Ingen utvei av Cara Hunter. Ypperlig britisk krim.

 Jeg har hatt et par bøker av Cara Hunter i hylla ei stund, og har lenge tenkt at jeg skulle lese dem, men du vet; så mange bøker... Endelig har jeg fått lest en av dem, og det på grunn av lesesirkelen min at den ble lest nå. Boka ble valgt som aprilbok, og det var jeg som foreslo bøker denne gangen. Folket ønsket krim, det var jo påske i april, så da ble det denne. Jeg er glad jeg endelig fikk lest den, og ble ikke skuffet. 

Ingen utvei er en tredje boka i serien om etterforsker Adam Fawley i Oxford-politiet. Siden jeg ikke har lest de to første vet jeg ikke så mye om han enda. Han sliter med forholdet til kona, som har tatt en pause og har vært borte i over en måned, og det er uvisst om hun kommer tilbake. Han savner henne. De greide ikke å bli enige om adopsjon. Hun ville, han ikke. Fra før hadde de en sønn, som døde da han var 12 år. Fawley får sorgen nært på seg igjen, da den saken som han må håndtere nå dreier seg om et barn som er død og et annet som er livstruende skadd. Huset de bodde i, brant ned, og brannen er trolig påsatt. Etter en dag finner de et annet lik i ruinene.

Adam og kollegene Somer, Everett, Quinn og Gislingham har en krevende jobb foran seg. Hvor er foreldrene? Hvorfor får de ikke svar på telefon? Ingen spor? Ingen som vet noe? Under etterforskningen snakker de med farens mor som er dement, hans bror som har vært på havet, morens foreldre, naboer og kolleger. Snart skal det vise seg at faren hadde noe problemer på jobben, men har det betydning for hendelsen? Alle steiner snus og det tar sin tid før de finner ut av det. Underveis dukker det opp tre-fire aktuelle brannstiftere, og løsningen selv om den ikke er så veldig overraskende (tildels overraskende) er bare tragisk.

Ingen utvei er britisk politikrim av godt merke. Hunter skriver godt og det er god driv i historien. Hun krydrer boka med avhørslogger, avisartikler og utdrag av rapporter, noe som bryter opp teksten, og gir den autensitet. Jeg liker det. Vi får også hyppige tilbakeblikk til månedene før brannen og får et innblikk i hva som skjedde i familien og hva som gradvis kan ha ført frem til denne. Veldig spennende.

Det er lenge siden jeg har lest britisk krim, det har mest blitt skandinavisk og noe fransk de siste årene.  Nesten så jeg har glemt hvor gode de er disse engelske krimdamene. Før i tiden leste jeg mye av det. 

Dette blir ikke den siste boka jeg leser av Cara Hunter. Og Adam Fawley, han er en sympatisk kar. Ikke det man kan si om alle i teamet. Quinn feks, er ganske ufordragelig til tider. Somer og Everett er også interessante kvinnelige etterforskere, og Gislingham er en veldig dyktig og ryddig type. Vi sees om litt:)

Les også Berit sin gode omtale av serien her.

Cara Hunter: Ingen utvei , 315 s

Cappelen Damm 2020

Leseeksemplar fått av forlaget