Deborah Levy har jeg hatt gleden av å følge siden hun kom med sin første roman på norsk. Det var Varm melk i 2017. (se link til omtale nederst i dette innlegget). Det er noe helt spesielt med skrivestilen hennes, og hvordan hun reflekterer om det meste i livet. Litterære referanser er det også en del av i hennes bøker. Så også i den tredje boka i memoarserien hennes, som jeg nettopp har lest. Tilstandsrapport lener seg i stor grad på Virginia Woolfs Eget rom, om å være kvinne og skape seg sitt eget rom, sin egen plass i verden.
Forlaget om boka:
Tilstandsrapport er tredje og avsluttende bok i Deborah Levys memoartrilogi. Selv kaller hun bøkene for «levende selvbiografier», fordi de er skrevet mens handlingen pågår, midt i livet, uten noen form for etterpåklokskap.
Tilstandsrapport handler om hva som kreves for å kunne være kvinne og forfatter, både emosjonelt og økonomisk. Levy nærmer seg seksti år, barna har forlatt redet og skilsmissen ligger bak henne. Med en frihet hun ikke har hatt på lenge, forlater hun sin leilighet i London og reiser ut i verden, til New York, Berlin og Hellas - og til Paris, der hun har fått tilbud om et skriveopphold. Mens hun starter på et nytt kapittel i livet, i en fremmed og delvis møblert leilighet, drømmer hun lengselsfullt om å eie et praktfullt, gammelt hus med granatepletre i hagen.
På ærlig, elegant og humoristisk vis skriver Deborah Levy om dialogen mellom kunsten og livet, og om våre forestillinger om eiendom, eiendeler og verdi. Med utgangspunkt i eget liv og med referanser til litteraturteori og filosofi, inviterer hun leseren til å fundere over kvinners ønske om frihet og behovet for å leve et lidenskapelig liv - hva koster det å skulle bryte med en patriakalsk kulturs forventinger om hva en kvinne skal være?
Med tydelige paralleller til Virginia Woolfs A Room of One's Own, handler Tilstandsrapport om sitt eget hjem: Den handler om å skape en egen plass i verden - og om å skape et hjem i seg selv.
Tilstandsrapport handler om hva som kreves for å kunne være kvinne og forfatter, både emosjonelt og økonomisk. Levy nærmer seg seksti år, barna har forlatt redet og skilsmissen ligger bak henne. Med en frihet hun ikke har hatt på lenge, forlater hun sin leilighet i London og reiser ut i verden, til New York, Berlin og Hellas - og til Paris, der hun har fått tilbud om et skriveopphold. Mens hun starter på et nytt kapittel i livet, i en fremmed og delvis møblert leilighet, drømmer hun lengselsfullt om å eie et praktfullt, gammelt hus med granatepletre i hagen.
På ærlig, elegant og humoristisk vis skriver Deborah Levy om dialogen mellom kunsten og livet, og om våre forestillinger om eiendom, eiendeler og verdi. Med utgangspunkt i eget liv og med referanser til litteraturteori og filosofi, inviterer hun leseren til å fundere over kvinners ønske om frihet og behovet for å leve et lidenskapelig liv - hva koster det å skulle bryte med en patriakalsk kulturs forventinger om hva en kvinne skal være?
Med tydelige paralleller til Virginia Woolfs A Room of One's Own, handler Tilstandsrapport om sitt eget hjem: Den handler om å skape en egen plass i verden - og om å skape et hjem i seg selv.
Mens de to første bøkene i trilogien , Sånt jeg ikke vil vite og Livets omkostninger dreide seg mer om ekteskapet , skilsmisse og oppveksten med de to døtrene, er Deborah i denne boka mer opptatt av å bli 60 år, hvordan hun skal bo, hvor hun skal bo, hvor hun skal skrive, huset hun drømmer om som hun samler ting til, om døtrene som har blitt voksne og flyttet ut. Om at mor-barn-relasjonene er endret. Nå kommer de på besøk, hvor enn hun er i verden. Deborah bor i en liten leilighet i London, i ei slitt blokk. Hun leier seg et skjul som hun kan skrive i. Det forrige skjulet ble sagt opp, så hun driver og innreder et nytt. Skrivemaskin, bøker og annet hun trenger å ha rundt seg. I denne boka forteller hun også om at hun har fått et studiestipend og må reise til Paris for å bruke det. Vi veksler mellom London, Paris, Berlin og Hydra i Hellas i denne boka. Overalt tenker hun på hvor og hvordan hun vil bo. Hun har også en beste mannlig venn som hun ofte får besøk av. Han er gift, men ekteskapet er ikke helt tilfredstillende. Han og kona og en annen venninne blir også karakterer i fortellingen. Han og Deborah kan snakke om det meste, blant annen om det å være alene. Deborah ser ikke for seg et annet liv enn å være alene, så lenge hun skriver. Hun skriver om natta. Hun har sine rutiner og døgnrytme. Men vil hun egentlig være helt alene, lurer vennen på. Deborah går i seg selv og kjenner etter. Boka er full av slike refleksjoner, om å være aleneboende kvinne, om å skrive, om å nærme seg 60 år, om hvordan hun skal feire bursdagen. Og om tidligere forhold hun har hatt, om reiser, om Leonard Cohen og Marianne på Hydra, og om drømmehuset, leiligheten , leiligheter. Hun innreder sitt imaginære hus med ting hun stadig kjøper. Hvor huset skal ligge, vet hun enda ikke. Ei heller om det blir en realitet en dag.
Som alltid er bøkene til Deborah Levy en fryd å lese. Jeg liker både romanene og disse memoarbøkene veldig godt. Levende selvbiografier som de også kalles.
Deilige bøker å lese om sommeren. Det napper også i reisefoten av å lese bøkene hennes. Og som godt voksen dame selv, er det fint å lese om hennes betraktninger.
Anbefales varmt .
Mine innlegg om andre av Levys bøker:
Livets omkostninger 2022
Deborah Levy: Tilstandsrapport, 244 s
Solum Bokvennen 2024
Leseeksemplar fra forlaget
Bare skumlest siden denne ligger klar, det vil si at jeg må lese de to første først. Har lest den første men skrev ikke om den og derfor får den en liten gjennomlesing.
SvarSlettVi har fulgt henne like lenge kan det se ut til, og du vet at jeg også er fan av bøkene hennes.
Hun har noe helt eget som man ikke ser alle steder.
Høres bra ut at "den lener seg" på Woolfs "Eget rom", så jeg blir ikke overrasket om også disse faller i smak hos meg òg.
Ha en fin ettermiddag / kveld, Anita :_)
Ja, denne kan du bare glede deg til, og de to andre også selvfølgelig:)
SlettTakk, det samme til deg Beathe:)