Jeg har lest en bok tidligere av Rosanna Ley, som heter Appelsinlunden. Jeg kjøpte den fordi den hadde handling fra Sevilla før en reise til Malaga, og synes dette var en bok som passet fint å lese der. Jeg likte boka. Gleden var stor da Ley kom med en ny bok på norsk fra Venezia, Praha og Lisboa i sommer. Jeg elsker å lese bøker fra slike byer og land. Jeg har vært i alle de tre byene, og lot meg sluke inn enda en gang. At det også er hovedhandling fra England, - Dorset, Cornwall og London la heller ingen demper på lesingen, heller ikke at boka var krydret med spenning og mystikk, og bygd opp med cliffhangere når kapitlene vekslet mellom hovedpersonene. Dette var en deilig bok å drømme seg bort i. Les mer om boka under her.
Boka veksler mellom søstrene Joanna og Harriet som fortellerstemmer, samt Nicholas som kommer inn i bildet litt senere i boka. Joanna er gift med Martin i London, og hun jobber som reiseskribent. Han innrømmer utroskap og hun reiser hjem på gården der hun vokste opp i Dorset. Hennes søster og hennes mor bor på gården. Harriet har tatt på seg ansvaret for både gårdsdriften og mora, og holder på å slite seg ut . Økonomien er trang og hun tar på seg sekretæroppdrag og driver kafe for å få endene til å møtes.
Hun ønsker heller ingen hjelp fra Joanna, og er småspydig og bitter på henne da hun kommer hjem. Det er også tydelig at hun er sjalu fordi mora favoriserer Joanna og alltid har gjort det. Harriet var mer sin fars datter. Faren døde for noen år sine og de savner han veldig.
Da Joanna kom hjem finner hun noen gamle brev på loftet, som er skrevet av en ukjent maler. De er signert Emmy. Det er kjærlighetsbrev skrevet til en Rufus, som Joanna finner ut at er en eldre slektning av henne. Joanne begynner å dykke i deres historie, noe som fører henne til Venezia, Praha og Lisboa. Emmy har malt bilder av broer herfra. Joanna blir dypt fascinert av Emmy og vil vite mest mulig om den unge maleren.
Gjennom jobben laget hun en reisebrosjyre fra Venezia. Litt senere, plukker en annen brite; Nicholas opp denne brosjyren. Han blir nysgjerrig og bestemmer seg for å ta den brovandringen hun har beskrevet. Nicholas likte brosjyren og det hun har skrevet i den så godt at han sender henne en mail.
Neste stopp for Joanna er Lisboa.
I mellomtiden er hun på gården for å finne ut hva hun vil videre i forholdet til Martin, samt at hun drar en tur til London for å snakke med både han og redaktøren sin.
Med Harriet går det sin tralt. Hun begynner å date på Noen som passer for meg, når hun ikke passer gården og sin mor som gjør en del merkelige ting.
På nabogården bor Owen som også har en rolle i fortellingen. Samt en mystisk mann som spionerer på Harriet, noe som gjør henne både engstelig og sint.
Joanna opplever noen mystiske episoder på sine reiser knyttet til broene, Emmy og Rufus. Det er ganske subtilt vevd inn i historien, noe jeg likte godt. Det er mye som skjer i denne romanen på flere plan, og det er vanskelig å stoppe å lese når man først er i siget.
De tre broene er en godt snekret historie som jeg likte godt. En deilig roman, som jeg er sikker på slår an for deg som vil ha en oppslukende feriebok, eller bare en god bok å lese på sofaen. At det er en god bok å drømme seg bort i, er det ingen tvil om. Reisesyk ble jeg også. England frister igjen, der er det lenge siden jeg har vært. Men også en tur til byene med de tre broene , er heller ikke å forakte. I mellomtiden får jeg reise i bøkene.
Anbefales varmt!
Rosanna Ley: De tre broene, 432 s
Cappelen Damm 2024
Leseeksemplar fra forlaget
Ja,det er godt man kan reise litt i bøkene òg! Denne høres fin ut og jeg ser de har den på Bookbites (glemte å se om den var ledig) så jeg skal notere meg den. Ikke lest noe av denne forfatteren før, og innimellom er det fint med oppslukende bøker som dette.
SvarSlettIkke sant:) Ja, denne var fin , som lett underholdningsroman med innhold. Kos deg Beathe:)
SlettJeg leser litt heftige romaner for tiden, og kjenner at denne du anbefaler her, kunne vært en fin liten pausebok :)
SvarSlettTakk for supert lesetips Anita, jeg er nummer 11 i køen!
Man trenger variasjon, det er sikkert:) Dette er absolutt en fin pausebok, som jeg håper du også liker:)
Slett