Oppsummering november -15

Årets mørkeste måned (ja, for desember har mye ekstra lys i gater og vinduer) er straks over. Jeg har lest mye, har faktisk slått leserekord. Mye fordi det har vært en rolig måned, og jeg har hatt lite energi til så mye annet, og at jeg har kombinert lyd, eBokBib på mobil, papirbøker og variert. Jeg fikk startet på en murstein, Ketil Bjørnstads Sekstitallet, men ellers er vel de fleste bøkene  på 200-300 sider. Noen litt under, noen litt over. Det har blitt lest mye norsk, men nå ser jeg en ende på bunken, så vi kommer nok i havn før året er omme. Kanskje. Her kommer månedens oppsummering:

Havboka av Morten A. Strøksnes - Fabelaktig!

" Tre og en halv milliard år skulle det ta fra det første primitive livet utviklet seg i havet, til Hugo Aasjord ringte meg en sen lørdagskveld i juli mens jeg var i et livlig middagsselskap i Oslo sentrum."

Slik starter Morten A. Strøksnes nye bok Havboka eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider. Og hvilken bok!

7 norske 2015-bøker, enda et samleinnlegg (Eikemo, Emanuelsen, Stranger, Hegazi Høyer, Wiik, Askildsen, Namløs&McMenanin)

Bøker leses i rekordfart, i papir, på mobil, på lydbok, hentes på biblioteket, ramler i postkassa, i epost-boksen. Jeg hadde ingen planer om å gjenta fjorårets maratonlesing av norske bøker frem mot Bokbloggerprisnominering, men nå er jeg midt i det likevel. Så mange bøker, så mange fristelser, en basill har bitt meg. Mye midt på treet, godt nok, er pløyet gjennom, men lite gull. Blant disse 7 bøkene er det minst et gull, i tillegg til Islandboka til Mimir Kristjansson som jeg skrev om i går. La meg begynne med gullet, først som sist:

Frihet, likhet, Island av Mimir Kristjansson - en bokanbefaling!

Jeg er ikke helt i modus for å skrive grundige bokanmeldelser for tiden, men ønsker likevel å komme med en anbefaling av de bøkene jeg har lest og likt, og noen kortere vurderinger i samleinnlegg av andre. Det kommer senere..  I går leste jeg ferdig Mimir Kristjanssons eminente reiseskildring fra Island. Den må dere bare få med dere, både bokbloggere som skal nominere og andre som liker å lese om andre land.

Politikk i litteraturen. Godt og interessant arrangement i Litteraturhuset i Trondheim

Lørdag 14.november ( i går) arrangerte Litteraturhuset i Trondheim en forfattersamtale med tema Politikken og Litteraturen. Prosjektleder Trond Åm fortalte at bakgrunn for arrangementet var en kommentar forfatter Mimir Kristiansson skrev i Klassekampen om at det det var for mye navlebeskuende samtidslitteratur, at flere forfattere bør skrive politisk engasjerte bøker. Simon Stranger har skrevet flere bøker med politisk budskap. Erlend Loe kan oppleves som en  upolitisk, ironisk forfatter, men er han egentlig det? Disse tre forfatterene møttes til en interessant samtale for en fullsatt sal i Dokkhuset.

 Simon Stranger leser teksten han skrev som ble delt i mangfold på sosiale medier etter nattens terrorangrep i Paris. Fv: Trond Åm, Mimir Kristiansson, Simon Stranger, Erlend Loe.

4 norske bøker 2015: Naturhistorie, Liljekonvallpiken, Samtaler med onkel Nica og tante Viola, Lev vel, alle.

Det er knapt to måneder igjen til vi bokbloggere skal nominere norske bøker til Bokbloggerprisen 2015, og det leses på høygir. Derfor må jeg innimellom ty til noen samleinnlegg for å få lest alt jeg vil og skrevet om det. I dag får du en kort omtale og vurdering av fire norske bøker. De handler om mor-barn-relasjoner, om mann-kvinne-relasjoner, om å reise bort, om natur. Blant dem finnes garantert minst en roman jeg kommer til å nominere.

LANZAROTE 3- rundtur til bodegaes, kaktushagen, grotten, Teguise mm

November. Nå er det på tide å reise til varmere strøk igjen. Med mer lys og mer varme for kropp og sjel. Hva er vel bedre enn Lanzarote i november? I dag skal du få være med på en liten rundtur. Tidligere har vi vært i vulkanen Timanfaya, hovedstaden Arrecife, samt vandret rundt på Playa Blanca. I dag skal vi innom et par vingårder, en liten vakker landsby, kaktushagen, en borg med praktfull utsikt og en grotte.

El Grifo vingård

Sjarmen med tarmen av Giulia Enders

Sjarmen med tarmen har vært og er en bestselger både her hjemme og ute. Den tyske legen og forskeren Giulia Enders har skrevet en utrolig interessant og morsom bok (ja, tro det) om tarmsystemet og hvordan det henger sammen med vårt velvære, helsa, immunforsvaret, resten av kroppen med mer.

Historia om de nye namnet av Elena Ferrante

Bok nummer to av Napolikvartetten er her, lest og likt over det ganske land. Lila og Elena, venninnene fra Mi brilljante venninne er også i sentrum her. De er ungdommer, unge voksne. Lila er gift og Elena studerer. Også denne boka gir oss et grundig studium i et særdeles tett vennskap på godt og vondt.

Gratulerer til de nominerte til Brageprisen. Spesielt til krimkongene Granhus, Lenth, Nesbø og Dahl!

Jeg må si det er ekstra gledelig at årets åpen klasse i Brageprisen vies krim, som ellers får en stemoderlig behandling i bokprisverdenen. Da med unntak av Rivertonprisen selvfølgelig, som  er krimmens egen pris, og Bokhandlerprisen som stemmes fram av ansatte i bokhandlere.  Jeg har lest tre av de nominerte i åpen klasse, og må nok ta for meg nummer fire også. Jeg leste også på facebook at noen påpekte at klassen var meget mannsdominert, og det er jo sant. Selv om disse fire krimkongene er dyktige og fortjener sin nominasjon, så finnes det nok også like gode dronninger der ute, som feks Sidsel Dalen. Hennes siste thriller; Nødhjelp hadde etter min mening også vært en nominasjon verdig. Jeg bare nevner det...

Uglen av Samuel Bjørk - høyspent krim, dog med noe skurr i maskineriet

Jeg kastet meg over Samuel Bjørks andre bok i går kveld, og leste den ferdig i ett strekk i dag.  Uglen er sikkert like spennende som Det henger en engel alene i skogen, men heldigvis ikke så detaljert i blodige og brutale voldsskildringer. Men det er mye sykt her, syke folk som gjør syke ting. Som spenningsunderholdning duger det godt, selv om jeg kjedet meg litt over en del skurr og klisjebruk.

Erlend Loes trilogi om Doppler- morsomt, engasjerende, absurd, men alvorlig likevel

Da Slutten på verden slik vi kjenner den kom tidigere i høst, tenkte jeg at den måtte jeg lese. Særlig etter å ha hørt Erlend Loe snakke om boka under litterær hagefest i Adrianstua i august. Men jeg måtte jo lese Doppler først kanskje. Og tvert jeg var i gang med den, snappet jeg opp i en facebookdiskusjon oss bloggere imellom at det er enda en bok om Doppler, Volvo Lastvagnar. Oj, da måtte jeg dra på biblioteket å få tak i den også. Denne uka har jeg altså brukt på å lese hele trilogien, på rappen. Og det har det vært verdt, for all del. Loes romaner om Andreas Doppler, den flinke familiemannen som har alt, men får nok og flytter ut i skogen og blir venn med en elg, er fornøyelig lesing, et friskt pust i norsk samtidslitteratur.