Sider

Bøker lest til BBP 2014

søndag 24. mars 2024

Sorgsankeren av Heine Bakkeid. Spinnvilt mørke .

 Thorkild Aske er antihelten i Heine Bakkeids kritikerroste krimserie. Aske er en pillemisbrukende ekspolitimann som ønsker å dø, men aldri får det til. I den siste boka i serien henger livet hans i en tynn tråd. Forfatteren ønsker visst også livet av ham. Oppdraget Aske får i denne boka, er av det heller tvilsomme slaget, men har han noe valg?


Forlaget om boka:
VINNER AV RIVERTONPRISEN 2021

Sorgsankeren er Heine Bakkeids femte krimroman i den kritikerroste serien om Thorkild Aske.

Thorkild Aske blir oppsøkt på hybelen sin av en gammel fiende, en mann som allerede har prøvd å drepe ham to ganger. Mannen forteller at han har fått i oppdrag å drepe fire mennesker på under en uke, ellers dør hans kidnappede åtte år gamle nevø. Nå trenger han Askes hjelp til å fullføre jobben.



Denne mannen er Kurt Vinje, en leiemorder, som også er ekspolitimann. Han er ikke den eneste , sammen med Thorkild Aske, som er ekspolitimann i denne boka. Innenfor lås og slå, sitter Eivind Skeie, Askes tidligere sjef . Aske og Vinje er grunnen til at Skeie ble tatt for besittelse av barneporno og deltagelse i et stort nettverk, og buret inne. Skeie venter på rettsaken. Vinje er et kronvitne. Skeies advokat gjør alt han kan for å få Skeie fri, men blir selv innviklet i noe han ikke helt hadde forutsett.

Aske har det i utgangspunktet jævlig. Ikke noe nytt, men nå er det skikkelig alvor. Han sitter i dyp skitt, da han blir mer eller mindre tvunget til å bli med Kurt på det sinnsyke oppdraget. I tillegg er psykiatervenn Ulf på ferie og Aske må ha stadig mer påfyll av benzo, ketamin, ritalin og hva det måtte være. Men han har empati med at en liten gutt er i stor fare, og vil hjelpe Kurt med å få tilbake gutten i live. 

Boka starter med en samtale hos psykiater, men det er ikke Aske, men en jeg-person som vi følger gjennom boka i små drypp. Jeg skjønner at vedkommende har noe med saken å gjøre, men det tar litt tid før jeg skjønner hvilken. Det handler om en gjentakelsesdrøm om en jente hen ser utenfor en barnehage. 

Denne jenta kan knyttes til en forsvinningssak noen få år tilbake, men sikkert er det ikke. I alle fall så får Aske og Vinje beskjed fra personen som ga Kurt oppdraget om at han tok ei jente for tre år siden, og han streamet hva han gjorde med henne. Det er tung og mørk tematikk. Imidlertid er plottet i seg selv med den grusomme oppgaven av det usannsynlige slaget, som jeg slet med å kjøpe i starten av boka. Men etter femti sider, løsnet det og jeg godtok premissene, for å si det sånn. Videre er det fokus på hvordan de gjennomfører oppdraget og forviklingene de møter underveis mens klokka tikker. De har kort tid på hvert oppdrag.

Det jeg liker med Bakkeids bøker er skrivestilen og den mørke rå humoren. Bakkeid skriver fantastisk bra, og dialogene sitter som skudd. Det er noen kostelige scener i denne boka, som jeg humret over. Som når Aske og Vinje rømmer fra en politijakt i byen ikledd klær de fant i garderoben til den eksentriske Ulf. For ikke å bli gjenkjent. Jeg synes jeg ser dem. Forfatteren greier  å skape levende karakterer som man får medfølelse med, selv også en skakkjørt sjel som Thorkild Aske. I Sorgsankeren ble jeg derimot litt sliten av hele greia, og var i grunn glad når boka var ferdig. Ja, boka var kjempespennende og sidene føk avgårde, selv om det var noe ujevnt til tider. Forfatteren fortalte på Lahlums krimfestival at dette er den siste boka i serien om Thorkild Aske, at han selv er sliten av å leve i hodet på denne karakteren. Det kan jeg forstå. 
Helt greit å avslutte med fem bøker i serien, tenker jeg. Jeg er uansett veldig spent på hva Bakkeid kommer med i neste omgang. 

Smakebit fra Sorgsankeren, der Aske er på apoteket for å hente ut medikamenter:

" .... Føkk Frei! Hun er død og kommer ikke tilbake uansett hva jeg gjør. Føkk smertemestring og det ødelagte kinnet mitt, føkk NAV og de jævla utredningene deres, føkk anger og forsoning. Til helvete med alt sammen, trekk unna og bøy dere i støvet, for her kommer pilletoget og dets lokomotivfører Aske, ute på en siste heidrundrende reise før sikringene slås av for godt." (s.22)

Litt senere:

" - Å? Dårlig dag?
- Er de ikke alle det? Jeg forsøkte å le hest, noe som resulterer i at overleppen klistrer seg til fortennene og blir sittende fast selv etter at latteren har dødd ut. " (s.61)

Terningkast 4. 



Andre bøker i serien. Har lest alle, men har blogget om en kun av dem:
Jeg skal savne deg i morgen (2016) #1
Vi skal ikke våkne (2019)  #3
St. Avenger , Aske  (2021) #4



Hans Olav Lahlum bokbader Heine Bakkeid, februar 2023, Lahlums kirmfestival på Lyngørporten hotell.



Fotos: Anita Ness


Heine Bakkeid: Sorgsankeren, 368 s
Aschehoug 2024
Leseeksemplar fra forlaget

6 kommentarer:

  1. Flott omtale Anita, jeg lot meg friste og lastet den ned :) Noterer meg dine små innvendinger, og skal stålsette meg. Ser at jeg ikke har lest St. Avenger men mener å huske at jeg har den i hyllen, så vi får se om den sniker seg innimellom.
    Fortsatt god pre-påske, får ikke håpe du har snødd inne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, spennende Tine. Kan godt tenke meg du kan like denne:) God påske til deg også når den kommer:) PS. snøen smeltet ganske fort..Men meldt en del varierenede vær fremover, så vi får se..

      Slett
  2. Jag har läst en bok av honom, Möt mig i paradis, och den var inte alls min stil. Jag tror jag gav den en svag 3:a. Så det har inte blivit fler av honom. Tur att man kan tycka olika :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, alle bøker kan ikke treffe alle..

      Slett
  3. God omtale, og eg er enig i mesteparten av det du skriv. Sjølv om eg altså konkluderte med ein prikk til på terningen.

    SvarSlett