Når det er sommer, er det kjekt med noe lettere å lese. Noe som har med sommer å gjøre. Sol, ferie, jordbær. Begge disse bøkene har sommer i seg. Agneta reiser til Frankrike utpå sensommeren, men følelsen av sommer der der hele tiden, helt frem til det nærmer seg jul. Hos Sara i Reiersgårds roman er på sommerferie med familien før den dagen i mars da hele Norge stenger ned og hun også, på et vis. Begge bøkene handler om samliv, ekteskap, midtlivskriser, men de utspiller seg på forskjellig vis.
Det er på tide at jeg skriver litt om min siste reise til Rhodos, selv om mange av dere har sett bilder både på facebook og intstagram. Å lage egne blogginnlegg er noe spesielt. De forsvinner ikke, de blir i arkivet mitt og er lett å søke opp. Jeg reiste nedover 31.mai, fra en periode med skikkelig møkkavær i Trondheim. Surt og kaldt i lengre tid, så gjett om jeg gledet meg til å komme frem til varmen.
Synnøve Skåksrud hadde en stund drømt om å gå pilgrimsveien til Roma fra Norge, nærmere bestemt Bærum. Hun hadde vært på søken en stund og nærmet seg pensjonsalder. Som sykepleier kunne hun gå av med tidlig pensjon. 65 år, tror jeg hu skrev. Hun møtte mye motbør da hun fortalte folk om drømmen sin, kun negative uttalelser, som greier du dette, med den helsa, alene? det er farlig og så videre. Hun var langt i fra i toppform. På retreat flere sommere i Danmark, fikk hun den bekreftelsen hun trengte, og fikk mot til å gjennomføre sin drøm å vandre den lange veien. Det ble fem måneders vandring og bok, hvor hun forteller om reisen.
For to-tre uker siden leste jeg denne fine boka; Egne steder av Kristin Valla. Kristin gikk med en drøm å ha et eget sted for seg selv hvor hun kunne skrive. Etter de første bøkene, fikk hun familie og en god jobb, men romanskrivingen ble det liksom ikke tid og rom til. Inspirert av blant annet Virginia Woolf sitt essay Et eget rom, begynte hun å lete etter sitt eget sted.
Alle de gode anmeldelsene. Jeg forventet mye. Jeg har likt bøkene til Ørstavik, men var litt lunken til Ti Amo, den forrige. I bli hos meg skriver hun også om det samme kjærlighetsforholdet, men nå er han død. Han lå for døden i Ti amo, som jeg husker, men ville ikke ha noe snakk om det. I avisene har vi lest om kjærestens dødsfall, kreften, sorgen, og i denne boka skriver hun nakent om det, hvordan det var, hvordan de hadde det, og hvordan hun gikk inn i et nytt forhold, at hun tok MDMA som psykedelisk terapi, noe avisene har slått voldsomt opp, sensajonelt , ja du vet.. Men det har i grunn ikke så mye plass i boka.
Den første boka i serien om Lars Lukassen var en knallgod debut. Jeg var naturlig nok spent på andreboka til Ellen G. Simensen. Omsider kom den i hus og den rakk ikke å vente lenge på å bli lest, Det var den krimboka som skrek mest etter å bli med til Rhodos siste uke. Jeg skulle bare ha med en krimroman denne gang. Og den leste jeg ferdig på flyet hjem i går. En perfekt reisekrim. Jeg satt med nesa i boka på flyplassen og i flysetet. Interessant, fengende, lettlest, aktuell og spennende.
.jpeg)