Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven. Solid krim fra Vestlandet.

 Espen Skjerven debuterte med en veldig god krim i 2019. Slakt, som den het, var en skikkelig sidevender. Det er alltid spennende å se hvordan den såkalte vanskelige andreboka blir.  Blod er tykkere enn vann er en annerledes krim enn den første. Vi følger fortsatt etterforsker Tom Grayston og kollega Dagny på Sandnes politikammer. Temaet i denne boka handler om barnevern, om å bli plassert i fosterhjem, samvær og religion/kultur. Den er mer saktegående enn Slakt, men dette er også en veldig god krim.

Tom Grayston og kollegaene får en grusom sak i fanget. Et ektepar , Helga og Ernst Vadland, som er fosterforeldre er funnet brutalt drept med kniv. De bodde på en gård og drev med hundeoppdrett, i tillegg til å være fosterforeldre for flere barn. Biologisk sønn Paul Vadland , 23, er eneste arving, så vidt politiet kan finne ut av. I tillegg til Paul, bor det tre fosterbarn i hjemmet. Bashir, 18, fra Syria, samt to andre barn på 12-13 år. Bashirs sko har blod på skosålene og han stakk til skogs etter at han fant fosterforeldrene drept. Han gjør ikke så godt greie for seg, så politiet setter han i varetekt etter begjæring. Bashirs foreldre var sterkt imot fosterhjemsplasseringen og far var truende mot barnevernets saksbehandler. Han oppleves også ganske aggressiv mot politiet. Både Bashir og Paul nekter å ha noe med drapet å gjøre. Paul kan også ha motiv. Han var litt på kant med faren sin, og det er mye han ikke vet om gårdens fremtid, utleie av jorda eller lignende som han som arving burde ha visst. En nabo, Arne Kvalbein, leier jord av Ernst Vadland, og har vært pågående for å fortsette leieforholdet eller å kjøpe jorda. Han var også innom dem søndags morgen før kirketid da ekteparet ble drept. Hva gjorde han der, lurer politiet på. De står opp like tidlig hver dag, sa Kvalbein, de er bønder, helt normalt. 

Ekteparet Vadland er sterkt kristne og gikk i kirka hver søndag. Fosterbarna måtte også være med, selv om de var muslimer eller av annen religiøs tilhørighet. De har godt renomme i barnevernet og på bygda, og har hatt flere fosterbarn som har skikket seg vel, med unntak av en som havnet på kjøret og ble kasta ut av hjemmet. Politiet snur alle steiner, for det er ikke til å stikke under en stol at de står i stampe og ikke har noe bevis at det er Bashir som. er gjerningsmann, selv om de mener det er sannsynlig. Kan fosterbarna som har bodd der før ha noe å bidra med til å oppklare gåten?

Blod er tykkere enn vann er en solid etterforskningskrim. Gjennom avhør og etterforskning med saksbehandler i barnevernet, fosterbarna, naboer og alle som har hatt noe med hjemmet å gjøre får vi god innsikt i barnevernets arbeid og vurderinger. Skjerven får godt frem dilemmaer og mulige feilskjær barnevernet står i når de skal fatte beslutninger som de går til fylkesnemda med. Hvordan systemet fungerer skisserer han også godt opp. Det er godt belyst og nyansert fremstilt, men gjør også at det demper tempoet og intensiteten. For min del gjorde det ikke noe, fordi jeg var forberedt på at dette var mer langsom krim enn Slakt. Og jeg synes forøvrig at boka etterhvert ble mer enn spennende nok.  Mitt drawback ved å lese denne boka var at det tidvis, særlig i starten ble mye grunnleggende om barnevernet (samtalene med saksbehandler) som jeg ikke synes var spesielt interessant. Og det er fordi jeg selv har jobbet over 30 år med barnevern, gammelt nytt for meg, selv om temaene rundt samvær, kultur og religion er evige diskutable. Jeg har også jobbet med saker som ligner dette, da jeg har fulgt opp fosterhjem i mange år, og jobbet med flyktninger. På den annen side, så er det godt å se hvor grundig Skjerven har vært, det er ingen feil å spore her, han har virkelig satt seg inn i dette. Det eneste som skurret litt hos meg var det den 18-årige Harry Mohammad sa om å være enslig mindreårig flyktning i Norge. Jeg har jobbet noen år med enslige mindreårige og tenker at de sjelden ville ha formulert seg slik om institusjon, vs bofelleskap, vs fosterhjem. Her er det nok den voksne som taler som kjenner systemet. Men for all det, dette er flisespikkeri, og kan hende er det unge flyktninger som god har koll på dette. Bashir og foreldrene hans derimot, tenker jeg er meget troverdig fremstilt. 

Skjerven jobber som dommer i Tingretten i Sør-Rogaland og har god kjennskap til slike saker, men det er likevel fra et annet ståsted enn fra praktisk barnevern. Hvordan lesere som ikke har kjennskap til barnevernet vil lese dette, aner jeg ikke. Jeg håper de vil få innsikt om hvor vanskelig dette arbeidet er og at ting sjelden er svart/hvitt som det kan fremstilles i media. Skjerven har selv sagt om boka at han ville vise frem dilemmaer når det gjelder samvær, spørsmål knyttet til religion og kultur, blir det godt nok ivaretatt. Slik kan tematikken i boka også knyttes til EMD-sakene hvor Norge har fått en del skraper i lakken, for å si det mildt.  Skjerven skriver også et lengre etterord om barnevernet og domstolenes rolle, som jeg anbefaler å lese. Der tar han også opp problemstillinger rundt utdanningen til barnevernsarbeidere, noe som også er diskutert i flere år i feltet, men også i media. Jeg sier ikke mer om det her nå..

Det kunne vært fristende for meg å kommentere og diskutere boka, men det hører vel best hjemme andre steder. Her ville jeg nok havnet i en lang avhandling, hehe... Jeg tenker at dette godt kunne vært en bok som studenter eller folk som jobber i barnevernet kunne hatt som studiebok (valgfritt pensum?) og diskutert ut fra. Boka fikk også omtale i Fontene (Tidskrift for Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere) nylig. Enig i det han sier her. 

Oppsummert; en velskrevet, grundig, informativ og god etterforskningskrim om et vanskelig og betent tema som handler om barnevern. Anbefales! 

Terningkast 5!

Andre bloggere: Tine, Bokblogger, Hverdagsnett, IBokhylla, Henning

Espen Skjerven: Blod er tykkere enn vann, 389 s 

Forlagshuset i Vestfold, Liv, 2020

Leseeksemplar fått av forfatteren