Sider

Bøker lest til BBP 2014

søndag 6. mars 2022

Det er ikke meg jeg forestiller av Fernando Pessoa. Dikt i utvalg av Henning Kramer Dahl. DIKTLESESIRKEL MARS- 22.

 Kategori: Klassiker 

I mars er det ny runde med diktsirkel, hvor vi igjen leser klassikere; klassiske dikt, klassiske diktere. Dikt fra den klassiske litterære epoken? Jeg er ikke firkanta, du gjør så godt du kan for å finne en klassiker du vil lese. Det er mye å ta av både når det gjelder norske og utenlandske diktere. I februar var jeg tidlig ute og leste finsk-svenske Marta Tikkanens Århundrets kjærlighetssaga. Nå har jeg i tillegg lest et utvalg dikt av portugisiske Fernando Pessoa. Det var interessant. 


Dikt og kaffe er fint på en søndag.

Mitt bekjentskap til Fernando Pessoa er ikke stort. Jeg lærte litt om han da jeg var i Lisboa på ferie i 2008, der jeg vandret gatelangs i de samme gatene som han i Bairro Alto. I en butikk kjøpte jeg en liten kjøleskapsmagnet med hans profilbilde på. Det kikker jeg på stadig vekk.  Så var det også en dag noen år etter det, i 2014, at Christian Kjelsrup lanserte en popup-bokhandel i Oslo for å selge en oversatt versjon av Uroens bok. Han ville få klassikeren frem i lyset igjen. Så lettpåvirkelig jeg er når det gjelder slike spennende prosjekter, satte jeg meg på lista for å få boka hjem. Etter å ha lest diktene fikk jeg lyst til å lete fram Uroens bok frem fra kjellermørket. 
Men nå er det diktene det skal handle om.

Det er ikke meg jeg forestiller meg  er dikt i utvalg, gjendiktet av Henning Kramer Dahl. Boka på norsk er fra 1988, originaldiktene fra tidlig 1900-tall.  Boka inneholder dikt fra alle de fire personlighetene som Pessoa skapte. Dette kalles heteronymer, og er dikterpersonligheter, som er mye mer enn et pseydonym. Ifølge etterordet av Dahl hadde Pessoa en egen biografi for de forskjellige personlighetene. 
I boka måter vi dikt av Whitman-eleven Alvaro de Campos, klassisisten Ricrado Reis, den hedenske naturskalden Alberto Caiero og Pesso selv, som betegnet seg som skeptiker og gnostiker. Interessant, hva? Jeg har i alle fall ikke lest en samling med dikt av fire dikterpersonligheter før, som er skapt av dikteren selv.

I den første bolken møter vi dikt av Alberto Caeiro. (Poemer)  Jeg synes disse diktene minnet med om dikt fra romantikken, som jeg nettopp har lest. (forrige runde i diktsirkelen). De var ikke svevende eller utpreget romantiske, men de var fulle av natur. Det var nydelig å lese vakre dikt som hyller og skisserer naturen som den er, særlig i den tiden vi er inne i nå. Diktene er hentet fra Sauehyrden. 

Mitt blikk er stråelende som solsikkens.
Jeg har det med å søke ut på veiene
...

Jeg tror på verden som på en marianøklebånd:
Fordi jeg kan se den. Men jeg tenker ikke på den,
For å tenke er å ikke begripe..
...

Å tenke på en blomst er å se den og lukte den.
Å spise en frukt er å smake dens mening. ..
..

Det er dikt med sauehyrdens blikk, som ikke er opptatt av å tenke, filosofere, men å se, lukte, sanse, dikte. Han dikter ikke på rim. Disse diktene er litt naivistiske, kan man si.

Neste dikter ut er Alvaro de Campos (Poesier) , som er preget av mye mer realisme og en annen stil med lengre setninger og mer tekst på sidene. Her skriver han om feks Tobakksforretningen i et flere siders dikt, sjokolade, om forkjølelse, om det nedrigste i mennesket. 

Tredje mann ut er Ricardo Reis; Oder. Kortere dikt om alt mulig, blomster, Adonis`haver, kjærlighet , innsmett fra gresk mytologi. tapt ungdom, døden, glemsel, å være fremmedgjort. 

Når jeg minnes hvem jeg var, ser jeg
en annen; fortiden er nåtid i erindringen.
    Den jeg var er en jeg elsker
    Skjønt bare når jeg drømmer.
.....

Til sist møter vi Fernando Pessoa selv. 
Utvalget åpner med et langt dikt om å stå ved Christian Rosenkreutz sin grav. Rosenkreutz var en mysti ker, grunnlegger av Rosenkorsordenen som er aktiv den dag i dag med ordener i flere byer også i Norge. Dette diktet forteller meg at Pessoa var opptatt av mystisismen og det okkulte. Det skinner litt igjennom i noen av diktene hans, men ikke så tydelig som her. Dahl skriver også en del om denne siden av Pessoa i etterordet. At Pessoa var en rasjonell mystiker, kristen gnostiker, en okkult visjonær. Han var brevvenn med Aleister Crowley en periode, og han hadde kontakt med flere i disse kretser. Pessoa hadde bodd i England tidlig i livet, men flyttet tilbake til Lisboa i voksen alder. Han er også inspirert av de irske dikterne Yeats og Joyce, blant annet.

Det er ikke meg jeg forestiller. Jeg er lerretet.
En skjult hånd maler noen på meg.
Jeg satte min sjel i fortapelsens orden
Og mitt utspring blomstret som Endelikt. 
....

Han skriver også om krig, og siden det er så aktuelt nå, tar jeg med noen strofer, som minner oss om hvor brutal krigen kan være. (selv om vi ser nok av det i media om Ukraina for tiden)

VI INNTOK BYEN ETTER KRAFTIG BESKYTNING

Den lyshårede gutten
Ligger midt i gaten.
Han har tarmene ute
Og holder en hyssingstump
Et leketog han ikke vet om.
...
...

Mørket visker gaten ut.
Langt borte forgyller ennå et lys
Morgendagens forhåpninger...

Men hva med den lille guttens?

1929

Jeg synes dette var en interessant og spennende bok, og etterordet setter det hele på plass. Det er også en tidslinje i boka, samt en biografi av Pessoa selv. Jeg legger det inn her, så jeg selv vet hvor jeg finner det igjen. 
Pessoa ble ikke så kjent for sine dikt mens han levde, dvs han fikk ikke den anerkjennelsen han senere fikk. Kanskje fordi han ikke ga ut så mye, mye ble funnet etter hans død. Han hadde en del i tidsskrifter og aviser og skrev brev. Han levde tilbaketrukket i Lisboa og bukket under for alkoholisme (leversykdom) da han var 47 år.
Pessoa blir i dag regnet som Portugals viktigste dikter i tillegg til en eldre dikter. 
I etterordet skriver Dahl om de fire dikterpersonlighetene, og om Pessoa i modernismen. Pessoa var mer enn en modernist, mener Dahl. Han utvidet og utfordret denne epoken. Dahl drøfter også hans spirituelle syn på livet.


KRONOLOGI




SELVBIOGRAFI:









FRA BAKSIDEN AV BOKA:






Kjøleskapsmagneten jeg kjøpte i Lisboa over til høyre.


Om Pessoa på wiki her født 1988- død 1935.


Fernando Pessoa: Det er ikke meg jeg forestiller. Dikt i utvalg ved Henning Kramer Dahl, 104 s
Solum 1988
Lånt på biblioteket


26 kommentarer:

  1. Spennende lesning Anita, litt spesielt å skrive frem fire dikterpersonligheter da, høres ut som en mann som har mye på hjertet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har funnet frem til en spennende mann som, om han ikke hadde flere personligheter, så var han en personlighet her i Bergen. For å begrunne valget av klassiker, så tenker jeg at en dikter som alle kjenner navnet på, og som har gjort seg bemerket, er en klassiker. Georg Johannesen er mannen, er jeg på rett vei?

      Slett
    2. Så bra du synes det:) Ja, dette var interessant, ja.. Spesielt.

      Ang Georg J, så kjenner jeg ikke så mye til ham, men tok et kjapt søk på wikipedia nå. Om han ikke regnes med blant klassikere, noe jeg ikke har hørt om, men hvem vet, som Hans Børli, Inger Hagerup, feks, så ser jeg at han regnes som klassisist. Så bare kjør på.:)

      Slett
    3. Yey!!! og jeg som trodde at han var verdensberømt, i alle fall i Norge :) Gleder meg til å dykke dypt i hans bibliografi, og lese en av hans diktsamlinger :)

      Slett
    4. Jepp! Jeg vet godt hvem han er. Han er kjent i Norge, men jeg kjenner ikke diktene hans, har ikke tenkt at han er mest kjent for dem. Så forresten at han har gjendiktet Bertold Brecht:)
      Enjoy!

      Slett
    5. Det var godt å høre, nei diktene hans har jeg heller ikke lest (eller hørt om) Skal bare se jeg går på en smell igjen, og leser meg langt ut på viddene (langt utenfor leseplanen)

      Slett
    6. Hehe, det går sikkert bra. Leseplaner er til for å brytes;)

      Slett
  2. Oj,dette virket spennende og spesielt,absolutt en bok jeg må titte nærmere på. Har jo sett at den selges ennå så plutselig er den bestilt.

    Må nesten takke Tine for tips for Georg Johannessen har jeg aldri hørt om,men det blir ikke han denne gangen for min del.

    Korona tåkela alle mine planer om lesing så håper hodet er mer på plass i morgen.

    Takk for fint og interessant innlegg, Anita 🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg trodde Georg Johannessen var veldig kjent, iallfall et veldig kjent navn på 70-80 tallet.
      Jeg har ikke helt bestemt meg, men det blir enten Piet Hein eller Olav H. Hauge som jeg kjøpte på mammut salget. Vi får se, har de liggende begge to.:)

      Slett
    2. Så bra du synes det Beathe:) Tusen takk:)
      Artig at de fortsatt selges, det visste jeg ikke.

      Ang Georg; kjenn deres bergensere;) Han er kjent, men diktene har jeg ikke hørt så mye om, men ham som forfatter, skribent, ja. Oversetter, gjendiktet. Han var en av de gamle gutta.

      Håper du kommer deg fort ut av koronatåka:)

      Slett
    3. Hører vel fra deg Ingun, når du har bestemt deg:) Så de hadde flere norske klassikere i praktutgaver på Mammut, som Olav Hauge og Hans Børli. Jeg har andre samleutgaver av dem, så derfor kjøpte jeg ikke. Nå får man dem for 50% av mammutpris på Ark.

      Slett
    4. Beathe: Takk for puffet til å søke på Pessoas bøker på Solum. Fant bl.a. denne som jeg vurderer å kjøpe: https://www.solumbokvennen.no/products/den-anarkistiske-bankier-stoikeren-djevelens-time?_pos=3&_sid=12f7b5a52&_ss=r

      Har også lest meg opp på gjendikter Henning Kramer Dahl. han skrev selv mye dikt, han døde dessverre alt for ung, i 2017.

      Slett
    5. Bare hyggelig, ser den koster 79 på norli, både den og den du skriver om. Takk for tips om Dahl og 50 prosent av halv pris. Der røk bokhoppe-stoppen,men pyttsann 😂

      Slett
    6. Oj, 79? Da løper jeg og kjøper... Slettet tilbudsbrev fra Norli i dag, gjør det med de fra bokhandleren for tiden.. Selvregulering;) Men sånne godbiter, de...gjøres det unntak for.

      Slett
    7. Oops, det gikk radig unna med Vipps der gitt.;) Kjøpte begge vil gjerne ha den jeg lånte også. Takk for tipset:)

      Slett
    8. Velkommen ut av koronatåka Beathe, ser ut som vi er flere som har blitt ferdig med det denne uken. Dere minner meg på å gå innom Ark når jeg krysser byen på vei til foredrag i morgen :)

      PS Beathe: Walgermo, han med kvinnene i bibelen prater på Det Vestnorske Teater i Logen i morgen kl. 19 helt gratis, ingen påmelding :)

      Slett
    9. Anita:Kjøpte de to jeg også og Bjerke sin. Enig med deg,slike tilbud må det gjøres unntak for.

      Tine:Testet positiv I går så jeg har nettopp begynt så jeg må holde meg hjemme noen dager ellers kunne det vært noe å tenke på. Ser frem til å gå på arrangementer igjen.


      Slett
    10. Aha, da så, håper du får det like lett som meg :) Det er kjekt at Bergen våkner til liv igjen

      Slett
  3. Så spennande! Eg har lese Uroens bok fleire gonger. Den opptar meg. Nå gav du meg lyst til å lese dikta hans.

    SvarSlett
  4. Eg slenger innom her i kommentarfeltet (seint men godt) med eit dikt frå ein klassikar; Jacob Sande. Sande var far min sin favorittdiktar, og han betyr difor mykje for meg óg.
    'Likfunn' passar til den morbide sida av meg sjølv. Eg tykkjer dessutan at det er så fascinerande at 'Likfunn' er skrive av den same mannen som skreiv julesangen 'Det lyser i stille grender' og det hjerteskjerande vakre diktet 'Då Daniel drog' (Kanskje meir kjent som 'Vesle Daniel skal ut i verda') Sande var med andre ord ein samansett person med blikk for mange ting.

    Likfunn
    So fann dei han Ole Johan,
    langt burte i Håsteins-hagen.
    Der låg han og rotna og brann,
    med solsteiken rett i magen.
    Og magen var grøn og blå,
    av steinklaka gorr og slim,
    og flugor og kvitmakk små,
    aula i yrjande stim.

    Spyfluga grøn og feit,
    la sine egg i skinne,
    og ålkvite småmakkar beit
    seg gangar og hol der inne.
    Ei rotte stakk tranten ut,
    – kva svarten som no var og sjå?
    Ho var som ein blodgorra klut,
    med blankslimut hale på.

    Og augo hans Ole Johan,
    var berre ei slimut glye
    som nedover kinnet rann,
    so sleip som ei slimut spye.
    Og nasa eit blodraudt sår,
    der beinpipa lyste bleik.
    – For rotta ho var der i går,
    og åt seg so feit ei steik.

    Og lippa for kjøt var rein,
    og gliste med kvasse tenner,
    som illkvite stakk og skein,
    som marssol på frosne fenner.
    Og teven stod tjukk ikring,
    denne blaute, flytande kropp,
    og kråka sat rundt i ring,
    og skratta med høge hopp.

    So tok dei han Ole Johan,
    og la han på fire påla.
    So bar dei han fire mann,
    med kråkene skratta og skråla.
    Mykje tå skrotten flaut vekk,
    og mykje kvarv burt som eim,
    og mykje i spyfluga gjekk,
    men beina kom heile heim

    Frå diktsamlinga Svarte næter, 1929.

    SvarSlett
  5. Takk for at du bidrar Berit:) Artig å se deg her i diktsirkelen igjen:) Selv om jeg synes dette var et meget ekkelt dikt.. Kjenner til Jakob Sande, han er jo ganske artig, men humoren i dette diktet ble for makaber for meg, men du kjenner jo meg og gørr og sånt fra krimlesing.. Hehe..

    SvarSlett
  6. Nå har jeg lest denne samlingen. For en skattkiste :)
    Fin omtale

    SvarSlett