onsdag 20. oktober 2021

Diktsirkel september-oktober: Nytt norsk talent. Øyvind Rangøy, Vibeke Rosenberg og Marianne Teie

 September har gått over i oktober og mer enn halvveis gått også. Innlegg fra meg kommer på etterskudd denne gangen, men innlegg fra dere aktive deltagere har kommet jevnt og trutt og takk for det.:) Jeg leste en diktsamling (Vibeke Rosenberg)  i slutten av august, startet på en annen (Øyvind Rangøy)  i slutten av september- ferdig nå. Jeg lånte også noen samlinger på biblioteket før jeg dro på ferie, blant annet Marianne Teies andre diktsamling som også passer til denne kategorien.


Så om jeg ble litt treg på å skrive innlegg, tar jeg igjen med antall diktsamlinger .

Litt om forfattere og bøkene:

den som bor ved et juv av Vibeke Rosenberg , 56 s
Tiden forlag 2021, boka fikk jeg av medblogger Beathe

Rosenberg er debutant, en godt voksen debutant som ble født i 1955. Bare det synes jeg er spennende, at en såpass voksen forfatter får debutere på anerkjent forlag.
Diktsamlingen er preget av naturbilder, dramatisk natur (bor ved et juv), vinter, kulde, dyr. Hun som sitter ved vinduet og blir så fraværende at selv hunden flytter til et annet rom. (s 16)
Det er fine stemningsfulle bilder. Siden det er en en stund siden jeg leste denne, måtte jeg skumme gjennom på nytt, det er alltid lurt med flere gjennomlesninger. 
Likte å lese denne, vakkert språk.

Mørket står i ruten. Forskrekket
oppdager jeg skikkelsen min
i kjøkkenvinduet (s 11)

sirklet inn av skyld og nye engstelser
det er natt, jeg finner ingen veier ut
dagen tripper frem med det tynne lyset sitt
dinglende fra kjeften
legger det prøvende på trappa (s 19)

katten holder sitt rolige blikk over natten
lett aprilsnø dekket enga i dg tidlig
svelen kan komme når som helst
gjennom tåka (s 29)

Dødsbu av Øyvind Rangøy, 79 s
Aschehoug 2021, boka lånte jeg på Bookbites

Øyvind Rangøy er født i 1979.
"er omsetjar, translatør og universitetslektor, utdanna estiskfilolog og master i nynorsk skriftkultur. I ti år var han kvalitetsleiar ved eit lakseslakteri.

I 2019 debuterte han med diktsamlinga Sisikond (innvolar) på estisk. For debuten fekk han Betti Alver-prisen, tilsvarande Tarjei Vesaas' debutantpris her i Noreg.

Dødsbu er Rangøys første bok på norsk." (forlaget)

Jeg ble kjent med Øyvind Rangøys poesi første gang på Litterær hagefest i Adrianstua i Trondheim, som i år gikk digitalt.  Jeg ble nysgjerrig på poeten da jeg hørte han snakke om bøkene sine fra Estland og Norge og fra diktene han leste. Jeg var kjapp til å låne den norske fra Bookbites.

Forlaget om boka:
Han reiste frå ei levande bygd på norskekysten, med sjarkar og fisk og bilete på veggene av båtar og menn. Eit halvt liv seinare vender han tilbake fordi nokon er død. Bygda er ikkje som før - eller er det han som ikkje er det? Kva gjer tida med
menneske og stader, landskap og næringsvegar? Kva blir borte? Kva held stand? Og kva går over i noko anna?

Dødsbu er ei bok om det ein arvar og dei ein arvar det frå, det ein var og det ein er - og om kvifor ting ikkje berre få kan vere slik dei aldri har vore.

Kan hende eg såg deg frå sida
den dagen - såg deg sjå opp
utan å sjå heile biletet.

Jeg likte å lese diktene. Rangøy har et vakkert språk med tydelige bilder som gir en stemning av tristhet, sorg, melankoli, tap, hardt liv ved sjøen, fiske, været. Tid og forgjengelighet. Jeg likte å lese denne boka også. 

Når nokon døyr, har dei
sagt sitt.
Kanskje ha ringen høyrt
dei. 

Eg kjem fra ein stad der
vinden seier seg sjølv.
...
Eg kjem fra ein stad der
båtar går ut i grålyse
timar, der grå mus raslar
i gulgammalt gras.
...

Han lukta fisk, ho fjøs:
begge sveitte.

Hender hadde dei,
kveldar
av talglys og netter.
...

Ta meg heim med 
vinden. Eg er støvet

i lyskjegla. Ta meg heim
med anden
som er din. Lev meg 
i mjuke åkrar,
fulle av hav og tomme
for kvile.
...

Og vi er støvet frå
stjerner.

Når vi har lagt oss
hersker freden
over stormane
...

Ein gong skal eg sjå
tilbake
og tenkje: dette livet har 
eg levd.

Då skal eg gråte elvar.
Då skal eg le fuglar.

Då skal eg sleppe
hammen og
flyge over hava som ein
tanke og
lande melllom duvande
tareblad
som ei stor kjensle av
sona vanvit
og trutna kjærleik-

og der, i vatn og sollys
skal det framkallast,
endeleg frigjort

frå alt som aldri vart.

( på slutten av samlingen)


Virkelige fine dikt dette. 


Jeg lar det være slik av Marianne Teie, 109 s 
Cappelen Damm 2020, lånt på biblioteket

Marianne Teie, født 1978 bor i Oslo. Hun har gitt ut en diktsamling tidligere som jeg har lest og likt; Du bestemmer deg for at dette er et minne (2017).

Forlaget om boka:
Omtale Jeg lar det være slik

Marianne Teies andre diktsamling tar for seg livet til den jødiske fiolinisten Joseph Schechter (1892-1943). Schechter ble ett av seks millioner ofre for Holocaust. Han ble arrestert i Bergen, og hans historie fortelles gjennom en kvinne i Norge i dag. Hun griper til Josephs skjebne nærmest for å distrahere seg fra sitt eget liv. Hun skriver fram livet hans - slik hun vil at det skal ha vært.


Det jeg synes er interessant med denne boka er at hun skriver en slags biografisk diktsamling. Jeg har enda ikke lest denne, så jeg kommer tilbake med omtale når det er gjort.

Oppdatert 27.10: Lest ferdig, og kort omtalt på instagram. Dette skrev jeg der: Spesiell og gripende diktsamling om Joseph, som var jøde under 1. og 2. verdenskrig , om hans familie og musikerkarriere . Om jødenes situasjon under krigen, flukt , fangenskap , Berlin, Dresden, Bergen, Auschwitz. Boka er delvis dokumentarisk , delvis diktet , med tydelige spor av forfatterens jeg og søken etter Josephs liv. Interessant , både innhold og form . Blir gradvis sugd inn i historien og lar meg berøre.
Spesielle stil, fortellerteknikk, hvor Teie lar seg selv være tilstede i teksten ved å synliggjøre hvordan hun leter, hva hun trenger i historien, hva hun dikter, finner av fakta, tenker, hvor hun reiser, går i Josephs fotspor..


I november kjører vi ny klassikerrunde.:) Håper mange blir med og leser en god gammel klassiker!

8 kommentarer:

  1. Så masse spennende du har funnet frem til, dette må jeg gå nærmere inn på senere. Skal på en boklansering av en fotobok, på et kunstgalleri jeg går forbi flere ganger i uken, men aldri har vært inne i, gleder meg. Men først mate ulvene som kommer hjem nå.
    Ha en fin kveld Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra du synes det. Håper fotoboklanseringen blir bra:) Fin kveld til deg også Tine:)

      Slett
  2. Søren, jeg skrev en lang kommentar som bare forsvant i løse luften....

    Kjekt å se at Rosenberg sin diktsamling falt i smak, husker at språket var vakkert men likevel ga den meg ikke noe særlig der og da.

    Teie sin likte jeg veldig godt, blant annet pga det du nevner, at den er biografisk.

    Ellers har jeg lastet ned Dødsbu på nettbrettet og skal lese den om ikke så lenge.

    Leste en debutant her tidligere som jeg hadde planer å skrive om. Jeaninne Masika Harrysson heter hun og ble av en på forlaget beskrevet som en "Gloria Gervitz in spe" og da måtte jeg jo bare lese den. Likte den veldig godt.

    Ellers holder jeg på med den andre diktboken til Ida Lorièn Ringdal,Jenter på do. Den har et skarpt blikk på kvinnehistorier fra flere verdensdeler, metoo, til tider veldig sterk bok. Mulig jeg skriver om noen av disse. Ikke for å prøve å snike til meg til ekstralodd altså men for at leserne dine kan bli oppmerksom på bøkene.

    Jeg har noen samlinger liggende som kan passe på klassikerne i november. Hadde egentlig Anne Carson litt i tankene, men så viser det seg at det er en roman i verseform og ikke dikt. Jaja, lest blir den jo uansett.

    Håper du fortsetter med dette til neste år også for det er skikkelig gøy!

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff, så kjedelig....

      Jeg fikk ikke så mye ut av første lesing jeg heller, annet enn at det var vakkert og stemningsfullt og en del veldig fine setninger, men i dag kom det andre ting frem.

      Bare fint om du skriver om nye bøker du oppdager og "legger dem inn" i diktsirkelen.:) Ikke hørt om denne Jeaninne..
      Er ikke like aktiv på å sjekke alle forlagssidene lenger heller, men skummer som regel nyhetsbrev.
      Ringdals bok har jeg merket meg (men ikke fått, kan sikkert låne den hvis jeg vil lese den).

      Har også merket meg Carson, men så er det ikke dikt? Er det ikke dikt når det er på vers, selv om den kalles roman? Alt kan kalles roman. Hm..

      Gøy at du liker diktsirkelen. Håper at flere blir mer oppmerksom på å lese dikt. Har vært bra aktivitet i år:)
      Finner ut ved årslutt om jeg fortsetter. Antar det hvis aktiviteten er like bra.:)

      Slett
    2. Ok,ang Rosenberg. Leste den flere ganger men tror óg det kan ha vært meg på en dårlig dag,boken står nå her så kan jo leses igjen.

      Leste ferdig Ringdal nå og skal lese på nytt en annen dag. Den skal handles inn (eventuelt tigges om) den var veldig bra,feministisk diktsamling som minnet meg litt om bøkene til Marta Breen,bare mye sintere.

      Vet ikke ang Carson,jeg har kun fått pdf foreløpig og dermed ikke bladd i den. Kan jo være at den er innafor.

      Slett
    3. Ikke alltid en bok matcher, sånn er det vel bare. Eller timing, du vet.
      Så bra at Ringdal sin virker sterk. Har Marta Breen skrevet dikt? Tror jeg bare har lest tegneserieboka hennes, men har hørt henne mye da, og lest mye om henne.

      Slett
    4. Nei,ikke dikt.Tenkte på tegneserien,var helst temaene jeg tenkte på. Litt uklar formulert fra min side.

      Slett