Eufori av Elin Cullhed. En litterær fantasi , en roman om Sylvia Plath

 For ca 40 år siden leste jeg Glassklokken av Sylvia Plath. Den gjorde sterkt inntrykk på meg den gangen. Nå har Sylvia Plath fått en renessanse. Jeg vet at hun etter sin død har appellert til stadig nye lesere, men akkurat nå kommer det nye bøker. Blant annet en diktsamling på Tiden forlag ( Jeg er loddrett)  og Eufori av svenske Elin Cullhed. Jeg har også lånt noen diktsamlinger av henne på biblioteket som jeg holder på å lese. Tre kvinner, lest jeg i høst, de er av eldre dato. Eufori er en roman, en litterær fantasi og ingen biografi. Om det er helt vellykket, er jeg usikker på. Hvordan kan man lese denne boka og ikke tenke at det er Sylvia Plath dette dreier seg om?

På pilegrimstur med Hape Kerkeling. Nå stikker jeg! En sofagris på pilegrimsferd.

 Jeg har vært med på en lang pilegrimsvandring med tyske Hape Kerkeling. Han er en morsom fyr, visstnok en av Tysklands mest kjente komikere. I lang tid overhørte han sin indre stemme og mistet dermed hørselen en periode. Han  måtte også fjerne galleblæra. Hape var en skikkelig sofagris og jobbet masse. Det går jo ikke bra i lengden, så han bestemte seg for å gå langt. Jeg ble med, og det var jaggu meg litt av en tur. Jeg er sliten, matt og mo i beina enda.

Mannen som faller av Don DeLillo. 1001-bok i kjølvannet av terroren mot Twin Tower

 Jeg har lest Mannen som faller denne måned, men velger den som januarbok i lesesirkelen til Elida . Don DeLillo kan passe inn i mange kategorier (amerikaner, mannlig forfatter) , men siden jeg ikke har lest bok for januar, velge jeg denne kategorien, som heter Bøker utgitt mellom 1961 og listas ende. 

Jeg har lest en bok av Don DeLillo tidligere, som heter Stillheten. Den likte jeg godt. Den handlet om folk i et fly som ble utsatt for kapring. Også i Mannen som faller er fly sentralt, men mer indirekte, siden det er personene som lever etter terroren vi i all hovedsak møter i romanen. Jeg slet litt mer med denne boka enn Stillheten.

Damen i proseccotåken av Lene Lauritsen Kjølner. Herlig feelgoodkrim fra Vestfolds skjærgård

 Lene Lauritsen Kjøler har utviklet sin helt særegen krimserie fra Ankerholmen utenfor Tønsberg. Privatdetektiv Olivia Henriksen er ren nysgjerrig og frisk dame som mange av oss har blitt godt kjent med etterhvert. Damen i proseccotåken er en fint tilskudd i serien som nå rommer 8  bøker i serien. Jeg har lest alle. I denne boka er det er drap på en kjent seriebokforfatter som skal løses. Vi blir med Olivia på skrivekurs med mer.

Rovhjerte av Ulrika Rolfsdotter. Lavmælt bygdekrim fra Midt-Sverige som tar seg opp etter hvert.

Jeg hørte Ulrika  Rolfsdatter snakke om sin debutkrim da jeg var på Krimfestivalen i mars. Rolfsdatter er sosionom og jobber som terapeut. Hun er fra Ådalen i Midt-Sverige og har lenge ønsket å skrive en krim fra hjemtraktene. Området har mange legender, folketroen lever der, og det har også en mørk historie med heksebrenning på 1700-tallet. Dette er elementer hun ønsker å knytte inn i sin nye serie om Annie Ljung, sosionom som henne selv. Rovhjerte bærer preg av det er starten på en serie. Forfatteren bruker god tid på å bygge opp miljøet og karakterene og når det skjer en utvikling kjenner vi de ganske godt. Stemningen er satt.

Villajoyosa. Frisør, gamlebyen, strandpromenaden til havna i finvær. Costa Blanca del 5.

 Den siste dagen før hjemreise. Fredag byr på sol, lettskyet og god temperatur, endelig normalt for årstiden. (ca 21 grader). Jeg har time til frisøren kl. 14.00, og skal rekke en butikk før siestaen, samt ta en kikk på markedet. Etter det tenker jeg å gå en tur i gamlebyen som ligger innenfor bymuren, og deretter ned på strandpromenaden for å spise. Jeg vil ta flere bilder av de fargerike husene.

Villajoyosa . Fargerike ungdommer og livlige palmer.

Altea, kunsterbyen, en vakker pittoresk gamleby i høyden. Costa Blanca del 4.

 Den andre dagsturen med Tram fra Villajoyosa gikk til Altea som planlagt. Altea har jeg sett bilder av og lest en del om, den så veldig vakker ut. Litt annerledes by, med hvitkalkede hus som slynger seg oppover og ender i en høyde med en kirke på en koselig kirkeplass. Torsdag ble det også sol og en del bedre temperatur, men ganske mye vind, som man merket godt i høyden. Det var fint uansett og le det kunne man absolutt finne hvis man ville sette seg ned.

Altea, sett nedenfra, der toget/trikken stopper.  Opp dit skal jeg, men jeg er jaggu meg ikke sikker på hvilken vei jeg skal for å komme dit. Trykk på bildene for å få de skarpere. 

Dagstur til Alicante. Costa Blanca del 3.

 På min lille ukestur til Villajoyosa hadde jeg på forhånd planlagt at jeg skulle en tur til Alicante og en tur til Altea. Og slik ble det. Onsdagen ble det litt bedre vær, litt sol, og litt varmere, en fin dag å dra på bytur på. Jeg hadde ingen andre planer enn å se meg litt omkring, gå på kafe og se etter et par butikker. Ikke visste jeg helt hvor jeg skulle gå av heller, men jeg plottet meg ut en holdeplass i sentrum nært Rambla og Explanada ved havnepromenaden. Her er noen gatebilder:

Endelig sol.

Villajoyosa. Ting å gjøre en regnværsdag. Sjokoladefabrikken. Costa Blanca del 2.

 I går viste jeg bilder fra min første kveld og dag i Villajoyosa. ( 2.-3.april). I dag skal jeg vise litt av den tredje og fjerde dagen, to regntunge dager. Hva skal man finne på da? Mandag hadde jeg en kafe`avtale og så ruslet jeg litt i byen. Jeg bestemte meg for å gå en tur til Valor sjokoladefabrikk tirsdag og rusle litt på stranda. Sjokoladefabrikken er verdt et besøk, det er Valor Chocolateria også.

Villajoyosa. Første dag på Costa Blanca. Leiligheten, strandpromedaden. Del 1 Costa Blanca.

 Jeg har aldri vært i Sør-Spania før nå. Min erfaring med Spania er først og fremst Kanariøyene, og et par turer til Barcelona og Costa Brava. Jeg ønsket å sjekke ut om Alicante-området var noe for meg, et alternativ til Kanariøyene. Billige flybilletter kjøpt tidlig i år med cashpoints fra Norwegian, da de åpnet for å bruke dem igjen. Temperaturen skulle normalt ligge på 19-20 grader i mars/april. Det gjorde det ikke i år. Mars hadde et bedritent vær, noe jeg var forberedt på etter å ha fulgt med værmeldingene. Jeg vurderte å ombooke, men prisene utover var mye høyere enn da jeg booket fly. Så da dro jeg, da. Her er noen bilder fra ankomst og den første dagen; søndag med sol, selv om det var kaldt. 

Ankomst i skumringen. Den gamle bymuren. Jeg skal ned denne veien til leiligheten min. 

Dødsengelen av Jaran Dammann. Spennende, men fæl krim fra Valdres og Numedal.

 Jeg gøv med spenning løs på den siste krimen av Jaran Damman, fordi den hadde noe handling fra Numedal folkehøgskole i Rollag, der jeg selv gikk som ungdom i 18-19-årsalderen. Jeg har lest Dødstimen før av Damman og den likte jeg godt. Spennende å lese fra Valdres der jeg også har bodd nesten et år. Dødsengelen var ganske bra den og, men deler av den slet  jeg med og det handler om det grove innholdet.

Yrke forfatter av Haruki Murakami. Interessant og personlig fra en av mine favoriittforfattere.

 Murakami er kjent for sine mer eller mindre surrealistiske romaner, samt noveller og essays. Jeg har lest det meste fra nyere tid, dvs etter Kafka på stranden, som var min første Murakamibok. Han er ikke kjent for å være så personlig og gir sjelden intervjuer, noe vi får forklart årsaken til i Yrke forfatter. Hans beretning om løping og sin far (Å forlate en katt) er vel noe av det mest personlige han har skrevet. Yrke forfatter føyer seg fint inn i den rekken. 

Yrke forfatter har vært med meg til Villajoyosa. Jeg har lest litt i boka hver dag mens jeg har vært her. 

Anarchy in the UKR av Serhij Zjadan - Bokhyllesirkel januar (reposting fra 2018)

*Reposter denne da jeg ser den er i vinden for tiden på grunn av krigen i Ukraina. Kanskje jeg hadde lest den annerledes hadde jeg lest den nå? Man farges av den tiden man lever i, situasjoner som oppstår. Hvem vet, kanskje ikke , når det gjelder denne boka. Tidligere postet 

søndag 4. februar 2018

Temaet i Heddas bokhyllesirkel i januar var Les en bok med  Gult omslag.
Den guleste boka jeg fant, som jeg ikke har lest, var Anarchy in he UKR. Boka kom ut  på norsk i 2017, men siden den har stått i hylla mi over et halvt år, synes jeg den kvalifiserer som Ut-av-bokhylla-bok.
Boka fikk jeg fra Pax etter eget ønske, men etter å ha prøvd å lese den i sommer, la jeg den fra meg. Den var like tung i starten nå, men jeg tvang meg gjennom og periodevis var den interessant og lettere å lese.

Dødens disippel av Hjorth & Rosenfeldt. Sebastian Bergman #2

  Jeg er ferdig med bok to serien om Sebastian Bergman, en serie jeg liker veldig godt, som veldig mange andre. Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en tur til Alicante med Tram (en times tid fra Villajoyosa) og jeg leste de siste sidene på trammen. Jeg må bare skrive ned noen ord om boka, slik at jeg husker innholdet nogenlunde før jeg leser neste bok.

Midnattsbiblioteket av Matt Haig . Sjarmerende feelgoodroman

 Jeg hadde ikke hørt om denne romanen før den dumpet ned i postkassa mi ganske nylig. Noen ganger får jeg overrraskelser jeg ikke visste at jeg ville ha. Midnattsbiblioteket er en slik bok. Jeg synes den virket interessant, og bestemte meg for at den skulle bli med i kofferten til Spania. Jeg leste meg opp på boka og skjønte raskt at dette er en bok mange har likt. Den er en internasjonal bestselger og flere norske bokbloggere jeg setter lit til har også lest den engelske originalversjonen. Da steg forventingene mine, uungåelig.

Dalen av Bernard Minier. Fransk mesterkrim. Martin Servaz #6

 Den franske mesteren er ute med sin sjette bok om politiinspektør Martin Servaz på norsk. Dalen ga meg uhyggestemning fra første stund. Mørkt, iskaldt, skumle store skoger i fjellene, en dal med et kloster, og Julian Hirtman som lusker i buskene.  Denne holdt koken, absolutt.