Oppsummering april- 17

Enda en måned er over. April. Lunefulle april, med vår, vinter, regn, vind, snø, hagl, sol, frost, varme, sprett på trærne, hestehov. Her i Trøndelag har vi visstnok hatt den kaldeste april på 88 år. Men mars var varmere enn normalt. Nå stiger atter temperaturen, mer sol, mer varme. Vi trenger det. Er det rart vi er opptatt av været her i landet? Tenk at jeg skulle skrive om det når jeg skal oppsummere lesemåneden april. Men ja, jeg har faktisk lest en del også. Og sett noen filmer og serier basert på bøker. Og så har det jo vært påske.

(Har lest alle unntatt Atwood, og er i gang med Han Kang)

Alt er så nær meg av Klaus Hagerup. Om mora Inger, Moshonistas biografisirkel april -17

Mens reinflokken flytter seg minutt for minutt på NRK, sitter jeg her minutt for minutt og orker egentlig ingenting. Hadde tenkt å se The Handmaid`s tale som har premiere på HBO i dag, men de ligger etter på Get så da må jeg nok vente til i morra.  Da får jeg vel heller skrive dette blogginnlegget, før jeg glemmer boka helt. Er på etterskudd i biografisirkelen, men det er fordi sjefen ga oss lenger frist og da glapp det gitt,  fordi jeg begynte å lese masse påskekrim istedet. Faktum er at jeg fortsatt har lyst til å lese påskekrim, men nå skal jeg disiplinere meg. Selv om innlegget denne gangen blir mer ustrukturert, kanskje kortere og uhemmet.

Avgrunnsblikk av Jørgen Brekke. Helstøpt ny krim om Odd Singsaker.

I dag er det Verdens bokdag, og jeg vier den til bøkenes verden. Jeg har lest ferdig en bok, og skal blogge om den, samt Brekkes siste krim om Odd Singsaker, som jeg har vært så heldig å motta et forhåndseksemplar av. Avgrunnsblikk leste jeg ferdig i går. Jørgen Brekke er en av de krimforfatterne her til lands jeg setter aller størst pris på. Han svikter ikke denne gangen heller.

Selfies av Jussi Adler-Olsen. Over alle støvleskaft!

Det er en begivenhet når Jussi kommer med en ny Avdeling Q-bok. Selfies er den syvende i rekken om Carl, Assad og Rose, og resten av gjengen i Politigården i København. Jeg har likt alle bøkene veldig godt, men nå synes jeg det ble vel mye på en gang, og jeg greier ikke å ta boka helt seriøst. Selfies er mer morsom, nesten litt latterlig, enn krimspennende. Selv om den ikke er dårlig per se.

Det blå barnet av Eirik Husby Sæther. Interessant nytt kriminelt bekjentskap.

Eirik Husby Sæther er en av de unge nye krimstemmene som har kommet på banen de siste årene, uten at jeg har fått lest noe av ham før nå. Jeg la merke til Lobotomisten og Heksedoktoren da de kom, men jeg hørte folk sa de var så fæle at jeg valgte å stå over. De to siste bøkene hans derimot skal være noe annerledes. Jeg har nå lest Det blå barnet, en historie fra det gamle og nye Oslo med etterforsker Mikael Wulff.

Forliset av Frode Granhus. Holder fortsatt koken!

Frode Granhus er ute med sin 7. kriminalroman fra Lofoten og Bodøområdet. Jeg har lest fem av dem som alle er med etterforsker Rino Carlsen. Forliset er en kald uhyggelig historie på flere måter. Ikke heseblesende, kanskje noe mer neddempet enn flere av de andre, men uansett med et godt driv. Absolutt en god påskekrim som jeg koste meg meg.

Svarthuset av Peter May. Kvalitetskrim på det beste!

Jeg husker jeg leste for et par år siden at noen svenske bloggere var så førtjust over Lewis-trilogien til Peter May. Jeg har selv vært på Isle of Lewis i Ytre Hebridene, noe som gjorde meg ekstra interessert. Jeg har gode minner derfra, fra en to ukers rundreise i England, Irland og Skotland. Turen til Lewis var et av høydepunktene. Vi tok ferga fra Ullapool utover i strålende sol, tre timer etter gikk vi i land i Stornoway. Det var mørkt, stjerneklart, månelys som tittet frem nå og da, og vi benyttet anledningen og tok en kjøretur ut til Callanish, de stående steinene, formet som et keltisk kors. En hilsen fra fortiden, mystiske minner som de britiske øyene har så mye av. Også her på den ytterste ø i Skottland.
Men over til Svarthuset. I Peter Mays bok skildres mye mørkere krefter og været på sitt mest ubarmhjertige.

Menn som hater ulver av Lars Lenth. Frisk, fornøyelig og spennende krim om ulvestriden.

Lars Lenth har skrevet flere bøker, derav flere kritikerroste og bestselgende romaner som Den norske pasienten og Brødrene Vega. Jeg leste Brødrene Vega (en forrykende vill thriller om oppdrettsnæringen) i 2015, og så frem til en ny bok av forfatteren. Det ble et gledelig gjensyn med den slitne advokaten Leo Vangen og hans venn; utskuddet Rino Gulliksen. I Menn som hater ulver er det ulvestriden i Østerdalen og menneskene som står midt i den som får gjennomgå.

I Djevelens klør av Jan Boris Stene. Klassisk retrokrim som passer fint til påske!

Trondheimslegen og forfatteren Jan Boris Stene er ute med sin andre krim om radarparet Dr. Wilberg og etterforsker Falkener. Denne gangen er åstedet lagt til gamle Fjeldsæter turisthotell og sanatorium i Bymarka i Trondheim. Atmosfæren er skummel nok med en gammel "Frue" som spøker i gangene, noen blir drept, kaos og uro blant gjestene oppstår naturlig nok, men så veldig spennende blir det nok aldri.

Bøddel av Torgrim Sørnes - samlesing BokBloggerPrisen mars

I mars samleste bokbloggere sakposaboka Bøddel av Torgrim Sørnes. Den kom på kortlista til Bokbloggerprisen, og det betyr at mange bokbloggere har likt den godt. Boka handler om skarpretter Mathias Fliegrenrings liv og tragiske skjebne, og saker han måtte jobbe med.
Boka fenget ikke meg noe særlig.  Jeg synes den var tung å komme gjennom, av flere grunner, selv om jeg også synes den var interessant og lærerik.

Oppsummering mars 2017

Mars har gått i hurtigtogfart. De som har fulgt meg her og der vet at  flytting har tatt mye tid samt at det har vært en travel jobbperiode. Derfor har det ikke vært så mye tid og overskudd til å lese. Hodet må være med. Når kvelden har kommet har det blitt lett sløving foran TV, et kapittel lest på senga og så har vi bikket inn i søvnens landskap. 6 bøker, men også noen litterære arrangement har det blitt. Noe må man jo bare ta seg tid til. Som John Hart for eksempel, Tomas Espedal og Jan Boris Stene. Demian Vitanza som skrev Dette livet eller det neste, en fabelaktig bra bok. Her kommer en kjapp oppsummering:

Tomas Espedal, Henning Bergsvåg i samtale med Trond Åm, leder i litteraturhuset i Trondheim. (foto: Anita Ness) Et av fire litterære arrangementer jeg deltok på i mars.