Pluss: Birøkterens datter gjendiktet av Henning Kramer Dahl (1986) og Lady Lazarus gjendiktet av Liv Lundberg (1986).
Tiden forlag skriver om boka bakpå at dette er Sylvia Plath for en ny generasjon lesere. Ut fra det jeg har lest av eldre gjendiktninger (min generasjon) så er nok språket noe enklere i Hege Woxens gjendiktning. Ikke at det endrer betydningen, men det er mer moderne og lettere kanskje. Jeg er vant med min generasjons måte å formulere seg på, så jeg er minst like fortrolig med Kramer Dahl sin gjendiktning som Woxens, ja kanskje mer. Men meg om det. Jeg er jo både bestemor og mor til den nye generasjon Plath-lesere. Det er interessant at mange av diktene går igjen i alle disse tre sine utvalg. Noen dikt er mer kjent, så det er vel ikke så rart. Ellers har de også en del variasjon i at hva de har valgt ut. Woxens sin gjendiktning inneholder færre dikt, og de gir en fin inngang til Plaths forfatterskap, synes jeg.
Jeg synes i grunn det er litt vanskelig å skrive om disse diktsamlingene. Kanskje gjorde jeg det litt vanskelig for meg selv ved å lese tre gjendiktninger etter hverandre, samt en roman om Sylvia Plath ( Eufori av Elin Cullhed) før det. Deretter medfølgende utstrakt googling om Plath, ektemannen Ted Hughes og barna Frieda og Nicholas, samt rivalen Assia, som Ted var utro med noe som førte til ekteskapsbruddet mellom Sylvia og Ted.
Jeg må ta det litt ned, tenker jeg. Dette skal ikke bli noen oppgave i litteraturhistorie, sier jeg til meg selv. Do it simple. Først litt om Jeg er loddrett, så litt om de andre bøkene og hva jeg fikk ut av å lese diktene. Jeg tar meg den friheten å legge inn faksimiler av dikt, istedet for å skrive dem inn. (for mye jobb akkurat nå).
Jeg er loddrett er tittel på et av diktene i Hege Woxens gjendiktning. Jeg tenkte at det kanskje hadde en nøkkelrolle, men den nøkkelen fant jeg ikke. Ikke ble jeg spesielt fenget av det heller. Ellers så inneholder samlingen et utvalg av dikt fra 1956-1959, samt fra Colossus, 1960, en samling hun ga ut mens hun levde. Videre er det dikt fra Ariel , som ble ferdigstilt i 1962, men utgitt posthumt av Ted Hughes. Han la til noen av de andre diktene hennes. Resten av samlingen her består av Siste dikt (1963), samt et lengre etterord av litteraturviter Janne Stigen Drangsholt. I forordet skriver Woxen om hvorfor hun har gjort de valg hun har gjort med tanke på gjendiktningen. Hun sier hun har prøvd å legge diktene så nært originalen som mulig, men norske og engelsk er ikke like språk så helt enkelt er det ikke.
Etterordet leste jeg etter at jeg var ferdig med første gjennomlesing. Da leste jeg de fleste diktene på nytt. Jeg må si at det var en del som gikk meg hus forbi i den første gjennomlesingen (spesielt i den første delen) men som ga en annen mening etter å ha lest etterordet. Sylvia Plath skrev dikt om alt rundt seg, det hun opplevde både fysisk og i sitt indre liv. Hun skrev om hagen , om foreldrene, om birøkting, om barna, ekteskapet, om hagen, om den andre, med mer. Særlig faren har en stor plass i en del av diktene hennes.Han var birøkter. Han døde da Sylvia var 8 år. Det virker som Sylvia aldri har kommet over tapet av ham. Hun føler sorg, hun er sint og hun er redd ham. Spesielt i diktet der hun skriver om nazismen (Daddy) . Faren var tysk nazist. Hvor enkelt var det, tenker jeg. Særlig fordi Sylvias mor og hun selv også delvis var jøder. Daddy er ikke med i Woxens gjendiktning, men i både Kramer Dahls og Liv Lundbergs. Daddy er også viktig i romanen Eufori, det la jeg spesielt merke til, da Sylvia i boka var ganske opphisset da hun skrev dette. Hvorfor Woxen ikke har tatt med dette, aner jeg ikke. Det er et ganske heftig og intens dikt. Plath skrev noen slike. Nazismen kan også spores i andre dikt.
I etterordet skriver Drangsholt en del om liv og diktning, at Plath tidligere har blitt forbundet sterkt med selvmordet sitt og at diktene er lest i lys av dette. Masse bøker ble gitt ut etter hennes død. Antagelig fikk ikke Plath og diktene den status forfatterskapet fortjente, og ble bedømt etter kvaliteten de hadde, fordi livet og døden hennes kom i veien. At det var vanskelig å skille mellom det og diktene den gangen er ikke vanskelig å forstå, men trenger det å være enten eller? Jeg mener man finner mye om hennes liv i diktene, det er det hun skriver om, som hun også gjorde i romanen Glassklokken. Jeg forsto også en del av diktene bedre etter å ha lest etterordene og kommentarene til diktene (Kramer Dahl), fordi en del av dem er så sterkt knyttet til hennes liv, det være seg birøktingen , ekteskapet eller oppveksten.
Jeg synes ved første gjennomlesing at boka var preget av et mørke, ikke bare det, men mye . Kanskje var jeg preget av forutgående lesing (Eufori og googling), men samtidig skrev hun mye om døden. Døden er en gjenganger i mange av diktene, enten som en skygge, eller som tema. Lady Lazarus er et dikt som handler om å dø flere ganger og der bringer hun inn erfaringer fra blant annet tidligere selvmordsforsøk. Sauer i tåke sier noe om mørket, hvor tungt livet fortoner seg. Det er også fristende å lese noen av diktene som et forvarsel om det som kommer, hennes eget selvmord. På den annen side er det også mange lyse dikt her, spesielt dikt om barna og hagen, naturen. Det er tydelig at barna gir henne glede. Diktene Barn, Nick og lysestaken og Ballonger er eksempler på det. Månen er også en gjenganger i flere av diktene. Plath var nok en melankoliker, så at månen er sentral, overrasker ikke.
Jeg likte å lese mange av diktene. De er stemningsfulle, billedrike. Språket er vakkert. At hun hadde et stort talent er det ingen tvil om. Stilen endret seg gjennom de få årene hun rakk å skrive, fra enkle, til lange tette, til korthugde. Hvem vet hvor hun hadde kommet hvis hun hadde rukket å leve en del år til. Jeg synes det er bra at Tiden gir ut en ny gjendiktning av Sylvia Plath og jeg håper den finner mange nye lesere.
Angående Birøkterens datter har jeg ikke så mye mer å si enn det jeg har nevnt underveis. Jeg likte den godt, og den har et bredere utvalg av dikt og et konkret etterord med kommentarer til diktene og bibliografi. Det samme med Lady Lazarus av Lundberg . Den er jeg ikke helt ferdig med, men ser at den inneholder mange av de samme diktene som de to andre, men enda flere. Ut fra det jeg har lest her, så liker jeg gjendiktningene til Henning Kramer Dahl best. Han har en klang og en tone i språket sitt som jeg liker veldig godt.
Legger her ved noen faksimiler, trykk på dem for å få tydeligere skrift:
Beathe har lest og skrevet fint om boka, her
Mitt innlegg om Eufori av Elin Cullhed her, en litterær fantasi, en roman om Sylvia Plath
Dette var fantastisk lesning Anita! Jeg har holdt på med denne boken lenge, stort sett har den lagt ved siden av pc`en og gitt meg dårlig samvittighet hver gang jeg har sett den, men jeg lest også.
SvarSlettDet du skriver her gir meg mot, til å lese gjennom diktene en gang til, og til å skrive noen ord. Jeg kommer til å lenke til deg som jeg pleier når vi har lest de samme bøkene, så andre interesserte kan lese disse flotte ordene :)
Tusen takk for veldig hyggelige ord Tine:) Så bra at du fikk noe ut av det og orket å lese det og selv fikk mot til å lese en gang til og skrive:) Det er vel noe om å senke terskelen for seg selv, samt at det definitivt hjelper å lese diktene flere ganger. Om ikke alle, så en del av dem som appellerer mer til en. Jeg har lest noen av diktene flere ganger, noen bare to ganger. Og noen en gang i Birøkterens datter. Bladd frem og tilbake, lest de som nevnes i Eufori spesielt, for å se om de tilførte noe til romanen osv. Det er mange måter å lese på.
SlettHyggelig at vi lenker til hverandre. Gjør at innlegg forhåpentligvis når ut til flere, blir mer synlige:)
Jeg har kun lest "Jeg er loddrett" av disse og jeg syntes det var mørk lesing, i hvertfall ved første gjennomlesing. Ikke alle men mange av diktene. Litt "misunnelig" på deg som leste flere på rappen og i tillegg til romanen om Plath, vil tro det har gitt noe ekstra til lesingen å gjøre det på den måten og artig med sammenligningen av de ulike gjendiktningene. Blir veldig nysgjerrig på de bøkene du har lest så skal notere meg dem for de fikk jeg lyst til å lese.
SvarSlettTakk for veldig fint og lærerikt innlegg og takk for link :-)
Enig i at det var mye mørkt ved første gjennomlesing.
SlettJeg synes jeg fikk noe ekstra av å jobbe med bøkene på denne måten, lærte en del og kanskje forsto jeg mer av henne, det sammensatte mennesket og poeten hun var.
Så hyggelig at du synes du lærte noe av det du også:) Tipper du vil like de andre bøkene også, selv om det er mange av de samme diktene. Synes ikke feks Birøkteren hadde det samme gjennomgående mørke som Jeg er loddrett. Mulig jeg leste litt annerledes etterhvert, ellers så er det det at utvalget var bredere og mer variert.
Interessant og innholdsrik omtale. Noen ganger må man bare lese mer, lære mer ...
SvarSlettBare en kjapp kommentar: Jeg er lodrett tror jeg handler om en dødslengsel. Plath var i livet - hun var loddrett, men ulykkelig og ønsket egentlig bare "å legge seg ned og dø" (være vannrett).
Jeg vet ikke hvorfor diktene i denne samlingen ble valgt, men kan tittelen handle om spennet mellom Plaths livsglede og lengselen etter døden? (ala Se, jeg holder meg oppreist, tar meg sammen, men er ulykkelig og vil sove for alltid ...?)
Fant samlingen på Bookbites nå og skal lese den selv. Takk for inspirasjonen
Takk for det Augusta:)
SlettInteressant tolkning. Jeg måtte lese diktet på nytt og forordet i Woxens bok, samt etterordet i Lundbergs bok. (Sistnevnte gir også et godt supplement, med en annen innfallsvinkel til forfatterskapet og livet hennes, samt etterdønningene i litterturkretser og his lesere.)
"Jeg er loddrett "er tosidig, men slik jeg leser det handler det mer om lysten til å leve, men en en slags fortvilelse over å ikke ha fått det som skal til for å gjøre det fullt ut.. " Jeg er ikke et tre med roten i jorden, som suger opp mineraler og morskjærlighet" (hun hadde et komplisert forhold til sin mor, som var perfeksjonist og hard- og hun greide vel aldri å frigjøre seg helt fra denne påvirkningen... strakk seg og strakk seg , kjempet hardt, slik jeg leser etterordet til Lundberg) .. ...
" .. og jeg vil ha den enes lange liv og den annens djervhet. " (om et udødelig tre og blomster) .
På slutten : " Det er mer naturlig for meg å legge meg ned. Da er himmelen og jeg i uhindret samtale, og jeg blir til nytte siste gang jeg ligger der: /Da får trærne ta på meg for en gangs skyld, og blomstene / har tid til meg"
Kan man tolke det som lengsel etter omsorgen hun ikke fikk/savnet- "blomstene har tid til meg", kan "siste gang" bety lengsel mot døden eller en frigjøring på flere vis?
- Ikke godt å si.
Skulle gjerne lest diktet på engelsk. ( I am vertical) De andre utgavene her har ikke med dette diktet.
Angående utvalget så skriver Woxen i forordet at hun har ønsket å åpne opp for den _overfloden av liv og poetiske bilder _ som finnes i diktene til Sylvia Plath.
Ergo, det er ikke ment å sette sammen diktene med en rød tråd av dødslengsel. Men jeg fanger det samme som deg når jeg leser samlingen, det er mange dikt som preges av dødslengsel og dødsdrift- og kanskje blir det tydelige her siden det er færre dikt, enn i de andre to samlingene jeg har lest, med et større utvalg.. ?? Mulig.
Det blir spennende å lese hva du får ut av samlingen:)
Hun var/følte seg rotløs. "Jeg er ikke et tre med roten i jorden"
SlettTakk for svaret ditt. Det som er fint/spennende/vanskelig med dikt er jo at vi sjelden leser det samme diktet. Vi har ulike erfaringer og det er umulig å vite akkurat hva dikteren mente. Jeg tror vi ofte tenker i samme baner om Plaths poesi.Men jeg er nok dystrere enn deg :)
SlettNå er jeg halvveis i Jeg er loddrett og skal skrive mer om min leseopplevelse senere.
Link til Iam Vertical (https://annbogle.blogspot.com/2009/03/sylvia-plaths-i-am-vertical.html)
Bare hyggelig, Blir jo engasjert. En kommentar leder til nye tanker.. osv. Helt enig med deg ang lesing. Vi leser med den bakgrunnen vi har og den sinnstemningen vi er i. Og sånn skal det vel være. Om du er dystrere enn meg skal jeg ikke kommentere, det vet jeg ikke.. Jeg er vel både og.
SlettSpent på din leseopplevelse av Jeg er loddrett..
Og takk så mye for link:) Skal lese det når hodet er mer med.. Nå har jeg søkt så mye etter leiligheter i Malaga at et går trill rundt..
Utrolig interessant om Sylvia Plath og tolkning av diktene hennes. Jeg har planer om å lese mer av og om henne. Ellers er jeg litt anonym på bloggkommentering for tida. Får håpe det kan bedre seg, senere!
SvarSlettSå bra at du synes det Åslaug:) Spent på hva du leser av henne:)
SlettEn tid for alt- fint å se deg her:)