familiehytte.

Den navnløse hovedpersonen, altså «dama til Rune», reiser opp på hytta for å komme vekk fra nettopp Rune, men det viser seg at det å være alene trigger alt hun har av minner og savn. Ikke er hun så alene som hun ønsker, heller. Dama til Rune kombinerer litterær kvalitet, fortellerglede, latter og et dypt, dypt mørke. 

Romanen starter rolig, med korte kapitler, som øker i spenning etterhvert. Dette er ingen spenningsroman, så det er sagt, men den har elementer av uhygge, når vi kommer et stykke uti. I alle fall får jeg den følelsen. Dama til Rune har jo stukket av fra Rune, og hva annet, si det, men hvorfor vet vi ikke, annet enn at hun må ha tid for seg selv. At det ble for mye på en måte, å måtte forholde seg til Rune, til folk generelt. Hun har litt kontakt med sin søster og svarer på en beskjed om at hun er på hytta. Men hun gidder ikke å snakke med noen, vil heller ikke bli oppsøkt. Kan de ikke bare skjønne at hun vil ha fred? 

Ganske fort kommer utfordringene ved å være alene. Hun er redd for å være alene på hytta. Hun lager seg strategier for å håndtere det. Hun vil heller ikke ha kontakt med folk, men treffer på Hundemannen på vei til butikken, og hun får Hallomannen, som hun får vite heter Pål, på døra. Han har fått flere telefoner fra Rune som er bekymret. han vil hun skal ringe til Rune, men det vil ikke hun. 

Mens livet på hytta går sin gang, skjer det en utvikling med tanke på kontakten med både Pål og Hundemannen, og henne selv i dagliglivet. Skal ikke røpes her, selvsagt, det er jo her noe av spenningen ligger. Vi blir også kjent med damas fortid, via brokker fra barndom, oppvekst- om hennes mor, far og søster. Foreldrene ble skilt og særlig mor hadde mye eget å slite med som nok har preget dama så langt i livet. Dama har mye angst, dårlig selvtillit og meget lite driv.

Marianne Teie har skrevet en interessant, velskrevet og god roman. Den er litt morsom, men også veldig sår og trist. Den har godt driv med vekselvis korte og lengre kapitler og nåtid vekselvis glimt fra fortid.  Teie har gjort en hederlig romandebut, og boka anbefales sterkt.

Les gjerne Beathes fine omtale her.

Anmeldelse i Adresseavisen her (betalingsmur) Terningkast 5.

Andre bøker fra Teie jeg har blogget om:

Jeg lar det være slik (dikt 2020)

Du bestemmer deg for at dette er et minne (2017)

Diktsamlingene er basert på virkelige personers historier. Det er interessant hvordan hun bruker biografisk stoff i dikt.

Marianne Teie: Dama til Rune, 214 s

Cappelen Damm 2022

Kjøpt boka selv