Damen i proseccotåken av Lene Lauritsen Kjølner. Herlig feelgoodkrim fra Vestfolds skjærgård

 Lene Lauritsen Kjøler har utviklet sin helt særegen krimserie fra Ankerholmen utenfor Tønsberg. Privatdetektiv Olivia Henriksen er ren nysgjerrig og frisk dame som mange av oss har blitt godt kjent med etterhvert. Damen i proseccotåken er en fint tilskudd i serien som nå rommer 8  bøker i serien. Jeg har lest alle. I denne boka er det er drap på en kjent seriebokforfatter som skal løses. Vi blir med Olivia på skrivekurs med mer.

Forlaget Fagervik om boka: 

Krimmens boblende prosecco - åttende bok om Olivia Henriksen!
Olivia snuser i mystiske beinrester og en vielsesring under hekken til Vigdis Svingen. Er det menneskebein? Og hvem er ringens «Gro»?
Mens Olivia går dørbank i nabolaget, dukker det mest mystiske opp: kioskromanforfatteren Fie Frantzen, Ankerholmens Barbara Cartland, blir funnet død, under sine egne bokhyller og antikke skrivemaskiner. Mange sørger over henne. Elskeren, datteren, naboer, kolleger ... Eller gjør de nå det?
Fie hadde pådratt seg fiender, noe Olivia finner ut i snushøne-stil. Det blir litt komplisert da hun henger i stroppen under et viltkamera, deltar på skrivekurs på Havnehotellet og kveiler seg i mindfulness-yoga, alt mens tankene kretser rundt Gro, beinrester og det store spørsmålet: Hvem drepte Fie?
Etter å ha møtt forleggere, forfatterkolleger, lokal litteraturelite og wannabees, stiger løsningen sakte fram. For Olivia er på saken, nok en gang i samarbeid med, Mona, Ulla, førstebetjent Evert Karlsen og sin egen, noe skeptiske elskede, Torstein Krohn. 

Boka er sommerlig, frisk og morsom. Litt spennende, men ikke like spennende som Sort gryte, som jeg likte veldig godt. Stilen holder seg og Olivia er slik vi kjenner henne, det samme med Evert, Mona og Torstein. Skjønt jeg har et inntrykk av at Torstein er mer fraværende i denne boka, jobber han veldig mye, eller holder han avstand fordi Olivia blander seg for mye inn i sakene politiet jobber med og maser for mye?
Det som handler om skrivekurset og forfattergjerningen til Fie Frantzen er det mest interessante i boka. Det er fornøyelig å bli med Olivia på skrivekurs. Hvordan hun strever med å late som hun kun er aspirerende lyriker og ikke er en privatdetektiv med skjult agenda. På kurset dukker det opp flere personer med motiv, merkelig nok, men i kjent Agatha/Olivia-stil er det som det skal være. Det hele kuliminerer med en lekker Afternoon-tea som seg hør og bør på Havnehotellet. 
Forfatteren knytter også her inn trender i tiden, som yoga, mindfulness, Afternoon-tea og hva det måtte være. Små sleivspark til andre forfattere og forlagsfolk også kanskje, selv om eventuelle likheter skal være tilfeldige ifølge etterordet. Norge er en liten andedam, så likheter vil man sikkert finne uansett om de ikke er tilsiktede.

Lene Lauritsen Kjølner gir nå ut bøkene på eget forlag, og har heldigvis beholdt den friske stilen på omslagene sine. De er i en kategori for seg selv. Herlige:)

Boka og serien anbefales for deg som vil ha en annen type krim uten blodige voldsdetaljer og mørke, men noe lysere og mer humørfylt. Jeg håper serien fortsetter en god stund til. Det gjør godt innimellom å lese noe annet enn dyster og mørk krim eller annen samtidslitteratur av det mørke slaget. 

Andre bøker i serien jeg har blogget om:
Mord på Kilen (instagram) 2019
I de beste sirkler 2018
Ingen til bords - 2017
Dakota rød - 2016
Hvorfor spurte de ikke Evensen - 2015
Høyt henger de -  2014
Sort gryte  #7

Om forlaget og bøkene her. Kjølner skriver også en annen serie om Petra Pettersen. Den har jeg ikke lest.


Lene Lauritsen Kjølner: Damen i proseccotåken, 253 s
Fagervik forlag 2021
Leseeksemplar fått av forfatteren