Sider

Bøker lest til BBP 2014

onsdag 9. mars 2022

Skorpionbrosjen av H.S.Fauskanger . Ypperlig historisk krim om vestlig mystikk

 Jeg koste meg veldig med Skamtegnet, den forrige boka i serien som kom ut i 2015. Det begynner å bli noen år siden og jeg har glemt å lese de to første. Faktisk har jeg dem her og de skal jeg prioritere å få lest innen året er omme. Jeg var så spent på denne boka at den gikk foran alle andre i køen når jeg fikk den med meg hjem fra biblioteket etter å ha stått på vent noen måneder. Og det, selv om det er en murstein på 644 sider, jeg som ikke liker mursteiner.  Bare å hoppe i det, tenkte jeg. Jeg angrer absolutt ikke, selv om det nok var partier her som var litt langdryge. Men shit, for det meste var boka veldig fornøyelig, velskrevet, spennende og interessant. Dette er mer en sakte krim, som historisk krim ofte er, i den britiske mysteriekrimtradisjonen, enn en hurtig action-preget thriller.



Forlaget om boka:

Året er 1909, og Oskar Prods Brattenschlag har nylig blitt ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. På vei for å kjøpe fødselsdagspresang til sin kone Ada blir han tilsnakket av en mann han  tilfeldig møter, som uoppfordret forteller om en antikvitetsbutikk like i nærheten, der det ligger en skorpionbrosje i vinduet. Denne bør Brattenschlag skynde seg å kjøpe, så ikke «verdens ondeste mann» kommer ham i forkjøpet. Brattenschlag tenker at smykket kunne passe til Ada, som er født i skorpionens tegn. Idet han er i ferd med å kjøpe brosjen og en sjelden tarotkortstokk, kommer en mann inn i butikken og krever å få kjøpe kortstokken. Mannen viser seg å være den beryktede okkultisten Aleister Crowley. Det blir opptakten til en serie mystiske hendelser, forsvinninger og uforklarlige dødsfall, som Brattenschlag uforvarende virvles inn i.

Som i sine tidligere romaner vever H.K. Fauskanger historiske skikkelser og faktiske hendelser inn i et intenst krimplott, der Brattenschlag og hans ledsager professor Lagergren stilles på de vanskeligste prøver.


Det var morsomt å møte Oscar Brattenschlag og den sære vennen professor Sebastian Lagergren igjen. Oscar er i London der har han fått seg jobb som assistent i ambassaden. Kona Ada er med og de skal feire bryllupsdag. Det er her den gamle skorpionbrosjen kommer inn i bildet. Oscar har fått et tips av en for ham fremmed mann som kaller seg Powell, som han møtte i parken. Han sa at Oscar måtte skynde seg dit å kjøpe den før "verdens ondeste mann" kom han i forkjøpet. Han oppsøkte antikvitetshandleren og fikk kjøpe denne brosjen for noen få shilling. Mannen i butikken ville også selge han en gammel kortstokk som var meget sjelden og ettertraktet til fire pund. Men at han måtte bestemme seg fort hvis han skulle ha den, siden en annen også hadde spurt etter den. Denne annen kom like etterpå inn i butikken og ble rasende da han fikk vite at Oscar hadde snappet kortstokken foran øynene på han. Han var villig til å nesten doble prisen hvis han ville selge den til han. Oscar ble i tvil, men ville ikke siden han tenkte at Ada kunne ha glede av stokken sammen med sin venninne Pixie som just nu drev og illustrerte en ny tarotstokk for mystikeren Arthur Edward Waite. Aleister Crowley som mannen het, sa han måtte høre om kona ville selge den til ham. Slik ble avtalen dem imellom, og Crowley fikk adressen deres. Oscar følte ubehag av å være i nærheten av Crowley som opptrådte arrogant og ubehøvlet. Men det ble ikke siste gang han møtte han. 
Utover boka møtes de ved flere anledninger, og det er morsomt å lese. Også morsomt at Pixie, Adas venninne er Pamela Colman Smith, som har illustrert de faktiske Waite-kortene. Kortene får en meget sentral plass i boka, og det er tegninger av noen av dem som får en betydning for Oscar og Sebastians, og de andres jakt etter en tavle, en sten, en relikvie som er flere hundre år gammel og som veldig mange vil ha tak i. Crowley blir både en hjelper, bidragsyter og en motstander, siden han sitter inne med store kunnskaper om mystisisme og okkultisme, og han behersker englespråket; det enokianske alfabetet som dukker opp noen steder. Lagergren er besatt etter å tolke tegnene , han er professor i blant annet religion, men her kommer han til kort. Det skal også sies at Lagergren og Crowley ikke kommer så godt ut av det med hverandre, her konkurrerer de om å være den beste og den mest arrogante. 
Jakten på stenen fører mye ugang med seg på det materielle planet, men det skjer også masse mystiske ting, så man kan lure på hva er det som virkelig skjer her, og får vi en forklaring til slutt? Si det..
Vi blir også tatt med på en reise i vestens mystikk, og er innom katarene på Montsegur i Frankrike (der har jeg vært, morsomt) , to adelige franske brødre som førte skorpionbrosjene til England, samt den berømte gamle Marseillestokken , hemmelige ordener, Rosenkreutzordenen som eksisterer den dag i dag og mye mer. 

Det er litt av en historie Fauskanger har snørt sammen, trådene henger godt i hop, selv om det er masse informasjon å holde styr på, samt et krimplott som også skal være logisk in the end.  Og det er det. Epilogen er bare herlig. 
Jeg har selv vært interessert i å lese mye om mysterier og okkultisme (læren om det skjulte) opp gjennom årene, og synes det er fornøyelig å lese om virkelige historiske personer dukke opp som romankarakterer som her. Noe som også skjedde i Skamtegnet, som jeg leste sist.  Tarotkort har jeg også en del peiling på, og også denne biten likte jeg godt. Fauskanger skriver også veldig bra. Han holder en gjennomført gammeldags språkstil som jeg tror de hadde i 1909. Den eneste innvendingen jeg har er at noen partier blir vel pratete og noe langdryge. Men alt i alt koste jeg meg med boka, det må også nevnes at det er mye å humre av her, den underfundige humoren er herlig. Særlig spillet mellom sarkastiske og lite empatiske Lagergren og Oscar som den litt dummere av dem, dvs han føler og tenker det om seg selv. 

Anbefales!

H.K. Fauskanger er aktuell for Krimfestivalen neste uke. Nærmere bestemt i en samtale med Hans Olav Lahlum om historisk krim kl. 13. lørdag 19.mars. Jeg håper det går digitalt. 

Andre som skriver historisk krim i Norge er Hans Olav Lahlum, Jan Boris Stene , Ingebjørg Berg Holm, Tore Aurstad & Carina Westberg og Roar Ræstad (annen verdenskrig). Det er sikkert flere, men det er disse jeg har lest.  H.K. Fauskanger er også nær Tom Egeland tematisk sett med mysteriekrim basert på religiøse/mystiske gåter, ting etc.  Aurstad & Westberg har også skrevet historisk krim innenfor denne tradisjonen.  Vidar Sundstøl har skrevet moderne krim i Tom Egeland- gata. (Djevelens giftering)  (Hvor ble det av fortsettelsen forresten? )

H.K. Fauskanger er født 1971, har studert religionsvitenskap og filologi, og har kjennskap til en rekke språk, blant annet hebraisk og gresk. Han bor på Askøy utenfor  Bergen. Mer på wiki her

Andre bloggere: 


Innlegg om Skamtegnet (2015)  (nr. 3 i serien). De to første er Skrinet og Skarlagenssalen.


H.K. Fauskanger: Skorpionbrosjen, 644 s
Gyldendal 2021
Lånt på biblioteket

2 kommentarer:

  1. Litt usikker men tror jeg har alle fire bøkene liggende. Kanskje på høy tid å ta fatt på de. Litt morsomt at han er i slekt med bestevenninnen min.
    Jeg liker jo historie så dette skulle jo være helt i min gate.
    Skal du på krimfestivalen?

    Så intervju med Rachel Cusk gjennom Deichman på facebook i går som var veldig interessant. Ikke krim da så litt på siden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det anbefaler jeg deg. Tror dette er krim du kan like, ikke voldsom og heseblesende, og så nevnes jo Bergen innimellom;)
      Artig at han er i slekt med din venninne.

      Jeg skal en tur på Krimfestivalen i neste uke, et par dager og så skal jeg til Sandefjord og besøke søsteren min etter det. Håper på vår og varmt sørpå:)

      Ah, Nye Deichmanske skulle jeg hatt med meg, men vet ikke om jeg rekker det mens jeg er der..

      Slett